Einer eller brisk (latin juniperus) er en busk eller lite bartre i sypressfamilien som vokser over hele landet. Einer er det bartreet som har størst utbredelse på verdensbasis, og det finnes mange arter. Bare én av artene vokser i Nord-Europa, nemlig vanlig einer (juniperus communis). Enkelte andre arter kan forekomme i hager, men det er kun vanlig einer som overlever i naturen i Norge. Einerbær brukes i matlaging, og ble tidligere også brukt i folkemedisin. Bærene bruker tre år på å modnes; de er grønne de to første somrene, og blir så blå når de får et overtrekk av voks som skilles ut under modningsprosessen.

Vanlig einer eller brisk.
Foto: Anne Brit Flatin Borgen

Eineren er svært hardfør, og er funnet helt opp til 1740 meter over havet i Jotunheimen. Fjellvarianten, juniperus communis ssp. alpina eller var. montana, er krypende og har langsgående, myke og korte nåler. Mens eineren i landlandet vanligvis vokser som busk, finnes det også trær som kan bli opptil 10–12 meter høye, var. suecica. Den høyeste eineren som er kjent i Norge var Glenne-eineren i Idd, som var 17,5 meter høy da den ble revet over ende i en storm i 2014. Den kan bli svært gammel. I Finland har man funnet en einer som var hele 1070 år gammel.

Veden er sterk og bøyelig, men uten særlig spenst. Stort sett har eineren små dimensjoner, så veden kan bare brukes til mindre gjenstander. Den slår i liten grad sprekker når den tørker, og krymper heller ikke mye. Videre er den lett å bearbeide. Den egner seg ikke så godt til kjøkken- og spiseredskaper, ettersom den har en kraftig kamferlukt. Lukta gir eineren en fordel som materiale, ettersom den holder insekter unna. Vanlige bruksområder var til gjerde- og hestestaur, til smørkjerner og til kjøreler der det ikke betydde noe om det var lukt på treet.

Einerbær bruker særlig i sauser, til vilt, med grønnsaker og i silderetter. De brukes også til å krydre brennevinstypene gin og genever. De ble også brukt i folkemedisin og som vern mot djevelen og de underjordiske. Noen steder var det vanlig å gi lam einerbær før de ble sluppet ut på beite, som vern mot reven.

Einergaller er utvekster i toppen av kvister som forårsakes av einergallmygg. Disse ble i folkemedisinen kalt klumsekorn eller tauvrebær.

Avkok av einerbar, også kjent som briskelåg, ble brukt til ølbrygging og til å rense trekjøreler. Baret ble også brukt til å strø på nyskura gulv.

Barken ble brukt mot ormebitt. Det kan også trekkes ut bast, som ble brukt til tau og matter.

Einer som vokser som trær ble i hedensk tid sett som hellige. De mest fornemme i samfunnet fikk likbål av einer.

Litteratur

  • Einer i Store norske leksikon.