Eirik Håkonsson
Eirik Håkonsson ladejarl (født ca. 964, død ca. 1024 i England) styrte Norge som jarl under danskekongen sammen med halvbroren Svein Håkonsson fra ca. år 1000 til 1015. Han var gift med Gyda Svendsdatter, som var datter av danskekongen Svend Tveskæg.
Eirik Håkonsson ladejarl | |
---|---|
Personalia | |
Tittel: | Jarl av Norge |
Regjeringstid: | ca. 1000–1015 |
Fødselsdato: | ca. 964 |
Bortgang: | ca. 1024 |
Dødssted: | England |
Foreldre: | Håkon Sigurdsson ladejarl og ukjent kvinne |
Ektefelle(r): | Gyda Svendsdatter |
Eirik var sønn av Håkon Sigurdsson ladejarl og en ikke navngitt kvinne. Faren styrte Norge som jarl fra ca. 970 til 995. Etter at Olav Tryggvasson falt i slaget ved Svolder ca. år 1000 ble de to halvbrødrene jarler med makta i hele Norge unntatt Viken. De styrte sammen fram til 1015, da Eirik ble kalt til Knud den store i England.
Han fikk et jarledømme i Northumbria etter kampene i England. Det siste dokumentet fra ham er fra 1023, og man antar at han døde ikke så lenge etter dette, antagelig i 1024.
Kilder
- Erik Håkonsson i Norsk biografisk leksikon