Enerhaugen asyl

Enerhaugen asyl var et barneasyl (forgjenger for dagens barnehager) opprettet 1. mai 1843 av skolelærer Theofilus Enersen. Asylet holdt først til i et av grosserer Andreas Toftes hus på Enerhaugen.

Daghjem i Sørligata, sannsynligvis Enerhaugen daghjem, 1950.
Foto: ukjent/Byhistorisk samling ved Oslo Museum.

Fra 1853 flyttet asylet til Sørligata 4, i en nybygget bygning, betalt av Thorvald Meyer, og hvor Enerhaugen barnehage holder til fremdeles. Det var plass til ca 60 barn i det første lokalet, mens i Sørligata kunne personalet ta imot rundt 80 barn.

Barneasylene skulle være et tilholdssted for fattige barn i alderen ca 3-7 år, «hvor de under Tilsyn af dertil ansatte Damer kunne tilbringe Dagen med Leg og passende Beskjæftigelse». Barneasylene skulle lette mødrenes mulighet til å ta arbeid utenfor hjemmet, men hovedmålet var å «vænne Børnene til Lydighed, Renlighed og Orden og afholde dem fra at tilbringe sin Tid på Gaden».

De første årene ble Enerhaugen asyl drevet på veldedige bidrag fra private. Ved byutvidelsen i 1859 kom Enerhaugen under Christiania kommune, og begynte da å motta årlige driftstilskudd fra kommunen.

Arkivmateriale fra Enerhaugen asyl er bevart hos Oslo byarkiv.

Kilder

  • Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune for Aarene 1837-1886, 1892


  Enerhaugen asyl er basert på en artikkel publisert eller bearbeida av medarbeidere ved Oslo byarkiv og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Se også Forside:Oslo byarkiv.


Koordinater: 59.91375° N 10.76817° Ø