Fimbul nr 5 - 1979

Fimbul er et småskrift fra Evenes bygdeboknemnd.

Forside: Illustrasjon ved Birger Gulljord.

Fra nemnda

av Kjell Asbjørn Pedersen

Med dette sender vi ut "Fimbul" nr 5, og håper du vil finne noe av interesse i heftet. De tidligere numrene har vært godt mottatt, og av de første numrene er vi utsolgt, bortsett fra noen få vi er nødt til å beholde i nemnda. Vi har øket opplaget noe for dette numret. For øvrig får Evenes Folkebibliotek hefter til utlån for interesserte.

I "Fimbul" har nemnda satset på "lettere" stoff, samt arkivmateriale som det ikke vil bli plass til i ei bygdebok. "Fimbul" er ikke ment å være et historisk korrekt dokument, men et forum for videre debatt og "forskning" om lokalhistorien.

Mange av artiklene er basert på sagn og folkefortellinger gjennom tidene. Det oppstår derfor lett unøyaktigheter - og her er det DERE som LESERE har deres oppgave.

For at bakgrunnstoffet til bygdeboka skal bli så riktig som mulig er vi svært interessert i å få beskjed om det du mener er feil, eller om du har hørt fortellingen på en annen måte. Hvis noen navn er feil, vær snill å gi oss beskjed.

Det er også viktig å få evnt rettelser til gårds- og folketellingene. Sagnene/fortellingene gir oss for øvrig en pekepinn på livet og miljøet i gamle dager.

Sitter du inne med en historie, fra gammel tid? Kontakt oss - nettopp DIN historie kan kanskje sette nemnda eller bokforfatteren på sporet etter mer stoff eller noe som kan ha betydning i historien.

Vi trenger dessuten mer stoff fra områdene Østervik - Botn - Lenvikmark - Forra - Evenesmark. Kan noen hjelpe oss?

Nemnda nytter samtidig anledningen å takke alle som har bidratt med stoff til "Fimbul" og til bygdeboka.

Nemnda har nå fått et eget så brannsikkert rom som mulig i tilfluktsrommet ved sykehjemmet, slik at innsamlet stoff, bilder, gjenstander etc kan oppbevares forsvarlig her. Har du noe du vil ha oppbevart, eller mener kan være verdifullt for nemnda, tar vi gjerne vare på det for deg. (Det vil selvsagt fortsatt kunne forbli din eiendom).

Det første 17. mai-toget i Bogen?

Tegning av Birger Gulljord

av Birger Gulljord

Det jeg her skriver ble en gang fortalt meg av tante mi, Olga Henriksen. Hun bor nå i Narvik, men er født og oppvokst i Bergvik, og hun var med i det som sansynligvis var det første 17. maitog i Bogen.

Og dette er omtrent det hun fortalte:

I 1905 eller et av de aller nermeste årene etter var ho tante Asta i tjeneste i Bergvik hos bror sin, han Bernt. Bernt var far til Olga. Asta ble senere gift med Anton Lambertsen. På denne tiden var hun ganske ung, men interessert i det som foregikk, eller nettopp hadde foregått med hensyn til unionsoppløsningen i 1905 og den betydning 17. mai måtte få i den forbindelse.

Da 17. mai kom, samlet Asta ungene i huset, og visst nok noen av noboungene. Hun fortalte dem om dagen, hvilken særlig dag det var og hvilken betydning den hadde for folk og land. Det gjorde nok inntrykk på dem, særlig på dem som kanskje hadde lest litt i aviser om problemene rundt oppløsningen av unionen med Sverige. Dette var jo dagsaktuelt den gangen. Etter hvert blei det klart at stemninga var for å gå 17. maitog, men der reiste det seg straks en del praktiske problemer. Hvor skulle man gå? - Og man hadde ikke flagg, i alle fall bare noen få. Det er jo opplagt at så mange som mulig, skulle ha flagg ved en slik anledning. Men det viste seg dessverre at det visst var bare ett eneste norsk flagg å oppdrive, - i høyden to. Men slike problemer er det jo en løsning på. De visste råd. De største guttene, de som var store nok til å være betrodd å bære kniv til hverdags, blei sendt i vedskjolet for å finne passe lange og beine staurer. Andre blei sendt inn for å tigge lommetørkler og kluter av diverse slag. Disse blei så festa til staurene, og 17. maitoget blei oppstilt.

Med Asta i spissen toget de avsted utover gjennom gården, store og små, fra de som var i konfirmasjonsalderen og ned til de aller minste. De ropte hurra og sang, viftet med flagget og klutene, som de på forhånd hadde fått beskjed om å bære mest mulig rett opp. I alle fall måtte ikke noe sope i marka. Vegen var dårlig, nesten ikke veg i det hele tatt, så vi kan nok tenke oss at sangen blei litt dårlig og ujevn når noen måtte hoppe over en vanndam eller skreve over en framtina hestelort.

Toget gikk fra gårdsplassen hos Bernt (der Einar Bergvik bor i dag) og utover i nærheten av hvor Brakke 8 står nå. Der noen steder snudde de og gikk tilbake.

- Og selv om deltakerne nok ikke var festkledt og bare ett norsk flagg fantes, forøvrig kluter på bjerkestaur, var kanskje følelsen for dagen og landet sterkere i dette toget en i mange av de som er gått senere.

Reisemåter i gamle dager

Dette brevet er også gjengitt i artikkelen "Tidsbilde fra 1879" i Fimbul nr 26

Føgende brev er diktert av Anne Andersdatter fra Strand gift med Johan Lambertsen, Bogen.
Det er skrevet av Jensine Elvemo, som er sønnedatter av Anne Andersdatter, siden gift med Lundal Larsen, Bogen.
Brevet er skrevet til datter av Anne Andersdatter, Marie, gift med Peder Larsen (lærer), som skolte i Målselv.

Strand den 3 August 1879

Min Kjære og elskelige Datter,

efter lang udsættelse vil jeg nu endelig tage Pennen for at skrive nogle ord til Dig, jeg skulde for lang tid før ha gjort det thi det har ligger mig saare meget paa Hjærtet at faa bragt eder efterrætning i fra mig om hverdant jeg kom mig Hjæm, som jeg vist ved at dere Længes høilig efter at faa vide saa snart som muligt. Men du maa undskylde mig for min Drølen, thi du ved jo jeg ikke selv kan skrive, og naar da skal møie andre dertil saa bliver det just ikke i den bestæmte tid som man gjærne ønsker det.

Hvad min Reise angik, saa kan jeg fortælle eder at min Hjemreise var baade lykkelig og snar. Som dere vel husker Reiste jeg Mandagen i fra eder og Tirsdagsmorgen var jeg paa Sandtorv. Den første jeg da traff der var Nils Nilsen Skar saa skulde jeg da faa plads med ham Hjæm og han Laavede enda at skydse mig længere ind, men da jeg kom ind paa Kramboden traff jeg der Jentoft Dragvig, som jeg da fik følge med.

Andreas Kristoffersen var gaen i Dampskibet medens det laa paa havnen for at faa snakke med nogle i Bekjændtere som han viste var paa Dampskibet, og før han Sandsende at stige i land afgik Damskibet saa at han fik fri Skyds til Løddingen, og Jentoft maatte vente heele Dagen til seent om Aftenen kom han igjen han har da maattet Leitet sig Skyds til bage. Men medens vi da gik der og vendtede paa ham, saa kom Aron Gabrielsen af Findmarken og da kan du vel selv Tænke jeg var ikke Seen at faa mig Plads med ham, han Redde sin egen Sæng i Baadhuset til mig og Beværtede mig paa det Bæste han kunde baade med Mad og Drikke, han Betragtede det aldeles som en Ære at faa mig til Passageer.

Vi Reiste da altsaa Tirsdags Aftenen ifra Sandtorv og Onsdags morgen klokken 4 var vi Paa Strand, synes du ikke det var en snar Tur bare 2 Dage i fra Maalselven og hid, og Klokken 4 efter middag samme Dag som jeg kom kom Ole ogsaa Hjæm. Jeg har levet aldeles bra siden jeg kom Hjæm og alle i Hjæmmet Lever det sedvanlige. Gid jeg har nu vist hvordant det staar til med eder, jeg maa vel vendte på behagelig skyss for medels afstanden imellem os. Ja jeg kan aldrig Tænke paa dig uden med Graad at du var den eneste at mine som skulde Fjærnes saa langt bort i fra os, og hvor mangen gang jeg ønskede at jeg skulde har Naaet dig naar jeg har Fisk og mere Saa som du er saa Glad i og ikke har. Vi har faaet Lit Lax i Aar men jeg naar ikke dig med noget desværre. Det var Ting jeg vil Bede dig om, vis Dere Træffer han som vi Leiede Hæsten hos, jeg erindrer ikke hans Navn, saa maa dere helse han i fra mig at jeg glæmte at Betale han for Hæsten at han maa undskylde mig for min forglæmmelse, jeg erindrer ikke engang at Takke ham for samme og for det andet Saa maa jeg klage Nød for dig at jeg ikke faar meget Penger at Betale Bakken med i Aar om de ikke vil bie til vaaren, da har bliver en saa stor Pengemangel i Aar saa faar de da Passe det selom de vil overlade mig ham paa den maade eller ikke.

