Fevik bad
Det var Ole Carstensen Boe som fikk oppført bygningen som senere ble kalt Fevik bad. Han var skipsreder og grunnla Boes verft i Fevikkilen. [1] Fevik bad er bygget av Johan Gottlieb Heinecke. I følge wikipedia var det arkitekt Meinich som tegnet bygget.
Omkring Fevik Bad
På siste del av 1800-tallet ble det anlagt en have hvor det ble plantet en rekke utenlandske treslag, bl.a. et mammuttre (Sequoiadendron giganteum), og et ekte kastanjetre (Castanea sativa).
I Norges Bebyggelse (1956) får vi denne nøkkelinformasjonen om stedet: "Fevik Bad, gnr. 50, ligger ved badestrand. Postadr. Fevik. Areal 12 da, derav 6 da dyrket mark. Hovedbygn. oppf. 1820 av tømm. i 2 etsj., 19 rom. kjøk.. kjeller. Dessuten anneks, enebolig. Til nåv. eier 1949. — Eier Norsk Folkeferie. — Vertskap Arne Trondahl, f. 11/11—22 i Fevik, g. m. Grete Aasvold, i. 9/9—18 på Sola. Barn John Arild, f. 7/2—51." Og videre om bnr 2: "Fevik Bad, gnr. 50, bnr. 2, ved Fevikkilen. Postadr. Fevik. Areal 1 da. Hovedbygn. oppf. av tømm. i 1% etsj., 70 m2, 5 rom, kjøk., bad. Til nåv. eier 1948. — Eier Norsk Folkeferie.".
I Bjørklund-familien blir det fortalt om arbeid på stedet: "Anne Bjørklund født Moy var i tjeneste der rundt 1878-1880. Det var 18 ansatte inkludert de 2 stallkarene,det var 6 hester på stallen med flotte vogner. Det var rett som det var store selskaper med flott og eksklusiv mat og drikke. Den verste jobben var da de serverte Fylt Kramsfugl helstekt. Kramsfugl var trost levert av lokale fangstfolk. Disse måtte håndribbes og det var en møyssomlig og tidkrevende jobb."[2]
Kystsanatorium
Bjørn Slettan introduserer kystsanatoriene i sin del av bokverket om Agders historie. Han skriver i boka "1840-1920. Ansikt mot sjøen, grunnfeste i jorda":
"Hotell og hytter med sikte på turistår fanst altså for ein del i innlandet. Men kysten kom med smått om senn. Også her var helse og rekreasjon attraktive formål. Det hadde alt lenge vore «badesteder» omkring Oslofjorden. For velståande forretningsfolk, akademikarer og kunstnarar var det fasjonabelt «å ligge ved bad». Det var godt for helsa, samstundes som ein kom i lag med andre viktige personar. Løysingsordet var også her - sanatorium». I 1890-åra kom det første ved kysten. Fevig Kystsanatorium. Trua på kurbad som middel mot plager av mange slag var utbreidd. Det var variantar som kalde og varme bad i kar og kummar og i open sjø, dampbad, gytje- og furunålsbad. Tvedestrands Bad reklamerte med alt dette. Det var bygd like etter 1900 i sveitserstil og hadde gjester heilt frå hovudstaden og til dels frå utlandet. I 1903 kom Flekkerø Skjærgårdssanatorium på Flekkerøya ved Kristiansand. Det var nærmast eit pensjonat, men tok særleg sikte på «at bringe en velgjørende ro og hvile for alle dem, der ikke egentlig kan betegnes som syge, men hvis konstitution og nervesystem er overanstrengt af dagens harde arbeide, samt for alle dem, der etter overstået sygdom trænger ro og hvile i styrkende omgivelser for at gjenvinde tabte kræfter, energi og virkelyst. «Et henrivende sted med godt stel.» skreiv Yngvar Nielsen. Sjølsagt fanst det og vanlege hotell i byane og til dels i tettstader, som t.d. Aamodts Hotell og Høyers Hotell i Kvinesdal frå 1911. I tillegg til handelsreisande fekk dei sin del av turistane. Og dertil kom alle dei som tok mot «sommargjester» i private heimar. I sum var alt dette likevel bare eit forspel til masseturismen. Opne badestrender og campingliv hører ei seinare tid til."
Fevik kystsanatorium 1895
Aftenposten 29/6 1895: Fevig Kystsanatorium (Brev til "Aftenposten")
Blandt vort Lands Sommeropholdssteder ved Kysten indtager det ifjor aabnede Kystsanatorium ved Fevig allerede en smuk Plads. Men det fortjener i end høiere Grad end det endnu er Tilfældet at være kjendt af det store Publikum, der hver Sommer drager ud fra Byernes og da navnlig Hovedstadens Larm i Støv og Hede.
