lokalhistoriewiki.no

Cathrine Hambro (1890–1979)

Angelique Cathrine Hambro (født 17. februar 1890 i Bergen, død 29. oktober 1979 i Oslo) var lege og spesialist i lungesykdommer. Hun hadde privat spesialistpraksis i Ålesund, Bergen, Fåberg, Aker og Oslo.

Cathrine Hambro.
Foto: Hentet fra Norges leger (1978).

Foreldrene var kvinnesaksforkjemper Nicoline Christine, født Harbitz (1861–1926), og skolebestyrer Edvard Isak Hambro (1847–1909). Cathrine hadde tre eldre søsken: Elise, som ble rektor, Carl Joachim, mest kjent som stortingspresident, og Astrid, som ble lærer. Familien bodde i Muségaten, som nå er en del av Rådstuplass.

Legegjerning i inn- og utland

I folketellingen for 1910 er Hambro oppført som stud. filol., mens hun i 1912 er stud. med. Hun var ferdig lege i 1917 og ble spesialist i lungesykdommer seks år senere. I folketellingen for 1920 hadde hun legepraksis ved Mesnalien kursted i Ringsaker. Senere hadde hun privat spesialistpraksis i Ålesund, Bergen, Fåberg, Aker og Oslo.

I 1960 solgte hun praksisen og dro til Korea, der hun først jobbet på Norsk Koreaforenings barnesykehus. Senere fikk hun bygd et sykehjem for tuberkuløse i Korea, etter en privat innsamlingsturné i hjemlandet. Hun arbeidet også for syke og hjemløse i Formosa (Taiwan).

Organisasjonsliv og politisk virke

Hambro var lokalpolitiker for Høyre, og senere for Kristelig folkeparti, og satt i Bergen og Oslo bystyrer og Aker herredsstyre.

I 1934 ble Hambro introdusert for Oxfordbevegelsen, som Helje Kringlebotn Sødal har kalt "Frelsesarmeen for overklassen".[1] Både Cathrine og broren Carl Joachim var aktive i bevegelsen.

Hambro var også medlem av Norges Yrkeskvinners Landsforbund, der hun var formann mellom 1934 og 1936.

Utgivelser

Fotnoter

  1. ↑ Sødal: 15

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Cathrine_Hambro_(1890–1979)&oldid=1817803»