Einar Nilsen-eiendommen på Tofta (Harstad)

Matr.nr. 68 - Bruk 1 - Br. nr. 2 Toften, Bergseng gikk i sin tid under betegnelsen «Einar Nilsen-eiendommen».

Gammelhuset på gården og fjøset. I bakgrunnen: Huset til eieren, Bjørnar Helgesen. Til høyre litt av huset til Ivar Toften.
Foto: Bjørnar Helgesen (2000).
Gammelhusets front mot veien. Det hadde bislag og kjøkkeninngang på baksiden.
Foto: Bjørnar Helgesen

Brødrene Eidis Nilsen, (1838-1919), og Nils Nilsen, f. 1847, fra Voktor, Kvæfjord kjøpte eiendommen i 1887, som felleseie. Edis var ugift. Nils var g. m. Nora Olsdtr., f. 1856, fra Skår, Kvæfjord. De hadde følgende barn:

  • Nora Amalie (f. 1882 Skår, Kvæfjord - kom til Tofta - d. 1973(?) ).
  • Pernille Marie Nilsen, født 19. september 1885, død 04. oktober 1918. Hun var g. m. Gabriel Kornelius Bendiksen, Kilhus.
  • Olaf (f. 1887 Skår, Kvæfjord - kom til Tofta - d. 1966 Tofta)
  • Einar Kristian (f. 1890 Tofta - d. 1964 Tofta). Einar, var g. m. Agnes Severine Nyborg (f. 1892 Olaheimen, Tranøy/TR - d. 1940 Tofta) fra Senja og han arvet hovedbruket, mens broren Olaf fikk overta en liten en liten teig.


Barna til Einar og Agnes:

  • 1). Pernille Gunvor (f. 1920 Tofta - d. 2003 Tofta).
  • 2). Edvin (f. 1923 Tofta - d. 1994 Tofta).

Bruket gikk i arv til disse to barna. Begge var ugift og ingen av dem hadde barn. De bygde nytt hus (Toftabakken 21) rett over veien for gammelhuset, som sto ennå i 2014, tross dårlig forfatning. Bruket solgte de på 1980-tallet til Bjørnar Egil Helgesen, (f. 1941 Høgda - bosatt Tofta). Han bygde nytt bolighus på eiendommen (Toftabakken 23). Bjørnar er g./samb. m. Merete Storhaug fra Sørvikmarka(?).

Bygdas «skald og vismann»

Einar Nilsen var en av initiativtakerne da ungdomslaget Vårglimt ble stiftet på 1920-tallet på Kjellhus. Her bidro Einar i foreningsarbeidet bl.a. med egne dikt. Det var sannsynligvis også i denne foreningen tanken om å opprette Kilhus Samvirkelag oppstod.

En gammel protokoll ble funnet i 2010 av Bjørnar Helgesen i Einar Nilsens gamle hus. Der finnes regnskapsnotater fra 1890-årene som tyder på at hans far, Nils Nilsen (f. 1847) eller hans onkel Eidis Nilsen (1838-1919) kan ha vært skrepphandler. Notatene inneholder også regnskap for utleie av lokaler, da det er kommet inn leiepenger som tyder på det.
Blant navnene som forekommer i regnskapet er disse: Bagermester Holthe, Strande, skolebestyrer Fransen, Bergstrøm, Enin(?) Bertheussen, Arne Bertheussen, Kristian Johannessen, Johan Huas(?), Martin Folstad, Edevart Hovde, Sven Isaksen, Hilmar Godtlibsen, Erik Mortensen, Martin Holth, Radman Bangsund, Nils Vennberg, handelsbetjent Andersen, Karl Aas, smedmester Gulstad, Tonnessen, Einar Undsgård, bager Pettersen, Edevart Eliassen, Bartholm Pedersen, Adolf Bertheussen, og bagermester Aas. (Alle navn er foreløpig ukjent, og det er derfor interessant om noen kan si noe om dem.)

Protokollen inneholder også noen meget velskrevne, polemiske artikler som det er grunn til å tro er skrevet av Einar Nilsen. De er ikke datert, men avslører en sterk politisk interesse. Muligens hadde han sympatier med Christian Holtermann Knutsen (redaktør i Arbeiderbladet), men Einar argumenterte mot kommunismen. (Norges kommunistiske parti ble stiftet etter partisplittelsen av Arbeiderpartiet i 1923, og skapte selvsagt stor debatt - også lokalt i Harstad).

Anekdote

Artiklene i protokollen til Einar Nilsen har form av avisinnlegg. (Men hvorfor er de da skrevet i en protokoll). Som en anekdote tar vi med et sitat fra et av disse innleggene hans: «Under debatten (i herredsstyret) om denne sak uttalte hr. Steinholt, ifl. H.T:s referat, at når ligningsnævnden hadde forlangt det, måtte det være lovlig. Kjender sogneprest Steinholt ikke noen høiere makt enn ligningsnævnden i Trondenes.»

Kilder

  • Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok.
  • Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: Folk og slekt i Gamle Trondenes
  • Reaserch: Gunhild Hanssen og Gunnar Reppen
  • Folketellingen 1900.