Jeg har intet nyt at fortælle dig andet en at Martine Gabrielsdatter er nu Ækteviet med Peter Karlsen Lillandskar og tillige Elen Soldatter med Hans Maartensen. Forræsten Lever Folk vel her omkring, og ingen Feber hører vi nu hersker nogen stede, saa jeg har intet særdeles mere at fortælle dig kun at det seer ud for et uaar i Aar da den Landvarige Tørk og Solhede har gjort stor skade næsten paa alle steder dog det ganske Taaleligt ud endnu paa Strand vis han nu snart har blevet Rægn saa har vi vel faaet et ganske godt Aar men paa mange andre Steder er det saa afbrendt baade Ager og Eng at det er ganske sort, saa det bliver ogsaa en alminnelig Formangel i Aar. Tænk dem har nu allerede Bud ud en Ko forløn for at Føde en anden. Jeg maa vel slutte nu mit Brev end skjønt jeg havde meget at Skrive om. Dere maa nu være snild at helse Hansen og Ildri og deres Familie saa meget i fra mig og Sig Dem Tak for alt imod mig Beviste goder og ellers maa du helse alle som jeg der blev Bekjendt og til sist er du og Peder og Lars og Lillegutten og Marie N paa det kjærligste og vennskabeligste helset i fra mig og dere Takkes begge to for al eders Ømhed og opofrelse for mig, og du maa endelig skrive snart til mig at jeg faar høre hvordant det staar til og hvorledes lille gutten Lever, de er helset ifra din Fader og Ole og alle i Hjæmmet hos eder i fra mig din Moder.

Et bilde av gamle Evenesværinger

Fra venstre:

ANTON BERGVIK, Bergvika

MAGNOR NILSEN, Forra

J. A. JOHNSEN, Liland (John Andreas Johnsen 1891-1980)

JOHN BAKKEBØ, Lakså.

Ungdomslaget Nord-Norge (i Oslo)

av John A. Johnsen (John Andreas Johnsen 1891-1980)

Det var i Oslo vinteren 1914.

Den gang var der adskillig ungdom fra Nordland - Troms og Finnmark. De fleste gikk på skole, men endel arbeidet der. Det var jo et jubileumsår med en stor jubileums-utsilling i anledning av Norges frigjøring fra Danmark for 100 år siden, derfor var det populært å være i Oslo da.

Ungdom fra mange andre landsdeler eller bygdesamfunn hadde sine foreninger å søke til, men vi nordfra hadde ingen, bortsett fra en gammel velrenomert forening som hete Nordlændingenes forening, men denne lå på et noe høyere plan som vi småborgere ikke hadde utkomme til å delta i.

Følgen ble at vi nordfra dels gikk på Norges Bondeungdomslags dansefester, eller etter en kveldstur på byen gikk på Bondeheimens Kaffestova for å treffe kjente.

Her ble ofte mann og mann i mellom snakket om å stifte et landsdelslag eller et ungdomslag, samlet for de tre nordlige fylker, da vi var for få til å danne tre foreninger. Så vidt jeg erindrer var der en klikk fra Tromsø by som tok initiativ for å kalle sammen til en sammenkomst - der ble etter måten et godt fremmøte av ungdom fra alle tre fylker. Møtelederen la da frem forslag om å stifte et ungdomslag. Det syntes alle fremmøtte å være enige om og resultatet ble at ble valgt en komité som skulle arbeide videre med saken. En god venn av meg (John Bakkebø fra Laksa) ble i komiteen. Men undertonen fra de som uttalte seg - var at det mulige navn på laget måtte virke dekkende for alle tre fylker og på ingen måte virke anstøtende på den igangverende forening. Men ingen syntes å ha noe brukbart forslag å komme med. Resultatet ble at den valgte komité fikk i oppdrag og komme med forslag til neste allmannamøte, som burde holdes så snart som mulig.

En lørdagskveld noe senere - satt vi noen stykker på min hybel, blandt annet diskuterte vi stiftelse av ungdomslaget og et brukbart navn for samme. Blandt de tilstedeverende var også Bakkebø samt Anton Bergvik - Helge Øye og et par fra Narvik (jeg ikke husker navnet på). Men å finne et brukbart navn syntes meget vanskelig, vi måtte nær ha gitt opp, men så kom jeg plutselig på (etter min mening) et brukbart navn som syntes å dekke alle krav - og navnet var "Ungdomslaget Nord-Norge", som spontant ble bifalt av de andre. Navnet Nord-Norge var jo en nyskapning som dekket hele landsdelen - og til da ikke brukt. Det gjengse var jo - Det nordlige Norge eller det Nordenfjeldske Norge - når en snakket om hele landsdelen som helhet, talte en om et bestemt sted nordpå - var det enten Nordland - Troms eller Finnmark det lå i.

Kan huske fra min skoletid da var Norgeskartet i geografien alltid delt i to, med skille i Trøndelag, den nordlige del i halv målestokk. Dette hadde jo til følge at den nordlige del virket som en liten klatt av Norge og lite påaktet av skolebarn sydpå og ellers også, det hadde jeg i all fall følelse av når jeg gikk på skole i Oslo i 1911-12. Vi var med andre ord "Det mørke fastland" med en ufordragelig dialekt de hadde vanskelig for å forstå. Nok om det - den tidligere benevnelse på landsdelen passet ikke inn i bilde i motsetning til navnet Nord-Norge, som etter måten var helt dekkende.

Når den midlertidige komité kom sammen til møte - foreslo Bakkebø som navn på den påtenkte forening "Ungdomslaget Nord-Norge" som uten diskusjon fikk full tilslutning av samtlige. På det etterfølgende allmannamøte ble det enstemmig vedtatt å stifte et ungdomslag med navn "Ungdomslaget Nord-Norge". Der ble det valgt styre og laget var en realitet.

Jeg forlot Oslo nokså snart etterpå - fikk derfor ikke gleden av å være med i det nystartede ungdomslaget.

Etter en tid fikk de startet en kafé - tror det var i et bygg i Kr. August gt, men det jeg har hørt gikk det ikke så bra, da kundekretsen var for liten og utgiftene for store - slik at de måtte gi opp. Om Ungdomslaget fremdeles eksister har jeg ikke hatt bry til å undersøke.

Det som i denne forbindelse ergrer meg (forsåvidt min egen skyld) er at jeg skulle være så dum ikke å be Bakkebø nevne meg som forslagsstiller til navnet. Jeg har jo etter så mange år ingen muligheter å legitimere min påstand, men med sikkerhet kan jeg si at jeg aldri har hørt navnet Nord-Norge nevnt i noen forbindelse før 1914. Hva andre har og si vet jeg naturligvis ikke.

Derfor hadde jeg tenkt (og derfor dette brev) at Evenes Bygdeboknemnd muligens kunne ha interesse å kikke litt - eventuelt ta en rundspørring i avisene der nord (uten å nevnte mitt navn) om der var noen som kunne gi en passe forklaring på hvorfra og når navnet Nord-Norge kom i bruk som et gjens navn for landsdelen.

Som Evenes-væring kan jeg jo godt fortelle Bygdeboknemnda litt om min gjøren og laden utover årene siden jeg forlot Oslo i 1914. Det var jo spenning og opplevelse en gjerne var ute etter i de unge dager. Det har jo ingen almen interesse, men kanskje det kunne være interessant og høre likevel.

Da jeg forlot Oslo reiste jeg hjem til Liland og var der til april 1916 da jeg reiste til USA. Jeg kom med i rustnings-industrien med bra fortjeneste. Holdt på med dette arbeidet i ca 2 år, men det ga ingen spenning så jeg bestemte meg for å melde meg som frivillig til USAs krigshær midtvinters 1918. Jeg var jo norsk borger så jeg kunne ikke bli moblisert, men det var stor propaganda for at alle krigsføre burde melde seg til frivillig innsats. Det hete jo at hvist de allierte vant krigen ville det for all fremtid bli slutt på krig.

Men noen krigsinnsats for meg ble det ikke - da det kompani jeg hørte til lå i full trening da krigen sluttet november 1918. Jeg kom derfor desverre ikke (hadde jeg ner sagt) med i skyttergravkrigen i Frankrike. Ble demoblisert før jul 1918 med diplom og medalje. Men uncle Sam var tross alt generøs - for en del år siden fikk jeg en krigspensjon som takk for hjelpen - som kommer i form av en sjekk hver måned. Dessuten hadde jeg ved demobilseringen fått borgerpapirer som Amerikansk borger, som senere var meg til adskillig hjelp i de dårlige tider etter krigen, og senere også. Da jeg kom til Norge for godt fikk jeg ordnet med norsk borgerskap igjen.