Beliggende omtrent midtveis mellem Arendal og Grimstad ved en prægtig Chausse mellem disse Byer, der desuden ved en livlig Dampskibstrafik staar i Forbindelse med, Stedet er det let og bekvemt at naa og har en Beliggenhed saa smuk og indbydende, som meget faa steder langs Kysten. Selve Fevig er en herskabelig Eiendom - vistnok en av de mest luxuriøst og elegant bebyggede paa Vestlandet - omgiven af en vidtstrakt, parkmæssig anlagt Have, med store, gamle Trær, skyggefulde Gange og store Græsplener.
Hvad der imidlertid især giver dette Sted dets store Betydning som Sommeropholdssted, er den vidunderlig friske Havluft blandet med Duften fra den omkringliggende Naaleskov og det kraftige Søbad, der i Saltholdighed ikke overgaaes i hele Landet. Et saadant Søbad saa frit for Tilblanding af ferskt Vand kan der vel neppe opvises Mage til, og de, der finder Behag i "Wellenschlag", vil her have den bedste Anledning til rigtig at kunne nyde dette, og de i de vakreste Naturomgivelser. Egnen er idetheletaget overraskende smuk for den, der første Gang kommer hid og ellers kun fra det forbipasserende Dampskibs Dæk har faaet det uundgaaelige Indtryk af en mere eller minidre ensforig Kyst mellem Arendal og Kristianssand. Den overalt yppige Vegetation, især af Løvflor, og de smaakuperede Parklandskaber, der er eiendommelige for disse Trakter, undlader aldrig at udøve en stor Tiltrækning paa dem, der en Gang har lært denne Natur at kjende.
Et Kystsanatorium som Fevig, og i saadanne Omgivelser eier derfor ubestridelige Betingelser for at blive et Kursted af høi Rang, naar først vort Publikum og vore Læger bliver tilstrækkelig bekjendt med dette Sted.
For Yndere af Fiskesport bydes her paa Laxefiske i den 3 Kilometer længer inde liggende Nidelv, ligesom ogsaa rig Anledning til Fiske. og Seilture paa det frie Hav og i de lune Bugter rundt omkring.
Vestlandet i Juni. M
Utklipp og minner Fevig kystsanatorium
1896: Gjestene ved Fevig kystsanatorium annonseres i Aftenposten 24/7/1896.
1898: Annonse
1900: Eiendommen til salgs
Postkort Fevig Kystsanatorium
Fevik kystsanatorium
- Fevig Kystsanatorium åpnet sannsynligvis i 1894.
- Sesongen 1897 starter i begynnelsen av mai. Tilbudet markedsføres i Aftenposten 23/4 1897, og fru Peruva Gulbrandsen i Bygdø Alle 9, er kontaktperson.
- I april 1899 annonseres Fevig Kystsanatorium til salgs v Overretssagfører G. B. Boe i Dronningensgate 24 i Kristiania.
- I januar 1908 varsles det tvangsauksjon over Fevig Sanatorium (bnr 4, skyld 3 mark 90 øre og bnr 30 med skyld 40 øre). Kravet er knyttet til en pantobligasjon som Christen Pedersens barn utstedte til Fjære overformynderi og som senere er overført til Den Hauenske Margarete Stiftelsen i Arendal. [3]
- Peruva Gulbrandsen er bestyrerinne i alle fall til og med sesongen 1907. Så er det et opphold i annonseringen i Aftenposten, før vi finner annonser igjen i sesongen 1912.
- I 1912 annonseres det med nytt kjøkken!
Kriseplassering av beboere fra gamlehjemmet "Kveldsro" i Kåfjord i Finnmark
I "Den norske evangelisk-lutherske frikirke gjennom 75 år" omtales en spesiell hendelse med tilknytning til Fevik bad: "Det [...] var et prektig hjem med plass til 20 gamle. I mange år ble dette hjemmet drevet jevnt og stille. Det hadde stadig fullt belegg. Men så kom krigen, og til slutt brannen i 44 som la også dette hjemmet i aske. De gamle måtte evakuere, og ble innkvartert på Fredtun ungdomsskole sammen med barnehjemmet fra Korsfjorden. Seinere ble de overført til Fevik gamle badehotell ved Grimstad. Der ble de boende inntil de sommeren 47 kom tilbake til Kåfjord."
