Christen Heiberg (1799–1872)
Christen Heiberg (født 28. november 1799 i Bergen, død 18. mars 1872) var lege og kirurg, professor i medisin ved universitetet i Christiania, overlege ved Rikshospitalet, og den som innførte studiet av øyesykdommer som eget fag i medisinstudiet her i landet.
Familie
Christen Heiberg var sønn av skipskaptein Christopher Heiberg (1767–1811) og Margrethe Heide Fritzner (1772–1816), og ble gift i 1825 med Johanne Marie Wilhelmine Alida (1803-1869). Han var far til lege og professor i patologisk anatomi, Hjalmar Heiberg (1837–1897), farfar til maler og billedhugger Jean Heiberg (1884–1976) og farbror til forretningsmannen Axel Heiberg (1848–1932).
Liv og virke
Christen Heibergs mistet begge foreldrene tidlig, og han måtte derfor bidra til familien ved å undervise andre barn. Også medisinstudiene finansierte han ved undervisningsarbeid, og han tok medisinsk embetseksamen i 1822. I 1823 reiste han til kontinentet for å studere kirurgi og øyesykdommer, med finansiell støtte fra velhavende bergensborgere.
Etter et mellomspill som lege hjemme i Bergen, ble Christen Heiberg i 1826 ansatt som lege ved det Rikshospitalet i Christiania, som da var nyåpnet. Da hadde han allerede vakt oppsikt i legekretser for sin øyekirurgi.
I 1828 ble Heiberg ansatt lektor i medisin ved universitetet ved siden av stillingen ved Rikshospitalet. Han var den første ved fakultetet som ga klinisk undervisning i kirurgi. Heiberg tok doktorgraden i 1830 på en øyekirurgisk avhandling, og i 1836 overtok han professoratet i kirurgi etter M. A. Thulstrup. Samtidig ble han overlege på Rikshospitalet.
I 1833 var Heiberg blant stifterne av Christiania Lægeforening, senere kalt Det norske medicinske Selskab.
Heiberg var eier av en bygård på hjørnet av Rosenkrantz' gate og Karl Johans gate, Heiberggården, som senere inngikk i Grand Hotel. Fredrik Glad Balchen drev fra 1848 til 1851 sin døveskole her (senere flyttet til Schafteløkken på Frogner). Heiberg organiserte også kjøpet av tomten der den nye stortingsbygningen ble bygget.
Heiberg ble ridder av St. Olavs Orden i 1853 og kommandør i 1866.
Ettermæle
_gravminne.jpg)
I sin artikkel om Christen Heiberg i Norsk biografisk leksikon, beskriver Jan Grande ham slik (utdrag):
| Heiberg inntok bemerkelsesverdig raskt en lederrolle blant hovedstadens medisinere, både gjennom sin aktivitet i foreningslivet og som en anfører for den nye generasjon som skulle fremme en “positiv”, erfaringsbasert og nyttig vitenskap. | ||
Christen Heiberg er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Professor er benyttet på gravminnet.