Ved juletiden 1919 var jeg i Norge igjen. Etter et par år giftet jeg meg med en bondejente fra Sørlandet - jeg hadde blitt kjendt med i USA. Vi var da i Bogen et par år. I 1924 reiste vi til USA igjen - hvor vi ble i 6-7 år - vi mente da at nu fikk det være nok Amerika for oss, - vi solgte leiligheten og de møbler vi ikke tok med - pakket våre saker - få dager etter var vi på vei til vårt kjære Norge. Vi havnet på Sørlandet nærmere bestemt nabokommunen til Mandal. Vi kjøpte et lite småbruk der - fikset en del på husene og stortrivdes i vårt nye hjem hvor vi til og med hadde en ku og noen høns. Etter et par år kom jeg med i kommuneforvaltningen og da herredskassereren døde - søkte jeg og fikk jobben, den var jo nokså krevende da jeg hadde vært borte fra regnskap så mange år - jeg kom svært godt utav det med skatteyterne og ellers også. Under krigen var det meget vanskelig - da vi hadde en nasi ordfører og ligningssekretær. Jeg kom jo i hemmelighet med i Mil-org (motstandsbevegelsen) og da denne sprakk for oss - havnet vi (ca 25 stk) på Grini hvor vi ble til krigens slutt.

Jobben stod åpen for meg da jeg kom hjem og få dager etter var jeg i arbeid - så min tjenestetid i kommunen ble hele 27 år. Så nu i mitt 89 år har jeg vært pensjonist i 16 år. Vi bygde oss en grei liten enebolig først i sekstiårene i bygrensen. Min kone døde for snart 7 år siden etter 53 års samliv. Nu frister jeg tilværelsen alene i huset, men jeg har gode naboer og ellers mange gode venner. Når jeg ser meg tilbake - synes jeg at min tilværelse i denne bekymringsfulle verden har vært adskillig bedre enn jeg kunne ha ventet.

Men barndomsbygda mi på Liland er jeg fortsatt like glad i - tar gjerne en sommertur opp dit hvert år. Var med på åpningen av Evenes Flyplass - denne er jeg meget godt fornøyd med da det bare tar få minutter å kjøre til mitt barndomshjem, men jeg er for rotfestet her til å tenke på å flytte nordover igjen. Jeg håper at dere som bor der nu har funnet ut at Liland er en bra plass å rotfeste seg på.

Stedsnavn Dragvik/Lakså

av Reidar Kristoffersen

Bukkeliberget, Tjukkskogen, Sjurlian, Blomli-berget, Midt-berget, Oran, Jøsseli-sletta, Rekstad plassen, Anders-sletta, Banbergkjerran, Forrholtene, Geitdalen, Myran, Bjørnsteinen, Gamman, Vintervegen, Ræfsåsen, Andåsen, Planna, Hungeråkeren, Skråpen, Bota, Heståsen, Tjuka, Klevaberget, Slettbakken, Løebakkneset, Heisvingen

Da gården Bergviknes var i Polforskningens brennpunkt

av Arne Jenssen

Historien er fra den tiden Edvard Johannesen residerte på Bergviknes gård, og den er gjenfortalt av Hans Nilsen.

Folket på gården så ei due som satt på taket og presten gav beskjed om at de måtte prøve å få dua fanget, det klarte de også og tok den inn i gangen.

Det viste seg at det var ei brevdue, de løsnet ringen dua hadde rundt foten. Der stod det inngravert hvor de som fant fuglen skulle henvende seg - "Svensk Polarforskningsinstitutt", Stockholm.

Edvard Johannesen kontaktet Stockholm og fikk beskjed om å sende dua dit, hvilket ble gjort. Det kom da fram at dua var sendt ut av den svenske polarforskeren André, han som omkom på ei øy øst for Svalbard, i Ishavet under en polferd.

Dua ble stoppet ut og står den dag i dag på museum i Stockholm. Lærer Hans Tofte har vært på det museet og sett fuglen, det står at den er funnet på Bergviknes i Norge.

Edvard Johannesen fikk brev fra Sverige etterpå der han ble bedt om å sende regning på sine utgifter i forbindelse med dua, de var svært takknemlige for at den ble funnet og tatt vare på.

Hvordan lage forsyngogn?

av Olav Winnem (Olav Harald Winnem 1897-1980)

Hvor mange av den yngre generasjon er det som har hørt ordet, eller vet hva ei forsyngogn er? Sikkert ikke mange, men kanskje noen kunne ha interesse av å få vite litt om det.

For 3-400 år sia måtte fiskerne lage sine fiskeredskaper sjøl. De fikk kjøpt hamp. Den ble spunnet til hampetråd heime på gårdene, og av hampetråd laget de fiskesnørene sine.

Omkring år 1600 begynte fiskerne å bruke liner, og noe seinere kom også torskegarn i bruk. Liner ble forbudt i 1627, men forbudet ble ikke overholdt. Bruken av liner fortsatte, og linefiske ble - med en del restriksjoner - tillatt fra 1784. Men først i 1816 kom en lov som fjerner alle hindringer for bruken av liner og garn.

Fiskeredskapet "line" kjenner alle, og til liner brukes lineforsyn. Disse forsynene måtte fiskerne lage sjøl og det var vel da forsyngogna ble laga. Den er enkel og praktisk. En kan faktisk si den er genial i sin enkelhet.

Som billedet viser består den av en solid firkantet treramme. I den står det tre loddrette valser. Valsene har trapper som står i huller i rammen og de underste trappene er så lange at di stikker fram på undersiden av rammen. I disse endene er det satt jernkroker. Valsene er tykkest på midten og der er det skåret inn et nokså dypt spor rundt valsen.

I begge endestykkene på rammen er det et hull i høyde med sporet i valsene.

Den øverste siden av rammen er forlenget forbi det ene endestykket, og danner en trapp, så "gogna" kan settes fast i et hull i en vegg eller stokk. I valsesporene er det lagt et snøre med et enkelt tørn om hver valse. Endene av snøret er stukket gjennom hullene i endestykken på rammen og snøreendene er spleiset sammen. Når an haler i snøret, går valsene rundt.

For å kunne bruke "gogna" må en også ha et lodd, for eksempel en rund stein som veier 2,5-3 hg. Omkring steinen legger en lærreimer i kryss og setter en jernkrok i krysset. Dessuten må en ha et lite hjerteformet trestykke med nokså dype spor i kantene.

Nå kan vi lage lineforsyn.

Vi tar en vanlig torskegarntråd eller en annen sterk tråd på vel en meters lengde, fester endene på tråden med et halvstikk til krokene på to valser som står ved siden av hverandre, henger loddet i bukten på tråden og setter hjertet med spissen ned mellom trådene. 2-3 cm over loddkroken.

Så drar vi i snora så valsene går rundt. (Pass på å dra slik at du legger fastere tvinn på tråden). Når tvinnen blir så fast at det blir spenning i tråden, begynner loddet å rotere og tvinner de to trådpartene sammen på undersida av "hjertet". Hjertet tjener altså til å holde trådene fra hverandre, så de ikke legger seg sammen i langtvinn.

Når hjertet er kommet helt opp, lar vi loddet rotere litt til. Så stoppes det, tråden løses fra valsekrokene og endene slåes sammen med en knute. Så hektes loddet av og en forsyn er ferdig.

Det gikk ikke svært fort å lage lineforsyn på denne måten. Arbeidet ble nok mest overlatt til gutter i lange vinterkvelder.

Forsyngogna har vært brukt av og til helt til vår tid.

Jeg har sjøl vært med på å lage lineforsyn i guttedagene.

Mauring av båter

av Martin Steen, Ballangen. Innsendt av Sten Steen, Mo

Det hendte at man mauret gamle skuter. Det gikk for seg på den måten at en tok maurtuer i en sekk, rodde bort til skuten, batt en bøtte på en åre, tok den full av det slaget som var i sekken, og senket så bøtten i sjøen; og lot "rasket" flyte med strømmen for at "rasket" kunne bli suget inn og tette skuten. En mann fortalte at han hadde vært med og "mauret" en skute.

Erindring fra Lofottur

Illustrasjon ved Birger Gulljord.

