Erik Berentsen (1805–1878)
Erik Berentsen (født 22. september 1805 på Høyland i Time, død 10. mai 1878 i Stavanger) var sønn av Berent Tørresen og Mari Undheim. Sammen med sine søsken måtte han i sin barndom være med å gjete sauer på den lille gården i Time. Det ble lite skolegang, og det var trange kår. Etter konfirmasjonen reiste han til Stavanger sammen med to av sine brødre Michael Berntsen (1815) og Tollak Berentsen (1817)
I 1842 gikk brødrene Erik og Michael i kompaniskap og opprettet firmaet E. & M. Berentsen som omfattet manufaktur, kolonial, isenkram, skipsrederi og silde handel. Kompaniskapet varte ikke så lenge, for allerede i 1849 skilte de lag. De arbeidet i samme bransjer stort sett, men det var Erik som drev det størst.
Virksomheten var etter hvert blitt konsentrert om sei og sild, og han gjorde skipshandelen til byens største. I 1865 ble «Berentsens Reperbane» anlagt på Spilderhaugsområdet av Erik Berentsen og hans svigersønn Charles Racine. Det var den siste reperbane i bruk i Stavanger av i alt 10 stk. og den var i drift til 1917.
I 1834 gifter Erik Berentsen seg med Rachel Serine Fosse[1] f. 29.05.1813 - d. 14.07.1884) De fikk barna: Marie (1835-1897) Caroline (1836-1958) og Lars (1838-1896). Lars Berentsen var den som seinere overtok over firmaet sammen med sin mor og svogeren Charles Racine. Fra 1892 var Lars innehaver av firmaet «E. Berentsen».