Drammens Radio

Drammens Radio var en kortlivet radiostasjon, som sendte fra januar til februar 1924.

Bakgrunn

I 1923 laget de to drammensguttene Birger Holth og Gunnar W. Bergstrand (begge 15 år) egenproduserte radioer for salg. Da Telegrafstyrets prøvesendinger i Oslo opphørte i oktober 1923, stanset salget av deres radioapparater og med dette også inntektene. Guttene visste imidlertid råd: De bygde en egen sender, som sendte ut egne programmer, med det resultat at salget tok seg opp igjen. Senderen kom på lufta i desember 1923. Guttene averterte i lokalavisen med salg av «3 lampers mottakere» undertegnet Holth & Bergstrand, Eliesons gate 1, Strømsø. Alle inntektene ble brukt til å finansiere senderen.

Senderen og frekvenser

Opprinnelig var senderen utstyrt med to stykker Philips DII rør, som var beregnet på mottaking. Raskt ble senderen økt til åtte stykker DII i parallell. Det gav en sendereffekt på cirka 20W. Rørene ble glødet med 6V blyakkumulator og høyspenningen på 240V bestod av fire stykker Hellesens 60V-batterier i serie. I begynnelsen benyttet man frekvensen 870khz (340m) på mellombølgen, men skiftet etter kort tid til 770kHz (390m) på samme bølge. Senderen stod på Holths soveværelse i Eliesons gate 1 på Strømsø.

«Drammens Radio»

Drammens Radio ble innviet 11. januar 1924 med opplesning og trekkspillmusikk. Stasjonen fortsatte med sendinger hver kveld blant annet med korte taler, sang ved Drammens Sangforening, opplesning samt musikk. Hver sending ble avsluttet med «Ja, vi elsker» og til slutt «God natt alle sammen». Guttene dannet også et eget radioorkester, «Drammen jazzband», som bestod skolekamerater i 14-, 15-års alderen.

Holth klarte også å få Pellerins Margarinfabrik til å reklamere for sine produkter. Han fikk betaling i form av margarin, som han solgte til faren. Drammens Tidende støttet også opp om byens foretaksomme gutter og skrev en rekke positive artikler om radiosendingene.

Senderens rekkevidde var ikke stor, men den ble blant annet hørt i Oslo. Senderen var ulovlig, og Drammens politi fikk 22. februar 1924 anmodning fra Telegrafvesenet om å stanse sendingene. På denne tiden var enhver radiolytter lovbryter ved at Staten hadde enerett til å benytte apparater til «opfangelse av trådløs telegrafi og telefoni». Tillatelse til å «sette op og benytte radiomottagerapparater» ble først gitt av Telegrafstyret 7. juli 1924. I november 1924 startet Telegrafstyret igjen opp med prøvesendinger i Oslo og fra 15. desember samme år med ordinære sendinger.

Kilder