Af Lundahl Larsen Strand, den 10de September 1893 (Lundahl Bernhoft Larsen 1863-1938)

Naar torsken gaar i stim til lands
da glædes hver en fiskermand
hver høst ved vintertide.
I tanken vendt til Lofoten
jeg her fortelle vil min ven
slaa hatten lidt tilside.
Til Lofots skjer og klippe strand
om Kyndelsmesse hver en mand
alt skyndsmot hen mon flakke,
part stevner øst, part stevner vest
enhver for sig tror de gjør bedst,
om hus der da vil snakke.
I største hast gaar de paa land
spør tidende "af hver en mand,
hvor det staar til med fiske".
Blir gunstigt svar dem givet da
blir fiskeren i sindet glad
og drar på land sin kiste.
Om dage saa de reiser ud
kan hende sjøgang storm og slud
gjør livet helt besværlig,
kan ogsaa hende det gaar bra,
fem hundred fisk, jeg hørte dem sa,
i dag gik det ret hærlig.
I vaagen de er kommen nu,
læg fast vaar baad saa ror vel du
og akoder bort tiden.
Begynd nu strakst at gjøre til,
i dag god pris vi have vil,
vor torsk staar høit på listen.
Du Ole tag en kogfisk a,
en mølje nu bekjæm os bra,
æd ret sa og de andre.
Af vogen kjæm vor høvedsmand,
høre du, kæ pris æ har?
Sju kroner hvis vi handle.
Og ha nu hørt og spurgt omkring
og ror har æg i kryds og sving
men mer kan og ei høre,
æg tror vi ror og kaster op,
vi arbeid skal med liv og krop
vi fra os snart maa gjøre.
Johan og Jens med levren ro,
æg salta rognen selv. Montro
om vi har færdig tønden.
Nu er vi kommen hver på sit,
alt arbeid vi i dag er kvidt.
I morgen storm fra sønden.
Jeg hører disse ytre om,
en bakke op med havet kom,
alt stor og større bliver.
Saa er nu møljen taget ind
som kvelden kom saa blev det vind
men vi til ro os giver.
Om morgenen de vognen op
da hørtes hyl fra mandetap
thi stormen den tiltager.
Signal blir heist men ingen ror
thi sjøen her på Vestenfjord
som fjeld i været rager.
De som nu alt paa haugen staar
en liden tro om sjøveir faar.
Dog er der en og anden
som har tappert mod og lyst.
Kom kammerat kom prøv en dyst
om ei vi snur paa landet.
En tre á fire klør de har,
kan hende de femti tar,
før de naar frem til ilen.
Nu en og anden følger dem
og heldigvis der naar frem
da spildes ikke tiden.
Nu trækkes lin'n saa fort de kan,
som det gik ud saa og i land
med lastedt baad de haver.
Nu saadan gaar det op og ned,
og snart for dem varresnes opled,
da skjenkes gode gaver.
Den ene og den anden kom
fra kjelderen med kognak og róm,
de nu hverandre skjenker.
Det derfor hender ofte saa,
at de med knytte næver gaa
og grunder kun paa rænker.
De tror de nu de ------------ er,
de vifter slaar samt banden sver
at de nu hver skal prygle.
De som hengiver sig til dyst,
maa have det helt grueligt,
skjøndt de om brød skal trygle.
Jeg tror vi nu forlader dem
og hvis du følger med min ven
kan vi i lag spasere.
Til Kabelvaag vor kurs gik hen,
ret mange her vil reise hjem
som gaar og spikkulere
paa hvor de nu skal kjøbe som
er billigt stort og godt og om
de handel strakst skal gjøre.
Hel kanske de et andet steds
med handelen der blev mer tilfreds
saa gaar de for at høre.
Som det paa hvert et handelssted,
med handlen kan gaa op og ned
ei mindst paa disse kyster.
En kjøber et, en anden et
paa noget passer de sit snit
og tager hva de lyster.
Saa har de handlet hver for sig,
og reiser hjem som lykkelig,
tildels med mynt i lommen.
De som nordover reiser hjem,
til risvær nogle stævner hen,
dem folk byr er velkommen.
Saa faar de fyldt sin dunke der
for føielig veier hjemad det bær
til hver sin gavn og bolig.
Nu søskende samt mor og far
helt venlig dem i haanden tar,
velkommen vi vented trolig.
Har i levd vel al denne tid?
Saa blev der svaret hver for sig,
alt vel hvad os angangen.
En i som hjemm været har?
Nu strakst de ogsaa gav vel svar.
Ja og hva os belanger.
Saa blir der da traktert dem
som kommer i fra Lofoten
af husets bedste rætter.
Til baaden gaar da alle mand
og bærer kisterne paa land.
Til dennem de sig sætter,
nu skjænkes der en dram til hver
som mulig glad i dette er,
en kringle saa bagefter.
Naar alt med kisten færdigt blir
saa op til stuen de sig gir,
om kisten sig beskjæfter.
De smaa sig flakker helst derom
med længsel venter disse som
om de, tør alt skul vide.
Med glæde hver modtager sit,
af faderens haand fornøieligt
spring hen til moderens side
af fryd, og skal nu vise hvad
til dennem nu han fader gav,
og nu hver sit betrakter.
Ja moder noget ogsaa faar
som ikke mindst i verdi staar
modtar og høflig takker.

Rimbrev

Skrevet af Lundahl Larssen paa Bodø sygehus den 5te September 1888 (Lundahl Bernhoft Larsen 1863-1938)

Et ord til min' foreldre jeg nu vilde skrive,
thi kjærlighed bringer det frem af min mund,
en inderlig tak jeg eder vil give
modtag den fra hjertets varmeste grund,
for kjerlig forpleining som I har mig skjenket
fra spædeste barndom og ligetil nu,
jeg og til eder fremdeles er lenket,
med sønlig kjerlighed jeg komme ihu
det ømheds bånd som os sammen har bundet
endskjøndt jeg gjenstridig nok mangengang var,
det har jeg nu siden med taarer befundet,
og mang en gang siden jeg angret det har.
Tak fader for alle de morsomme tider,
for alt det arbeid og al den sved,
som du for vort ophold saa ofte lod flyde,
tolmodig du var det Gud og bedst ved.
I Skog og i mark, paa ager og eng,
hvor sammen vi vare det gik altid godt,
men se hvor det gik, jeg nu andre maa trenge,
thi sygdom er bleven din søn nu til lod.
Men Herren vor Gud han fremdeles vil blive,
som søn for dig og som fader for mig.
Du Jesus dit jerte fremdeles vil give,
thi naar vi har ham, da er vi jo rig.
O moder! Hvad skal jeg vel sige, mit hjerte
det bløder ret ofte ved tanken paa dig.
Endskjøndt al den møie, endskjøndt al den smerte
jeg dig har tilføiet, du god var mod mig.
Jeg ei det forstod da jeg endnu var liden,
isøvn du mig voget saa til paa dit skjød,
hvor godt jeg det havde i barndomstiden,
skjøndt jeg ei det vidste, den var mig dog sød.
Du altid ved sengen mig lerte at bede
til Jesus som du havde inerlig kjer.
O ja, kjere moder jeg kan ikke andet
en vise dig Jesus, han trøsten din vær.
Min broder Olaus! du husker vel gjærne
hvor ofte som børn tilsammen vi var!
men nu maa jeg skue den tid i det fjerne,
min' aar og min skjæbne forandring nu tar.
Men hør kjere broder! dig et vil jeg bede,
skjøndt du er den eldste og jeg er dernæst,
giv Jesus dit hjerte lad ham dig aplede,
erfaring mig viser jeg ser det er bedst.
Og lad dig kun rense saa at du blir toet
i lammets det dyre uskyldige blod,
har du ei her andet saa har du dog faaet
en del og en lod i en arv som er god.
Og broder Jens! du er mangengang bleven,
opmuntring for mig i omvendelsens tid,
jeg tror og jeg haaber, dit navn det er skreven
i livets bog udi Guds himmerig,
hvor Jesus han være dit alt og dit eie
fremdeles han skjende dig naade at tro.
Du syndens forladelse altid skal eie,
tro det kjere broder og ver ved godt mod.
Jeg syg nu er bleven det ser du o broder
og snart maaske kommer forløsningen god
saa lad os da sammen faa nyde de goder
som os er forræred ved Frelserens blod.
Dig ofte jeg mindes, min søster Helene!
Du vilde saa gjerne og lette min nød
med alt godt du vidste du vilde mig tjene,
for kjerlig at lindre min sygdom og nød.
Hav tak kjere søster! dig Jesus vil lønne,
for alt det gode du mig har bevist!
men giv at vi ogsaa hist op i det skjønne,
hvor englene synge vi mødes tilsist,
saa at du dog ikke din arv maa bortspilde,
ihvor end at sKjæbnen maa føre dig hen.
0, lad ikke synden dit hjerte forvilde!
men se at du altid har Jesus til ven.
Søster Jensine, du er jo den anden
af søstrene, som jeg maa komme ihu,
endskjøndt du er indtraadt i ægteskabsstanden
saa er du ei borte af mindet endnu.
Jeg husker jo ofte vi alle er bleven
opfostret tilsammen i fæderens hjem!
men at du ei maatte fra Jesus bli reven,
det briges mig til udi tankerne frem.
Om livets bekymring og sorger er mange
og verden dig synes at vere imod,
saa strid kun i ydmyghed, ver ikke bange,
og troen skal seire ved Frelserens blod.
Nu kommer Elette, dig maa jeg ei glemme,
thi du er jo ogsaa blandt søstrenes tal.
Du lettet min byrde imens jeg var hjemme,
thi derfor vor Herre han lønne dig skal!
men vid kjere søster jeg lenges at sige
og minde dig om din omvendelses tid,
at du fra Guds kjerlighed ikke maa vige,
som engang har faaet Guds naade saa blid,
det beder din broder, hans ønske du fremme,
og vandre i ydmyghed mens vi er her,
og snart kjere søster vi maaske er hjemme
at skue vor Jesus i evighed nær.
Af mine søskend' er Johan nu den siste,
saa ofte jeg mindes i kjerlighed dig,
imens jeg var hjemme stor godhed mig viste,
min tak jeg dig sender for hjelp du gav mig.
Nu fader og moder du ogsaa vil blive,
en trøst for dem i sin alderdoms tid.
O, hør det! O, broder, og Jesus vil give,
sin hjelp og sin støtte da ogsaa til dig.
Tenk, kjere broder! vi voldte stor møie
da vi hos foreldre endu var smaa,
tilsist jeg dig beder: Hav altid dit Øie
til Jesus, at til ham vi alle maa gaa.

