Boligbygging i Grimstad
Boligbygging i Grimstad samler historien om offentlig og privat innsats for å bygge boliger til innbyggerne i Grimstad kommune, i takt med stigende krav og økende folketall.
Bolignød
Det var og er en grunnleggende oppgave for fellesskapet - gjennom offentlige myndigheter - å sørge for innbyggernes primære behov og sikkerhet. Et sted å bo er blant disse.
I 1918 [1] rykket formannskapet i Grimstad ut med en appell om å bidra til å avhjelpe bolignød
Annonsen lød:
"Oprop.
Bolignøden blir stadig mere følelig for vor by. Indtil alle foranstaltninger kan bli virkeliggjort og for om mulig at slippe at maatte gaa til tvungen avstaaelse retter formandskapet herved en indtrængende appel til indbyggernes borgeraand.
Man opfordrer de huseiere som selv disponerer flere leiligheter eller rum passende til beboelse, snarest at stille de rum, som kan undværes til disposition for utleie til bra leieboere, enten direkte eller gjennem kommunen.
Man opfordrer videre de huseiere, som har uindredede bekvemmeligheter eller rum, til ogsaa snarest at henvende sig til ordføreren for gjennem kontrakt med kommunen at faa disse indredet paa kommunens bekostning til bortleie.
Med litt imøtekommenhet vil herved den værste bolignød kunne løses midlertidig ad frivillig vei.
Grimstad formandskap."
Om boligbygging i Fjære kommune - inntil 1971
Høsten 1962 nedsatte formannskapet i Fjære en nemnd som skulle foreslå områder i Fjære som var egnet til boligbygging. Medlemmer var Axel Tønnevold, Harald Henningsen, Peder Holmberg og Harald Jørgensen.[2]
I januar 1969 omtaler lokalavisen satsingen på byggefelt i Haugenesområdet[3]:
"60-70 nye boligtomter på Fevik
Fjære formannskap vil i neste møte få seg forelagt reguleringsplanen for et nytt boligområde beliggende noe øst for Trolldalenområdet på Fevik. Kontorsjef Harald Jørgensen sier på vår forespørsel at det sannsynligvis vil bli 60—80 boligtomter i dette området. Arkitekten er på det nærmeste ferdig med utarbeidelsen av reguleringsplanen, og det er nå bare noen små praktiske detaljer som må ordnes før den kan behandles i formannskapet.
Man har tidligere hatt planer om utbygging av Trolldalen-området, men problemet her har vært de store grunnlagsinvesteringene som må til i forbindelse med kloakkeringen av området. Selve Trolldalen kan ikke utbygges før hovedkloakken er ført så langt at den også dekker den del av området som har fall mot nord.
Det nye området ligger øst for Trolldalen, ved veien til Haugenes, og har fall mot Kvennebekken. Tilretteleggingen av dette området er et ledd i kommunens bestrebelser for å skaffe tomter til folk som vil bygge og bo i Fjære, sier kontorsjefen. Og vi må arbeide på forskjellige steder i kommunen for å kunne dekke etterspørselen. — Denne utbyggingen er også et ledd i det boligprogram som i sin tid ble vedtatt av kommunestyret, sier han. Dette programmet forutsetter at det blir gjort klar 80—90 byggetomter årlig, og utviklingen viser at det er behov for disse tomtene.
Haugenesfeltet på Fevik
Fevik ligger mellom Grimstad og Arendal, et stort arbeidsmarked. På 1960 og 70-tallet opplevde man en sterk befolkningsvekst. Det ble behov for å skaffe tomter til ny boligbygging. Kommunen bestemte å utbygge Haugenesområdet på Espenes.
Se også Haugenes vel (Grimstad).
