Diskografi

Diskografi er en systematisk, ofte kronologisk framstilling av plateinnspillinger (og av og til andre typer av fonogrammer, for eksempel fonografsylindere). En diskografi kan eksempelvis omfatte innspillinger av en bestemt artist, innen en bestemt musikalsk sjanger, et bestemt plateselskap eller en bestemt platetype (for eksempel 78-plater).

En meget ambisiøs variant er såkalte «nasjonaldiskografier» som omfatter samtlige plateinnspillinger fra et bestemt land. I Norge er ansvaret for å føre en slik nasjonaldiskografi lagt til Nasjonalbiblioteket, som har den med som en del av nasjonalbibliografien. Det mest ambisiøse prosjekter som er kjent, er det amerikanske DAHR, som per januar 2021 hadde dokumentert over 327 000 matrisenummer fra amerikanskproduserte skjellakkinnspillinger.

Diskografi som sjanger begynte å utvikle seg i 1920- og 1930-årene innen den tidlige jazzforskningen. Mens det tidligere var særlig samlere og musikkentusiaster som førte diskografier, har sjangeren i senere år blitt stadig viktigere innen bibliografisk forskning. De eldste diskografiene fokuserte sterkt på matrisenummer, en identifikator som ble inngravert på matrisen - det vil si den opprinnelige innspillinga. Dette fungerte bra så lenge utgangspunktet var voksmatriser, som så kunne brukes til å produsere skjellakkplater. Fra 1950-åra ble lydbånd vanlig, og det er da ofte umulig å sikkert identifisere en originalinnspilling. Dermed endra diskografien seg fra å være et register over originalinnspillinger, til å dokumentere alle slags utgivelser. Grunninformasjonen i en diskografi hentes gjerne fra etiketter og omslag, men det er også vanlig å innhente ekstra informasjon fra opptaksprotokoller og andre kilder.

I 1992 utga Morten Bakkeli boka Fra Carl Hagman til Pico Pico, en oversikt over plater, kassetter og sylindere med utøvere fra Larvik-distriktet 1905-1989. Dette er et sjeldent eksempel på en norsk lokaldiskografi, altså en diskografi der innholdet er bestemt av et mindre geografisk område.

Litteratur og kilder