Gebursdaghilsen

fra Lundahl Larsen Strand 1893 (Lundahl Bernhoft Larsen 1863-1938)

Til Lykke med dagen i dag kjære mor
vi ønske at lykke og held om dig gror,
hvor Gud vil herefter dig lede.
Om du maa forlade hva du hidtil har
og tanken i stillhed at hjem idetar
Gud hjemmet for jordsyslen fride.
Om stunder forlade vel ogsaa din søn
sit fædrene hjem hva kom mig i bøn
til Gud min beskytter maa være.

Det uforklarlige

av Martin Steen

Tildragelsen fant sted i Skarsholman.

Det som her skal fortelles hendte omkring 1888 og jeg skal ta med det som jeg vet er helt sant. Folkesnakket tar jeg ikke med.

To småjenter i 6-7 årsalderen var ute og lekte. De var nede ved sjøen. Hva de foretok seg vet ingen, - det hele beror bare på folkesnakk, men da de kom opp fra sjøen var de helt forstyrret. De måtte i seng, Men de ble "kastet" ut av sengen. Det ble sus omkring huset som av sterk vind og ovnen ristet slik at den ville dette ned. Jentene gråt og jamret seg. Det måtte settes vakt over dem. Men så gikk det over og de fikk sitte på gulvet. De var helt normale og det ble stilt om huset. Mens de satt på gulvet nynnet de toner av salmer de slett ikke hadde lært. De påstod at det var andre som sang med dem. Men så begynte de å skjelve og gråte og ropte: "Nu kjem de, nu kjem de".

Det tok til å brake rundt huset. Dørene fløy opp og det hjalp ikke hvor godt en lukket dem. Jentene ble lagt i seng, men de havnet på gulvet. En måtte skiftevis holde vakt over dem. Det måtte være uredde folk i sin beste alder. Når jentene var normale fortalte de at det var "folk" som forstyrret dem og ville dem ondt. De fortalte hvordan folkene så ut. Og etter det de fortalte kunne de voksne tenke seg til hvem det var. Det var folk som for lengst var døde. Jentene fortalte hva slags klær de hadde på seg og hvordan de så ut. Og alt stemte. Men det var også noen gode folk iblant. Det var disse som sang salmer, og disse lekte også med jentene.

En gang ble en av jentene kastet på gulvet og vakten som skulle løfte henne i sengen igjen og som var litt av en kjempe, hadde stor møye med å få hendene under jenten og løfte henne i seng. Jenten sa at hun hadde ondt i mange dager etterpå.

Foreldrene til jentene hadde presten der, men han kunne intet gjøre. Presten var meget kjent. Det er skrevet om ham i Urd for mange år siden. Så fikk de en mann fra nabosognet og han gjorde jentene gode. Men han tok kr 50,00 for det. To velstående naboer redet ut pengene og ville ikke ha de igjen.

Vakten som jeg har skrevet om kjente jeg i mange år. Han var en helt pålitelig mann og hadde svære krefter.

Da jentene ble befridd var de helt normale og forble det resten av sitt liv.

Lakså - gamle stedsnavn

av Ragnvald Vold (Ragnvald Jarl Vold 1908-1998)

STEDSNAVN HENTET FRA UTSKIFNINGSFORRETNING OVER GÅRDEN I 1865.

Lille Holmen, Stor Holmen, Bunkedalen, Momyrer, Refsåsen, Refsåskilden, Snebakken, Blåbærhaugen, Nulsebubakken, Buhaugen, Hogderumpen, Storsteinhaugen, Stenbakken, Sandholdsletten, Glugstykakeren, Bunkesletten, Tømmerberget, Smihaugen, Seljeakeren, Holehaugen, Småbakken, Grinhaugmyren, Mosuren, Skaalbakken, Moskarhaugen, Elveakeren, Skolten, Skaalbakkmyren, Mellem-Moen, Furremyren, Hestholen, Løhaugene, Brunskardhøgden, Katbergan, Oldermoen, Lysmoen, Jotholmen, Midt-Holtan, Einhulla, Krabatran, Moskoltholen, Moen, Marikjærrene, Bunkhaugen, Næptægsletten, Voldbraatet, Grinhaugen, Sandholebakken, Høgden, Guldringliket, Nonsaasen, Kjeldmyren, Sjøbakken, Gamlegården, Laavekaren, Eriksakeren, Lindhaugen, Trolldalen, Klemstenene, Halsen, Dalberget, Stordalen, Skraapsletten, Mellemdalakeren, Hestakeren, Jota, Hammerviken, Aspenesset, Tømmerstøa, Mølleveien, Stormyren, Mosletten, Brandskovbakken, Steinåkeren, Linda, Mæroran, Møllemoen, Bjørnkjærran, Ørnhågen, Hjellerhaugen, Kroken.

I UTMARKA:

Kollen, Natmålskaret, Lambusletta, Hellelia, Mundalen, Mitterfjellet, Mitterfjellkollen, Ormyra, Vikjærmyra, Vassåsen, Brattforsen, Gamman, Siriåsen, Siriåskollen, Merskaret, Merskarhøgden, Spruten, Steinlegda, Koksteinbotten, Hatten, Liksletten, Kalmyren, Geithallaren, Nordkapp, Nøkketjønna.

På dyrskue i gamle dager

av Peder Bakkemo (Peder Leander Antoni Bakkemo 1906-1993)

Det er vel få av den yngre generasjon som vet at det på Bjelgamshøgda var årevist dyrskue, og vi som var ung dengang gledet oss til at disse festlige sommerdager skulle opprinne for det var en virkelig folkefest som de fleste gledet seg til, i likhet med en konfirmasjon eller en St. Hans morro, som dengang var sammenkomster hvor en kunne treffe andre mennesker og hvor en kunne "frege" nytt fra fjern og nær.

En glitrende vakker sommerdag med sol fra skyfri himmel over Rånakjeipen, bestemte jeg meg for å ta en tur gjennom Bjelgamsskogen, en sti som ble jevnlig brukt som snarvei når en skulle til Liland for å handle som var vanlig dengang siden meieriet var der og hvor der var oppgjør å få for melkeleverandørene.

I tankene fulgte jeg mine barndoms fotefar, men stien var vanskelig å finne, terrenget var det samme og fuglene kvittret fremdeles i dur og moll men kanskje ikke så fulltonig som i min barndom, og i min tankefulle vandring hadde jeg vanskelig å finne den engang så kjente stien som førte opp til i Høgda og hvor dyrskueplassen dengang var.

Ja, her på Høgda var det dengang liv og røre når alle dyr var vel plassert og kaffeteltene var oppsatt langs Konsvegen, som det dengang hete. Storoksenes olme brøl, hestevrinsk, spede gjeitebræk og storværen's mere stakato bræking sammen med glade jentefnis når gluntan bydde på ei flaske brus, og kallene traff hverandre for en god naboprat og når de i tankeløshet sendte en brun tobakksstråle i hytt og vær, ja, da var det ikke så bra og gå forbi. Ja, slik var stemningen slik jeg husker det dengang.

