Bernerløkken
Bernerløkken var opprinnelig husmannsplassen Hegdehaugen under Store Frøen, som også ga strøket sitt navn. Løkkebygningen ligger i Majorstuveien 8, samme sted hvor plassen hadde sitt tun.
Berner
Løkkeeiendommen tilhørte altså ikke opprinnelig bymarka, men var tidliugere landbruksområde. Løkkebygningene ble oppført av første eier, garveren Ole Morten Berner som forpaktet eiendommen i 1775 på en 70 årskontrakt. Eiendommen lå under Store Frøen til 1789 og ble i 1802 formelt fradelt og Berner fikk arvskifteskjøte på eiendommen som utgjorde den delen som lå på nedsiden/vestsiden av veien og som han hadde bebygd. Etter fradelingen ble denne eiendommen kjent under navnet etter den første eieren.
Senere eiere
I årene 1867–1932 tilhørte eiendomen kunstmaleren Amaldus Nielsen, og hans store ateliervinduet er på gavlveggen mot gaten. Nielsens arvinger solgte i 1954 eiendommen til Thor Heyerdahl.
Kommunen overtok eiendommen i 1964 og lokalene var i perioden 1985 til 1996 kontor for Byantikvaren, fra 1996 psykiatrisk dagsenter.
Bygningsmassen
Den eksisterende bygningsmassen ligger Majorstuveien 8 og ble utviklet videre fram til rundt 1800 og framstår idag for en stor del slik det ble i Amaldus Nielsens tid. Eiendommen har hovedbygning, sidebygning, uthus og hage og framstår som et komplett løkkeanlegg fra rundt år 1800, med panelte tømmerhus preget av louis seize-stil. Hovedhuset og det vinkelformete uthuset danner tre vegget i et lukket gårdsrom, mens sidefløyen åpner dette opp mot nordøst.
Adkomsten har granittmurer og port mot Majorstuveien, hvor også den store asken som var et ofte brukt motiv for Amaldus Nielsen står fortsatt. Hagen har gamle frukttrær og enkelte store trær mot sør.
Hovedbygning
Hovedbygning er i to etasjer og logger mot sør. Den står på en grunnmur av fuget naturstein, som er utvendig kalket. Selve bygningen er av tømmer med utvendig stående (vertikalt) rødmalt panel med over- og underliggere. Vendt mot tunet og sidebygningen har bygningen en innebygget svalgang med trapp, med vegger av bindingsverk som også er utvendig panelt. Loftet har vinduer i gavlene, og bygningens vinduer for øvrig er hovedsakelig smårutete tofagsvinduer, men det er litt større vinduer i andre etasje, vendt mot hagen.
Taket er halvvalmet og tekket med rød enkeltkrum tegl.
Sidebygning
Sidebygningen har den samme byggekonstruksjonen som hovedbygningen, med tanke på grunnmur, panelte tømmervegger, tal og vinduer.Men vinduene på bakfasaden har tre fag med tre store vinduer i empire. Sidebygningen har også et utvendig trappeløp langs gavlfasaden med inngangsdør til andre etasje. Denne trappa er åpen, men overdekket av tegltekket pulttak.
Uthus
Uthuset er vinkelformet og er i en etasje. Veggene er av bindingsverk med utvendig malt tømmermannskledning. Den bredeste fløyen har saltak, mens den smalere nordfløyen har pulttak, og begge er tekket med rød enkeltkrum tegl. Alle rommene ligger på rekke og har labankdører mot tunet. På loftet over hver fløy er det et lite saltaksformet arkoppbygg med labankdører mot tunet.
Fredning
Anlegget ble vedtaksfredet 30. januar 1967 av Riksantikvaren i henhold til Bygningsfredningsloven av 1920.
Den østlige delen
Den øvrige delen av eiendommen la på den andre siden av Majorstuveien og gikk fram til Bogstadveien, avgrenset av Gjørstads gate i nordvest og strakte seg nesten til Holmboes gate i sørøst. Den ble 1844 kjøpt av skomakermester Lars Eriksen som etter få år bygde seg hus på løkken, der hvor senere Industrigata 31 kom. Dette huset er senere revet. Eriksen utparsellerte eiendommen fra 1857 til sin død 1880, da var den delt opp i over 30 tomter.
Kilder
- Bernerløkken i Oslo byleksikon
- Bernerløkken på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no