Epilepsi
Epilepsi, tidligere også kalt fallesyke, er en tilstand der hjernens funksjoner anfallsvis og forbigående forstyrres. Kraftige elektriske utladninger i hjernen kan føre til bevissthetsforstyrrelse og/eller kramper. De fleste er symptomfrie mellom anfallene. Trolig har opp mot én prosent av befolkninga epilepsi, men mange av dem opplever svært sjelden anfall, kanskje bare en gang i løpet av livet. Det er ikke en sykdom i seg sjøl, men et symptom som kan utløses av flere forskjellige tilstander. Epilepsi er en tilstand som har vært svært stigmatiserende.
I tidligere tider så man det ofte som en guddommelig straff, eventuelt som visitasjon fra ånder på grunn av den transeliknende tilstanden som kan opptre under anfall. Tilstanden ble også kalt morbus sacer, 'den hellige sykdom', på grunn av denne koblinga til det guddommelige. Noen fordommer henger igjen, som at epilepsi fører til psykisk utviklingshemming eller er et tegn på lav intelligens; dette er en gammel feilslutning som enkelte fortsatt tror er riktig. Epilepsi har vært omtalt som en tilstand der omgivelsenes reaksjoner og holdninger er verre enn selve tilstanden. I dag er det også svært ofte mulig å medisinere epilepsi slik at sykdommen er langt enklere å leve med både i seg sjøl og i forhold til omgivelsenes reaksjoner.
Norsk Epilepsiforbund organisere epilepsirammede og pårørende. Deres merke, et tent hvitt lys på blå bakgrunn, brukes som varselmerke av mange epileptikere, slik at andre lettere kan forstå hva som skjer.
Epileptiske anfall
Den vanlige oppfatningen av epileptiske anfall er knytta til den kraftigste typen. De kalles i dag generaliserte tonisk-kloniske anfall, men omtales også under det eldre navnet grand mal. Det er herfra ordet fallesyke kommer, fordi et anfall som angriper hele hjernen fører til tilstiving og kramper i kroppen og en bevissthetstap som får personen til å falle. Også en annen type anfall, de atoniske, fører til fall ettersom personen mister kontroll over musklene, men uten at det oppstår kramper. I verste fall kan personen skade seg ved fall, og det kan selvsagt også være farlig om dette inntreffer brått mens man kjører bil eller gjør annet som krevet full oppmerksomhet. Krampene kan vare ett til to minutter. Personen kan bite seg i tunga, men det gamle rådet om å putte noe i munnen for å unngå dette har man gått bort fra - det kan føre til tannskader eller i verste fall kvelning. Epileptikere må derfor være anfallsfrie en viss periode før de kan få førerkort; dette gjelder også om man bare har de mindre voldsomme anfallene. Krampene fører til at personen blir fullstendig utkjørt, og etter anfallet følger gjerne en periode med tung søvn.
De fleste anfall er mer kortvarige. Absenser, tidligere kalt petit mal, er bevissthetstap som varer noen sekunder og som ikke ledsages av kramper. Personen blir uresponsiv, men faller ikke. Når anfallet er over vil personen gjenoppta det han eller hun drev med før det begynte, som om ingenting har skjedd; personen har ikke sjøl noe minne av anfallet. Disse anfallene opptrer gjerne tidlig i livet, og forsvinner gjerne. Mange av de som opplever det blir nok ikke riktig diagnostisert. Anfallene kan komme flere ganger om dagen, og kan være så korte at de oppfattes som tics eller rett og slett bare underlig oppførsel. Plutselig bevissthetstap kan også skyldes andre helt tilstander en epilepsi, særlig at blodtilstrømmingen til hjernen forbigående svikter for eksempel på grunn av lavt blodtrykk, dårlig luft, å ha stått for lenge stille i oppreist tilstand og annet.
Fokale motoriske anfall fører ikke til bevissthetstap, men til kramper i et begrensa område. Dette er også noe som kan være vanskelig å dianostisere rett, ettersom det ser ut som tics. Komplekse partielle anfall minner om foregående type, men fører også med seg nedsatt bevissthet. Med fokale anfall menes at bare én del av hjernen påvirkes, mens det ved generaliserte anfall er hele hjernen som rammes.
Dersom en pasient får flere generaliserte anfall etter hverandre uten å gjenvinne bevissthet oppstår det som kalles status epilepticus. Dette skjer heldigvis svært sjelden, men dersom det inntreffer er det livstruende og krever umiddelbar innleggelse på sykehus.
Anfall kan utløses av ekstern påvirkning, for eksempel pulserende lys.
Førstehjelp
Selv om det faller utafor rammene for Lokalhistoriewiki, er det fornuftig å ta med en kort veiledning for førstehjelp dersom man opplever at noen i nærheten har et epileptisk anfall. Det følgende er basert på råd fra Norsk Epilepsiforbund:
- Forhold seg rolig. Selv om et anfall med kramper ser dramatisk ut er det ikke smertefullt for personen. Det går som oftest over av seg selv, og når personen gjenvinner bevissthet er det best om de som er i nærheten håndterer det på en rolig måte uten å skape frykt.
- Sørg for at personen ligger så bekvemt som mulig, og pass spesielt på å legge noe under hodet (et klesplagg eller lignende) for å beskytte hodet mot støt under kramper.
- Stikk ikke noe mellom tennene. Det kan føre til tannskader eller i verste fall kvelning. Tungebitt kan forekomme, men å stikke noe mellom tennene er ikke en egna måte å forhindre dette på.
- Forsøk ikke å gi noe å drikke under anfall.
- Forsøk ikke å stanse krampene, og begynn ikke med gjenoppliving. Pass på at luftveiene er frie etter at anfallet er over, for eksempel ved å hjelpe personen varsomt over i stabilt sideleie. Snakk rolig til personen. Dersom personen er forvirra, forklar så nøkternt som mulig hva som har skjedd.
- Dersom det kommer flere anfall etter hverandre uten oppvåkning mellom, kontakt lege eller ambulanse. Hvis anfallet er langvarig (over fem minutter) kan det også være nødvendig å kontakte helsepersonell. Forsøk derfor å ta tiden for hvor lenge anfallet varer; se på klokka, for i en situasjon som oppleves som dramatisk kan man lett miste kontroll over tida.
- Se etter om personen ble skada av fall, og gi vanlig førstehjelp ved å stoppe eventuelle blødninger eller legge is på hevelser. Vurder om det er nødvendig med legehjelp for fallskader.
Kilder
|
Epilepsi omhandler/omtaler en alvorlig sykdom/tilstand eller annen medisinsk informasjon. Søk alltid hjelp fra fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell dersom du mistenker at du selv eller andre har denne tilstanden. Du bør aldri bruke informasjon fra oppslagsverk som eneste kilde når du skal ta viktige avgjørelser som berører din egen eller andres helse. Selv om denne artikkelen kan inneholde oppdatert informasjon om sjukdommen/tilstanden, er det også viktig å være klar over at fokuset på Lokalhistoriewiki er historisk informasjon og ikke medisinsk hjelp. |