Det var ikke bare Evenesværinger som var møtt frem med sine dyr, men også fra Skånland og fra "Sørlandet" hvor alle bygdelag var representert, så det var et yrende liv med alle slags båter på havna på Liland. 0g fra Ballangensida var det mest de store dyr som ble fraktet og hvor de hadde et svare strev for å få de iland ved "Doktorstøa" og leiet opp til Høgda. Alt dette i jaget etter de hvite, røde og blå sløyfer og kanskje en dugelig pengepremie attåt. Dyrskuen, som dengang varte i to dager og mange gang mye på den tredje, hadde ikke samlet bare folk som hadde dyr for framvisning, men som kom for å ha det morro og en liten avkobling fra hverdagen som jo kunne være grå nok i den tiden. For oss gutter var det fasinerende å følge med i alt som foregikk blant ung og gammel, det var en viss spenning i å snike seg inn i kaffeteltene for å se hva som foregikk der blandt de unge som var på tur å bli voksen. Her i teltene var det livlig omsetning av kaffe, brus og kaker. Kakene var levert fra Johnsens bakeri på Liland og alt dette var fremmedmat for oss så vi siklet om munnen for å smake, og av og til kunne det bli et spekelasie på oss også av beslådde gjester som syntes synd i oss ungene.

Ja, her i teltene ble mang en avtale tatt mellom "glunt og vekje" som senere kunne bli en vandring sammen gjennom hele livet. ja, det var jo sommer og en ønsketid for gryende elskov med de muligheter som Bjelgamsskogen, Stordalen og Goliåsen i sin umiddelbare nærhet ga. På veiene kunne en se par som gikk og "hynta" åpenlyst og ikke brydde seg om hva de eldre måtte synes, og de eldre på sin side syntes at det var en stor skam at ungdom som ennå ikke hadde nått 20-årsalderen var ute å "fekta" på offentlig veg uten å skjemmes. "O jøye jøye for ei telstand nå for tia" var de flestes mening. Det var vel kanskje mye sant i det for det viste seg at det for manges vedkommende så var ikke jula kommet i gården før at bryllupsklokkene ringte.

Det som dengang imponerte meg mest var Balsnesoken, som dengang var det største dyret jeg hadde sett og den kunne være både sprelsk og rabalsk når den skulle tas iland ved "Doktorstøa". Men om det var den som var den verste av dyrene som ble tatt iland der det kan jeg ikke huske, men det var en okse som var virkelig farlig og som hadde ring i nesen med to tau festet i, dessuten hadde de satt på ham et brett lærbelte over ryggen hvor det var montert en jernring på begge sider hvor det løp et tau ned og som var festet i begge forbena, når han så ble for rabalsk så tottet hver av karene på tauene og da måtte oksen i kne før han roet seg. Denne oksen, vet jeg fikk hvert år hvit sløyfe og en dugelig pengepremie, så eieren fikk litt igjen for strevet sitt, men det var det ikke alle som fikk. Det var for mange en strevsom tur til dyrskueplassen, for hele budskapen skulle avgårde for dengang var det anledning for å ta alle dyr med. Det kunne være hingster, hopper med føll, okser, kuer, kviger, værer, jømmer, geit og bokk. Disse dyrene måtte foruten hestene, leies eller jages i flokk fram til plassen, samtidig som matbommene måtte bringes med. Så en forstår at det var strevsomme veier att og fram, for mange en skuffelse men også for mange en glede med en ekstra slant i lommen og med mange hvite, røde og blå sløyfer i flokken sin, som igjen kanskje var til missunnelse for mange.

Dikt - Bogen Kirkeforeningsjubileum

av Lambert Lambertsen, (Lambert Håkon Schrøder Lambertsen 1914-1999)

Bogen kirkeforenings 50 års festmøte 17. mars 1974.

De rodde, de seilte, de gikk og de kjørte
fra slitet og strevet i hverdag og virke.
De ville til kirke, de måtte til kirke,
de benket seg ned, på ordet de hørte.

Hit kom de fra fjellet, fra stranden og fjorden,
fra fiskerbåten, fra garden og fjorden.
Ble døpt, konfirmert, ble vigslet og signet,
et siste farvel ble tatt med familie.

0g kirken den ble da vår helligdom,
et samlende sted for oss alle,
Om Frelserens budskap, vår kristendom,
klokker til kirken oss kalle.

Synges som solo L. r. 803 1-2 v.

Fedrane kyrkja i Noregs land,
kjæraste samfunn og kjenna.
Vida ho femner kring fjell og strand,
Fast er ho grunna av Herrens hand,
:/: Klårt skal Guds tempelljos brenna :/:

Alt fekk si vigsle i kyrkjefamn:
Brudgom og brud med sin lovnad,
Heimen og borni sitt kristennamn,
Dei som for ut dei som kom i hamn,
:/: Dei som i Herren fekk somna. :/:

Men tiden omskiftes og mangt ble forandret.
Årer og segl skiftes ut med motor.
Og mindre av men'sker på kirkevei vandret
i hestens, i trillens, i styrsledens spor.

Man skulle jo tro det lettere ble,
til gamle ærverdige Evenes
å reise fra uro og mas - og til fred,
fra mangt slag som ikke skal nevnes.

solo: 623, v 5-6.

Mot slapphet og mot syndelyst
En hellig ildhug tend,
Og før mot dem i daglig dyst
:/: Til seier korsets menn :/:

Vekk opp til virke tro og glad
For ånds og legems brød,
og før oss fremst i deres rad
:/: Som lindrer nestens nød :/:

Hvem fødte ideen, jeg vet ei beskjed,
Det kan vel og være det samme.
En kirke i Bogen og reise et sted,
Omkranset, med fjellet som ramme.

Og tanken den syns uovervinnelig stor.
Noe slikt, Kan det realiseres?
Men kvinner tok fatt, både datter og mor.
Forening her konstitueres.

Og kvinner tok fatt, skal vi kalle dem bygdens heltinner.
De vil ikke det, for det var bare Hanna, Marie og Rutt.
De var ikke menn, de var bare kvinner,
som gjorde verket, vant seier tilslutt.

De strevde, de sydde, de ofret og slet,
holdt møter, holdt fest og basarer.
Og ører ble kroner og kroner man vet
skal til om man kirkebygg klarer.

Den gnisten som tentes hin sju'nde januar
i tjue fire, den skull ikke slokke
før kirken var bygget så vakker og klar
med alter og dåpfont og alt inventar, med orgel, med tårn og med klokke.

En dag stod så kirken på Bergviknes,
så enkel, men høgreist og verdig.
Fra Forra til Lakså, den kunne vel sees,
Til kirkebruk var den nu ferdig.

Vigslet den ble Kristi Himmelfartsdag,
Ni nitten seksti og tre.
Av Bispen og Prosten og prester i lag,
i bønn, i Guds ord med Guds fred.

Nu skulle man tro vår forening var snar å legge inn sine årer.
Men nei, den fortsetter ennu og foreningen har
skaffet kirken så mangt et godt inventar,
til med apparat for å sende ned bårer.

Ho Holger-Anne

Illustrasjon: Birger Gulljord

av J.I.S., (Er dette Joakim Ingvald Sletthaug 1907-1985, tidligere rektor ved Bogen skole?)

Under Sanen, øverst i Lenvikskogen, hadde Holger-Anne og mannen hennes slått seg ned. Stedet der gammen deres skal ha stått, kalles Lappegamhågen. De hadde en del geiter og noen reinsdyr. Det var også nok ørret i vatnene på Snubbaeidet, Herjangseiden som det også hette. Vegen ned til sjøen var heller ikke lang, der de kunne hente så mye fisk som de bare orket å bære.

Holger-Anne var stor og sterk, og mannen hennes var liten og veik, så det var hun som måtte gjøre tungarbeidet. Det fortelles at hun var så sterk at når hun tredde handa under sitteplassen på båten de eide, bar hun den alene i land.

Folkene nede ved sjøen så gjerne at samefamilien på Lappegamhågen kom seg vekk snarest mulig.

En høst hendte det noe. Tre sterke karer fra sjøgårdene kom med hver sin sekk og begynte å ta vintermaten til Holger-Anne. Mannen hennes satte seg ned og begynte å gråte og jamre, men Holger-Anne kviskret til ham at han måtte bare ta det med ro. Hun gikk ut og sleit laus en gamstaur (gamstaur bruktes til å holde torvkledninga ved døra på plass). Da den første av karene kom ut med sekken full av matvarer, slo hun til ham over nakken med stauren og lempa han i bekken ned for gammen. Etter en stund begynte det å plaske i bekken, og mannen forsvant. Det gikk samme vegen med de to andre. De kom seg avgarde og forsvant.

Slik berga Holger-Anne vintermaten sin den gangen.

Flyttsamer i gamle dager

Illustrasjon ved Birger Gulljord

av J.I.S., (Er dette Joakim Ingvald Sletthaug 1907-1985, tidligere rektor ved Bogen skole?)

På vårvintrene har samer med sine reinflokker vært på vandring mot kysten av Nord-Norge til forskjellige steder, også dit der det var kort stykke over til øyene. Der kunne da reinen gå på sommerbeite i fred og ro, og samene kunne få hvile ut etter vinterens strabaser.