Johannes Sandkjær omtalte i herredsstyret 3/7 1947 en kjedelig sak ved avslutningen av kriseplasseringen. Norsk folkeferie kjøpte Fevik bad i 1947 og dermed måtte kriseplasseringen avvikles. Sandkjær omtalte dette slik i følge lokalavisen: "J. S a n d k j ær ønsket å påtale en episode som var forekommet der borte for ikke så lenge siden. Som mange kjente til hadde Fevik Badehotell vært benyttet til bolig for gamle, evakuerte fra Finnmark, og det var meningen at disse skulle reise oppover så fort som mulig. Men en av styret for Norsk Folkeferie ville forleden at de gamle skulle sendes med en gang. Etter denne tildragelse sa en av de evakuerte: «Det var vondt å bli jaget av tyskerne, men enda værre av sine egne landsmenn.»"[4]
Turist-perioden
I 1956 presenterer Aftenposten Fevik bad slik i sin turist- og reisehåndbok: "Fevik Bad. Tlf. Grimstad 926. Sesong 1/5—30/9. 600 m fra badestrand. 50 s. 22 v. 2 korr.bad. 2 w.c. Enk. 7.50. Dobb. 14.00. Måltider: 4.50/6.00—7.00/4.50. Pensjon 19.00. Dans 20—23. Parkering. Badminton. Robåter."
I 1958 har maleren Bernt Winge Brænne (1925-1958) separatutstilling på Fevik Bad. [5] Bestyrer Stavseth på Fevik Bad tilbyr samme år unge kunstnere sommeropphold mot betaling i form av bildende kunst.
Senere år
Finn Bryn Jensen og kone drev Badehotellet omkring 1960. Det var flere på Fevik som hadde avtale med dem slik at man kunne leie ut private rom til turister, dersom hotellet var fullt.[6]
Fevik bad omtales i 1966[7] med 35 senger og 24 rom. Det er to korridorbad og to wc.
I 1975-76 disponeres Fevik bad midlertidig som tilsynshjem under rusomsorgen. Der er femten plasser. [8] I årene 1973-75 er dr Roald Stausland tilsynslege ved Fevik Bad.[9]
Fevik bad er senere brukt som privat hjem. Huset fikk "Bygningsvernpris" i 1996.
23/6 2010 forteller Grimstad adresstidende om kjempetreet ved Fevik bad: "Kjempetreet i hagen til Fevik gård, tidligere Fevik bad, er blitt mye større de siste årene. Dette viser tall som bygartner Ove Bach har fått tilgang på. Huset med hage er regulert som spesialområde, hvilket betyr at både hus og hage er fredet gjennom plan og bygningsloven, men ikke etter naturvernloven. - Fevik gård har en særegen vegetasjon, mest kjent er det store mammuttreet(Sequoiadèndron giganteum) som er plantet rundt 1888 og som vår oppmålingssjef 5 august i fjor var blitt 27,55 meter høyt, forteller Bach. - Stammeomkrets i brysthøyde, 1,3 meter over bakken, er kommet opp i hele 6,5 m. Treet har et kubikkinnhold på ca 23m2, legger bygartneren til. Ttilsvarende data i 1972 skal ha vært 23 m høyde og stammeomkrets 4,4m, ifølge tall professor O. Reisæter, ved NLH har dokumentert, - For øvrig er det et flott eksemplar av ekte kastanje (Castanea sativa)i hagen tett mot vegen til Movika, sier Bach. - Ja. Vi er veldig stolte av trærne i området. Dessverre har vinteren vært litt hardt med mammuttreet og hekken, men førstnevnte ser ut til å klare seg bra, forteller eier Thor Svendsen. Han sier de har planer for hvordan hagen og området kan bli enda finere, og setter meget stor pris på samarbeidet og velviljen til bygartner Ove Bach og Ingeborg Rose Melz hos Fylkeskommunen."
Utklipp og minner
1939: Annonse i Vestlandske tidende
1961: Finn Vålands orkester spiller på fevik bad, Julius Hougen er programleder - og det hele sendes på NRK radio
Overnattingsplasser i Grimstadområdet:
Andersens pensjonat, Fevik | Ekely pensjonat | Fevik bad | Fevik pensjonat | Furuly pensjonat, Fevik | Havsjå pensjonat | Jutehaven pensjonat, Fevik | Moen pensjonat, Fevik | Randvika pensjonat, Fevik | Rønnes Pensjonat | Strand hotell, Fevik | Sørland pensjonat | Terje Viken pensjonat, Fevik |