Burot i Østfold
Burot er en svært vanlig art med vid utbredelse i Østfold som har hatt en stor framgang i landskap som har gjennomgått en økende urbanisering og hvor åkerarealet har økt betydelig i andre halvdel av 20 århundre. Den er vindspredt med store mengder pollen til ergrelse for pollenallergikere.
| Burot | |
|---|---|
| Artemisia vulgaris L. | |
| Korgplantefamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 22.09.2022 |
| |
| 205 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 2362 av 4680 km-ruter | |
| 4470 av 445013 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1791 |
| Sist funnet: | 2022 |
Hyppighet og utbredelse
Burot er svært vanlig i 5x5 km-ruteskalaen og svært vanlig i 1x1 km-skalaen og er vidt utbredt i Østfold[1][2]. Mest frekvent er den langs kysten, i urbane strøk og i åkerlandskapet. I skogslandskapet er forekommer den mer spredt og da gjerne langs veikanter.
Økologi
Den finnes nærmest overalt hvor natur er endret av mennesker. Den trives på gjerne noe nitrofil pionermark som skrotemark, veikanter, gårdsplasser og i åker/-kanter. Den kan opptre i store mengder på slik mark. Det primære og opprinnelige miljøet for burot er trolig ulike typer havstrender med god nitrogentilgang som f.eks. tangvoller.
Oppdagelseshistorikk
Burot er nevnt av Jacob Nicolai Wilse i 1791 fra Eidsberg[3] i en liste over arter han ikke hadde sett i Spydeberg 1779[4].
Arten ble først samlet i 3.8.1887 av Edvard Ellingsen «Hvaløerne: Spjerø» og 8.8.1887 av Elling Ryan «Huser på Spjærø», begge Hvaler. [siden de kjente hverandre godt så kan det være samtidig og en av etikettene er feiltolket?]
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Robert Collett nevner den som alminnelig fra Hvaler etter en lengre tur i 1865[5]. Kristian Andreassen omtaler utbredelsen i Rakkestad (uten Degernes) i 1964 slik: «Gautestad, Rakkestad og Heia stasjoner, rikelig. Ellers spredt, men på alle kanter av bygda, mest enslige planter på hvert sted»[6]. Sammenligner vi dagens utbredelse og forekomst i Rakkestad, har burot hatt en betydelig ekspansjon fra 1960-tallet og til 2020-tallet både i utbredelse og antall. Ove Arbo Høeg skriver at burot er «påfallende sparsom» i Østfold[7]. Den kraftige veksten av pionermark, hvor eng har blitt til åker, urbanisering, og at den er nitrofil og trives med nitrogennedfall er faktorer som har gitt arten gode betingelser. Det antas at burot har hatt en kraftig økning i hele Østfold i siste halvdel av 1900-tallet i hele Østfold, kanskje med unntak av kysten. Veibygging har gitt arten gode spredningsmuligheter videre inn i skoglandskapet hvor den tidligere trolig ikke fantes.
I Bohuslän så fant man burot på 2000-tallet i langt flere 5x5 km-ruter enn fra 1940-50-tallet en parallell utvikling som i Østfold.
Forvaltningsstatus
Arten regnes som spontan og livskraftig (LC) i Norge[8], og det samme gjelder for Østfold pga. artens store fremgang de siste tiårene.
Kommentarer
Er det tidligere feilangivelser som er verdt å nevne? Feilangivelser i Artskart som er mer eller mindre umulig å fjerne. Sees feil i Artskart bør kilden eller dataeier av aktuelt datasett kontaktes og be om rettelser.
Kilder og litteratur
- ↑ Artsdatabanken. Burot i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Østfold botaniske forening. Burot i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1791. Reise-Iagttagelser i nogle af de nordiske Lande, med Hensigt til Folkenes og Landenes Kundskab. Anden deel. Først udgivne paa Tydsk i det Bernoulliske Verk: Samlung kurzer Reisebeschreibungen. - S. Poulsens Forlag, København. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588 s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - Blyttia 22 (1): 1-24.
- ↑ Høeg, Ove Arbo 1976. Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. - Universitetsforlaget, Oslo. 751 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av burot Artemisia vulgaris for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.