Filipstad (løkke)
Filipstad var ei byløkke i Oslo. Hovedbygningen lå ved Munkedamsveien 62. Man regner med at løkka fikk navn etter apoteker Philip Moth, som drev Svaneapoteket og hadde en urtehage i området på midten av 1600-tallet.
Løkka er beskrevet som et av de første landstedene ved fjorden for byens borgere. Den nevnes første gang i 1661 som Philipsborg, og hadde da en verdi på 16 riksdaler. Den ble da solgt av rådmann David Friedlich til Johan Lorenz Lonicer. Noen år senere ble den solgt til kjøpmann Henrich Carlsen for 158 riksdaler. I 1697 er Filipstad oppført som løkke nr. 5, med madam Maren salig Henrich Carlsen som eier. Eiendommen var de på omkring 20 dekar. Sønnen Jess Carlsen fikk oppført et løkkehus med pyramidetak, med husmannsbolig i første etasje og sal og kammers for eieren i andre.
I 1795 var den løkke nr. 55. Hovedbygningen ble påbygd omtrent på den tida.
I 1805 ble løkka kjøpt av familien Thomas Johannessen Heftye (1767–1827) for 4500 riksdaler. Skydeselskapet Christian Augusts Venner hadde sine øverlser der fra 1811 til 1814, og flytta så til Helverschous løkke. Rittmester Jørgen Heftye (1828–1900) lot oppføre den nåværende tårnvillaen i 1865, med G.A. Bull som arkitekt. Den gamle hovedbygningen ble revet i 1864.
I 1909 ble eiendommen solgt til NSB for utvidelse av Vestbanestasjonen. NSBs generaldirektør fikk hovedbygningen som bolig. Statens bibliotektilsyn holdt til i gården fra 1966 til 1999. I en periode også Statens Bergverk. Den eies nå av Statsbygg, og leies ut. Gartnerboligen, med adresse Munkedamsveien 64, er også bevart. Den ble etter hvert banemesterbolig for NSB, og senere fritidsklubb.
Galleri
Gartnerboligen på løkka, Munkedamsveien 64, senere banemesterbolig for NSB og fritidsklubb.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Kilder
- Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Andresen & Butenschøn, [Oslo] 2007.
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.