Brugata matr.nr. 43 (Oslo)

På 1700- og deler av 1800-tallet var det en tomt som het Storgaden 43 i Brugata. Bygningen her ble imidlertid revet en gang i løpet av siste halvdel av 1800-tallet. Om man undersøker kart over Oslo fra 1860, kan man nemlig se at Storgaden 43 fortsatt står oppført som tomt her, men i kart fra 1900 er tomten borte. Det samme gjelder tomten som lå rett ved siden av, Storgaten 44.[1]

Beskrivelse av tomten i 1766

I 1766 var det Nicolay Hansen Smith som eide denne tomten, og den ble taksert til 1460 riksdaler. Det var tre bygninger på tomten; en hovedbygning, en sidebygning og en bakbygning, alle bygget med lafteverk. Minst ett av byggene var to etasjer høy.[2]

Beskrivelse av tomten i 1797

I 1797 informerer branntaksten om at det nå var Nicolays enke som hadde tatt over tomten, og den ble taksert til 1200 riksdaler.

Det var trolig to bygninger på tomten, hvorav den ene bygningen var delt i fire deler. Hovedbygningen var vendt mot gaten, var laget av lafteverk og var to etasjer høy. Bygningen hadde også takstein og malte planker. I bygningen var det en bjelkekjeler, ett kjøkken med skorstein og bakerovn, seks værelser (hvor av to var malt og betrukne), fire kakkelovner og 12 fag vinduer.

Den andre bygningen på tomten var laget av lafteverk og var en etasje høy. Den var trolig delt i fire deler, og innrettet til både bryggerhus, verksted med skorstein og kakkelovn, boder, fjøs og vedskjul. Bygningen hadde steintak og to fag vinduer vendt mot gården.[3]

Beboere i 1801

I 1801 bodde den 30 år gamle feltberederen Peder Smith her, sammen med sine tjenestefolk; den 39 år gamle svenden Jens Andreasen, den 24 år gamle drengen Frederick Clausen, den 19 år gamle drengen Steengrim Pedersen og den 20 år gamle tjenestepiken Marthe Nielsdatter.[4]

Beskrivelse av tomten i 1819

I branntaksten fra 1819 står det at det var feltbereder Schmidt som eide tomten, og den ble taksert til 1520 spesidaler.

Det var fire bygninger på tomten. Hovedbygningen var bygget med tømmer og planker, den var to etasjer høy, 23 alen lang og 12 alen bred. Under bygningen var det en bjelkekjeller, og ellers var det seks værelser, ett loft, elleve fag vinduer, en svalgang og fem kakkelovner i bygget.

Den andre bygningen befant seg på søndre side av gården, og var bygget av bindingsverk og tømmer. Den var to etasjer høy, 15 alen lang og fire og en halv alen dyp. I underetasjen var det et verksted med kakkelovn, og i overetasjen var det to værelser for oppbevaring. Det var også et portrom i bygningen, vendt mot Vaterlands torg.

Den tredje bygningen var bygget av tømmer, var halvannen etasje høy, 16 alen lang og seks alen bred. I denne bygningen var det en bod, fjøs, kornloft, en gjødselbinge og ett toalett.

Den fjerde bygningen befant seg på vestre side av gården. Denne bygningen var en etasje høy, ni og en halv alen lang og fire og en halv alen bred. Her var det kjøkken med bakerovn, og et loft.

I østre delen av gården var det i tillegg et brenneskur, som var 13 alen lang og fem alen bred.[5]

Kilder

  1. Oslo Byleksikon; oslo.kommune.no (kart)
  2. SAO, Kristiania stiftamt, I/Ia/L0001: Branntakster, 1766-1767, hentet fra Digitalarkivet.no. En transkribert versjon ligger også på databaser.tidvis.no
  3. SAO, Kristiania stiftamt, I/Ia/L0015: Branntakster, 1797, hentet fra Digitalarkivet.no. En transkribert versjon ligger også på databaser.tidvis.no
  4. Storgaden 43 i folketelling 1801 for Kristiania kjøpstad, hentet fra Digitalarkivet.no
  5. SAO, Norges brannkasse, branntakster Oslo, F/Fa/L0007: Branntakstprotokoll, 1819-1827, hentet fra Digitalarkivet.no