1971
Høsten 1971 forberedte rådmann Kjell Flaathe loddtrekning over 70 tomter "i Trolldalen/Haugenes byggefelt". Det var 112 søkere som ønsket tomt.[4]
1973
I 1973 kjøpte kommunen arealer i Haugenes av Tom Hiis på Espenes. For ulike deler av gnr 57:127 betalte kommunen henholdsvis 6 kroner og 4 kroner pr m2. Samlet var kjøpesummen kr 73 894,-[5]
1974
I februar 1974 inviterte Fevik vel og Haugenes vel (Grimstad) til stort planmøte på Fevik skole. Teknisk sjef Arne Gunnerud informerte om planene, det ble åpen debatt rundt temaet "Hvordan ønsker vi Fevik/Haugenes-området utbygd?" I debatten var det fokus på industri, boliger, turisme, veisystemet, vann og kloakk, fritidssenter, daghjem og butikk. Gunnerud orienterte også om plan for E 18 gjennom Fevik. De planene som ble presentert på møtet var utarbeidet av firma Viak A/S.[6] Det var godt fremmøte, omkring 120 deltakere. Møtet vedtok flere resolusjoner som uttrykte skepsis mot de framlagte planene.
Hovedpunkt i resolusjoner fra møtet i februar 1974:
- Kommunen bør heller regulere Trollfjell i stedet for Haugenes II.
- Dersom Haugenes II blir regulert, må ikke adkomsten gå gjennom Haugenes I.
- Det bør ikke lages vei fra Haugenes ned mot Randvika.
- Nåværende Trolldalsvein må forbeholdes mye trafikanter.
Haugenes II
I 1975 ville kommunen utvide byggefeltet - og etablere Haugenes II. I april holdes det rettslig skjønn for å fastsette pris på arealene. Kommunen overtok grunn fra seks gårdbrukere og to huseiere[7]:
| Gnr | Eier | Areal (DA) | Ulempeserstatning |
|---|---|---|---|
| 52:5 | Ansgar Nilsen | 12,9 | 10 000 |
| 57:1 | Tom Hiis | 11 | 8 500 |
| 57:3 | Nelly Knutsen | 8,2 | 6 350 |
| 57:5 | Leif Kolstad | 13,4 | 10 400 |
| 57:7 | Torge Flaath | 10,7 | 4 575 |
| 57:11 | Toralf Askeland | 5,9 | 4 575 |
| 53:87 | Finn Løvgren | 1,2 | 46 900 |
| 53:96 | Aud og Harald Johnsen | 0,28 | 6 600 |
| SUM | - | 63,58 | - |
Ved planleggingen av dette feltet regnet kommunen med at Haugenes II ville gi 100 hus i treårsperioden fram til 1976.[8] Feltet favner ca 150 da.[9] Firma Block Watne tilbød seg å regulere feltet mot at 1/3 av husene ble tildelt dem. Dette gikk formannskapet i mot, og ba rådmannen fremme forslag om at en konsulent utarbeidet reguleringsplanen.
1976
Ved reguleringen av Haugenesfeltet ble det satt av en tomt for forretning. Denne var på ca 1200 m2. Høsten 1976 meldte det seg fire søkere til denne: Fevik Shopping, Lindøs Dagligvarer, Bjarne Samuelsen og Sørlandet Samvirkelag.[10]
Høsten 1976 hadde Grimstad en sterk økning i antall igangsatte boligbygg. Dette var et resultat av utbyggingen av "Haugenes II".[11]
1985
I 1984/85 ble det søkt om å fradele tomter for oppføring av hytter i tilknytning til Haugenesfeltet. Bygningsrådet avslo dette med henvisning til Strandplanloven og at området lå mellom byggefeltet og sjøen. Dette var et område man ville regulere til friluftsformål.[12]
1988
I desember 1988 åpnet Laila Nevisdal dagligvareforretning i Haugenes; Haugenes Mat. Denne forretningen var i de samme lokaler som en tidligere forretning. Det var faren, Helge Nevisdal, som eide den nye forretningen.[13] I 1989 var det Mariann Nevisdal som bestyrte forretningen.[14]