Hver stamme eller storfamilie hadde sine egne flytteveger ned til kysten og sine egne tilholdsteder om sommeren. Før høsten satte inn for alvor, dro samene med reinen sin tilbake til vinterbeitet på vidda, eller til skogtraktene i Nord-Sverige.

Reinsamer som hadde reinen sin på Hinnøya eller i Fjellområdet mellom Astafjord og Ofoten, kom helst fra Torneträsk- og Jukkasjärvi- traktene. En del kom ned gjennom Vassdalen, andre over Gratangseidet.

Forholdet til de fastboende og bufolket var stort sett bra, bare flyttsamene ikke begynte å slå seg ned på deres områder. De drev byttehandel med nordmenn, også barn fra Nord-Sverige var en god byttevare i de tider da det var stor fattigdom og nød der.

Flyttevegene gikk videre gjennom Maridalen, over Baltovardo og Hornet og Grovfjordeidet til Tverrfjellet oppved Snubba (Lenvikmark). De som kom ned gjennom Vassdalen fortsatte videre oppfor Herjangen, over Snubbaeidet til Tverrfjellet. Noen slo seg vel ned i fjellområdet der for sommeren, mens andre fortsatte videre over Sanen til Stranvassbotn i Bogen, så videre under, eller bak Strandfjellet, og over høydedraget ved Lavangseidet til Evenskjer og Sandstrand. Derfra svømte reinen over Tjeldsundet til Hinnøya, hvor den gikk på sommerbeitet og hvor reinsamene hvilte ut til høsten. Returen til grensefjella og Nord-Sverige gikk etter samme stier og veger som på vårvinteren.

Dårlige beiteforhold for reinen og andre uhell ramte mange reineiere slik at de mistet så mange dyr at de måtte slå seg ned i statsallmeninger og i utmarka til folket nede ved sjøen. Disse utarma samer måtte livberge seg på beste måte med litt jordbruk og fiske. Disse samefamilier var dårlig likte av bufolket nede ved sjøen. Det går mange fortellinger om at de ble jaga fra boplassene sine. Enkelte ganger ble husene deres brent, men de ga seg ikke. De flyttet lenger opp i ødemarka og slo seg ned er. Andre flyttet til steder der det var større muligheter som fastboende.

Det finnes mange hustufter etter disse samefamilier under Tverrfjellet opp for Snubba og i Lenvikskogen. Også mange personnavn på tufter forteller hvor de har bodd.

Fra en gammel protokoll

av Eva Svendsen

Angående første blad i protokollen ser vi at det først ble stiftet en rode nr 1 i Evenes Skytterlag med 15 medlemmer, som skulle ha sin øvelseskytning på Stunes, for som det står i protokollen.
"Da afstanden fra Stunes til Eivindnæs skytterlag paa Liland er over 12 km vilde derfor de medlemmer der er boende paa og omkring Stunes kun faa gange kunde deltage i øvelseskydninger". Men bare 2-3 måneder etterpå besluttet de å danne eget skytterlag.

Aar 1887 den 13de september dannedes et nyt skytterlag paa Stunæs. Skytterlaget skal staa i nordlands amts folkevæbningssamlag. Samme gang foretoges valg paa bestyrelse.
Første formand P. Ingebrigtsen, nestformann O. Hansen Dalhaug.

Love for Stunæs skytterlag.
1. §	Skytterlages er i tilslutning til folkevæbningstanken at vække interesse for skyttersagen samt virke for utbredelse af tidsmæssige vaaben for folkets oplæring i vaabenbruk og andre idretter. Det slutter sig derfor til nordlands amts folkevæbningssamlag.
2. §	Som medlem kan optages hæderlig mand der betaler til laget kr. 0,50 i aarspenge, der erlægges enden hvert aars 1st juli, og for nye medlemmer hved indmeldelsen. Ubemidlede medlemmer kan af skytterlagsstyret helt eller delvis fritages for at betale aarspenge.
3. §	Udmeldelse af skytterlaget maa ske skriftligt til styret og kan foregaa naarsomhelst, dog maa aarspenger erlægges for det aar udmeldelsen sker.
4. §	Almindeligt fællesmøde afholdes hved hvært aars juletider og sammerkaldes af skytterlagsstyret, der da fremlægger aarsberetning og revidert regnskab og sætter indkomne forslag om skyttersagen under forhandling. Den vælger styre og suppleanter for dette, samt to revisorer med suppleanter. Overordentlig fællesmøde kan styret sammenkalde naar det findes hjemligt. Samtidig med indkaldelse til fællesrnøde maa de sager som der skal forhandles kundgjøres for medlemmene.
5. §	Stemmeberetigede og valgbare i fællesmøde samt berettige til at deltage i premiskydningerne, er kun de aktive medlemmer der har betalt aarspenge for det forløbne aar eller ifølge § 2 ere fritagne derfor. Indet fællesmøde er beslutningsdygtigt, medmindre mindst 1/4 af lagets stemmeberettige medlemmer er til stede. Alle sager afgjøres med stemmeflertald.
6. §	Styret bestaar af 3 medlemmer med suppleanter. Det vælger formand og næstformand og fordeler forretningerne mellom sig. Det fører protocol over sine samt fællesmødets forhandlinger, der tilliges med fortegnelse over medlemmerne fremlægges i fællesmøde.
7. §	Styret har at bestemme og ordne øvelser og præmieskydninger, hvorunder det vaager over at det af folkevæbningssamlaget vedtagne skyderreglement befølger og har ellers paa enhver maade at arbeide for at lagets maal naaes.
8. §	Den der i aareds løb i mindst 30 skud har skudd best, bliver æresmedlem af laget næste aar, og fritages for at betale aarspenge.

Medlemmer av Stunes skytterlag de 3 første år.

P. Ingebrigtsen, Stunes
A. Ingebrigtsen, Stunes
O. Ingebrigtsen, Stunes
Oluf Jensen, Stunes
Andreas Olsen, Stunes
Peder Hansen, Leine
And. Pedersen, Rørvik
P. Pedersen, Rørvik
A. Pedersen, Rørvik
Peder Pedersen, Rørvik
Svend Pedersen (Svendsen), Tårstad
Erik Hansen, Tårstad
Ole Hansen, Tårstad
Albert Olsen, Tårstad
Oluf Agersborg, Tårstad
M. Hansen, Dalhaug
O. Hansen, Dalhaug
Johan Hansen, Evenesmark
Peder Pedersen, Evenesmark
Anton Pedersen, Evenesmark
Konrad Pedersen, Evenesmark
Emil Petersen, Evenesmark
Martin Hansen, Evenesmark
Bjarnin L. Dalhaug
Jan Eliasen, Evenes
Magnus Holm, Lundene
Hans Hansen, Tangen
Gerhard Hansen, Tangen
Henrik Didrichsen, Sommervik
P. G. Øien, Liland

Jeg tar her med regnskapet for 1887 - 1888.

Indtækt
Kontigent af 14 medlemmer	kr	7,00
Premiebidrag for 9 medlemmer	kr	6,75	kr	13,75

Udgift
Skrivelse til samlaget porto	kr	0,80
1 ny skive til laget	kr	0,35
Kontigent til samlaget af 20 medlemmer	kr	2,00
Kontigent for Norsk skyttertidend	kr	1,25
Anskaffelse af 5 præmier	kr	6,00	kr	10,40
Beholdning			kr	3,35
			kr	13,75

Indtækt
Beholdning fra 1887	kr	3,35
Kontigent for 15 medlemmer a 50 øre	kr	7,50
Kontigent for 4 medlemmer a 10 øre	kr	0,40
Premiebidrag for 18 medlemmer	kr	13,50	kr	24,75

Udgift
Kontigent til samlaget for 18 medlemmer	kr	1,80
Kontigent for Norsk skyttertidend	kr	2,50
Anskaffelse af 3 skiver	kr	1,50
Anskaffelse af 10 præmier	kr	16,00
Porto	kr	1,20	kr	23,40
Beholdning			kr	1,35
			kr	24,75

Indkjøbt ammunision til skytterlaget
Juni 22	100	kugler a kr 0,02	kr	2,00
Juni 22	3	hg krudt a kr 0,25	kr	0,75
Juni 22	100	tændhætter	kr	0,50
Juni 25	1	kg krudt	kr	1,50
Juli 6	150	kugler	kr	3,00
Juli 6	200	tændhætter	kr	0,66
Juli 13	50	kugler	kr	0,85
Juli 13	50	tændhætter	kr	0,17
Juli 23	50	kugler	kr	0,85
August	100	tændhætter	kr	0,33
September	1	kg krudt	kr	1,50
September	200	kugler	kr	1,70
September	200	tændhætter	kr	0,66
		Tilsammen	kr	14,47
A. H. Ingebrigtsen

Protokollen er ført til 1891 og viser at skytterlaget da hadde 36 medlemmer, 33 aktive og 3 passive. Medlemmene hadde 5 og laget 1 gevær. Forslag hadde vært oppe om og opprette skytterbaner på Tårstad, Evenesmark og Sommervik. Laget må også i årene etter ha vært aktivt og sterkt, vi vet at det var bygd skytterhus "Skarpen" på Tårstad. Når? Når solgt og revet?

Etterhvert som veiene ble bedre utbygd og avstandene lettere har vel skytterlagene igjen blitt sammensluttet. Skytterlagene må vel være de eldste lag i kommunen?

Har eller vet noen om gamle lags og foreningsprotokoller vil vi gjerne vite om dem, så vi kan få laget en liste over hvor slike finnes, da de kan være verdifullt stoff til lokalhistorien.

Styrmannen som kom bort på Liland havn

av Magnus Røger, (Magnus Trygve Røger 1899-1981)

Trykt i Håløygminne hefte 4 1949

Jeg har skrevet ned historien om denne hendelse av to grunner. For det første at den gir oss et bilde av livet på bygdens sentrale sted i en tid som ligger fra 100 til 150 år tilbake i tiden. Og for det andre at historien gir oss et klart bilde av folks tro på drømmens betydning.

Selve hendelsen fikk helt fra begynnelsen av et mystisk preg over seg, og var i lang tid det sentrale samtaleemne i bygden. Navnene på alle personer, undtatt den forulykkede er utelatt for ikke å skade noen, selv om disse for lenge siden er død.

Vi skal gå tilbake til år 1793 på Bjelgam som den gang var den største gård i Ofoten, hvis eiere også var jegtebruksredere. Den driftige skipper Ole Aas, som i sin tid eiet 2 jegter, var død året før og enken Maren Hønnichen styrte både med gården og med jegtebruket. Hun hadde av den grunn mange tjenere i huset, Den eldste sønnen til Ole, Knud Aas, hadde overtatt en jegt og familiens eiendom på Liland. Men det øvrige styrte hun selv med og holdt et stort hus. En av folkene, Torløv Hansen, som ifølge tradisjonen var styrmann på en Bjelgamjegt kom bort en natt uten å etterlate seg noe annet spor enn en lue som ble funnet drivende inne i Øysundet. Det ble søkt etter ham alle steder, men uten resultat. Torløv var og ble borte for alle tider.

Det førte til mange gjetninger og mye snakk av bygdens folk som mente at noen bar skyld for Torløvs død. En bestemt person ble tillagt dette, og mistanken ble sittende på ham til livets slutt. Hva årsaken til denne mistanke var, er ikke godt å få greie på nu. De hadde kanskje vært uvenner før, eller de hadde vært sammen den siste dagen Torløv levde. Det var også snakk om et drikkelag hvor de hadde blitt uvenner. Natten etter kom Torløv bort. Det var kanskje bare en ulykke som ingen kunne forklare, og som av bygdesladderen derfor ubarmhjertig ble tillagt denne mannen som alle kjente.

Var han uskyldig fikk han sikkert en meget hardere skjebe enn han som forsvandt den natten. Årene gikk og folk fikk andre ting å tenke på, så snakket holdt opp.

Lang tid etterpå hendte det seg at en kvinne drømte om Torløv. I drømmen fortalte han hva de hadde gjort med ham. Hun ble pålagt å fortelle dette til den skyldiges pårørende. Gjorde hun ikke dette skulle hun selv bli straffet. Kvinnen turde imidlertid ikke fortelle sin drøm til den rette og en tid etter ble hun syk og døde. Om en tid gjentok dette seg: En kvinne hadde den samme drømmen og fikk de samme oppdrag. Men heller ikke hun turde gjøre som hun ble bedt om. Hun ble også syk og døde. Så hendte det at en tredje kvinne drømte Torløv og fikk den samme forklaring og de samme oppdrag. Drevet av frykten for de ulykker som hadde rammet dem som før hadde fått dette oppdraget og ikke utfylt dette, bar hun frem Torløvs ubehagelige oppdrag.

Etter dette ble det stille om den bortkomne Torløv. Tiden har lagt sitt dunkle skjær over denne hendelse, men det hviler den samme mystikk over den som for 150 år siden.

De fleste vil i dag le over folks naive tro på drømmen og dens betydning før i tiden. Vi har jo koblet ut begrepet overtro - men noen hver av oss har vel drømt ting som har vært så treffende at vi har sagt at det var en sandferdig drøm. Men før i tiden la folk stor vekt på drømmen og da spesielt når det var en død som hadde noe å fortelle, eller be om, ble det alltid tatt alvorlig. Desse kvinner opplevde i drømmen fortellingen om Torløv, som de hadde hørt i de lange mørke høstkvelder så ofte før.

Torløv Hansen var bare 32 år da han døde. Han var født i 1761 og oppvokst på gården Kleven i Ofoten - sønn av gårdbruker Hans Mortensen og hustru Margrethe Christensdatter. Torløv var nys gift med Kirsten Christensdatter Strand, født 1757 og hadde kjøpt gården Sommerseth i Efjord og flyttet familien dit. Der ble datteren Margrethe Torløvsdatter født i 1794.

Skifte etter Torløv ble holdt i 1794 og broren Morten Hansen Kleven ble innsatt som verge. Etter Torløvs død ble enken Kirsten tatt i tjeneste hos skipperenken Maren Hønnichen på Bjelgam og Margrethe ble tatt som fosterdatter. I 1822 ble Margrethe Torløvsdatter gift med Christen Hartvig Hveding Agersborg, født Liland 1791. Han er best kjent i bygden under Hveding. De bykslet gården Store-Ballangen og flyttet dit.

Margrethe døde 1897 og ble 103 år dammel. Hun og mannen ble stamfedre til Ballangsgrenen av Agersborgslekten som ikke bruker familienavnet og har en stor etterslekt.

Kommentar til fortellingen om styrmannen som ble borte på Lilands havn år 1793

ved Harald Lambertsen (Harald Lundberg Lambertsen 1913-1992)

Fortellingen om Torløv Hansen fra Kleiva har vert fortalt i flere variasjoner opp gjennom årene.

Det er nu 186 år siden Torløv kom bort på en uforklarlig og mystisk måte, og ennu er det noen som kan fortelle om denne tragedien.

Så vidt man vet har det ikke vært foretatt etterforsking av myndighetene i denne sak.

Av fortellingene fremgår det at noen kvinner hadde drømt hva som var gjort med Torløv og hvem den skyldige var. Navnet på denne person som fikk mistanken hengende på seg hele sitt liv nevnes heller ikke her. Men mistenkte er faktisk født 17 år etter tragedien på Lilands havn, som hendte en gang i 1793.

Mistenkte er født på Liland i Evenes 1810.

Vise

av Mangor Blix (Mangor Hilberg Blix 1889-1918)
innsendt av Oskar Blix

Melodi: I Namsedal i Vinje.

Mens stormen ute suser og regn mot ruten slaar
og havets bølger bruser og op mot stranden gaar,
og maanen kaster sagte sit lys ned til vor jord,
da vil jeg eftertragte at skrive nogle ord.

Jeg er til stedet kommen, som kaldes Meløyvær
har ingen slant i lommen, med fik arbeide her.
I gruben er jeg fordrer, jeg kjører malm og grus
og gjør alt efter ordrer, som kommer fra vor bas.

Her nedi denne gruben er det et usundt sted,
man stenstøv faar i struben og sjøvand rinder ned.
I os og dynamitrøk jeg der arbeide maa,
saa sveden av mig rindre, lik skum paa bølger blaa.

Her har arbeidet været i mange lange aar
og dypt indunder havet nu denne gruben gaar
og hele arbeidsstyrken er omkring nitti mand,
dertil en lokomobil, som det hele drive kan.

Fortjenesten er daarlig, især i denne tid,
da verden blev saa farlig og der begyndtes krig.
Man tjener knapt til kosten, til klæder blir det smaat,
tilovers blir det intet, saa det gaar meget traadt.

Vi arbeidsfolk som slaver og sliter tunge tak,
vi ofrer store gaver til rigmænds velbehag.
I rigmænd i kan leve i alskens overflod,
vi maa for eder stræve og ofre liv og blod.

Ei mere nu jeg skriver og straks er visen slutt,
gid det som I bedriver, snart kunde bli "kaput"
Gid at det sociale sit formaal snart fik naa,
da kunde vi som slave vel bedre vilkaar raa.

Forra skole - skisse

Tegnet av Helene Enoksen.

Skolehistorie fra Evenes

ved elever fra Liland skole

Innledning.

Skolene i Evenes hadde våren-78 ei temauke.
Ei av gruppene arbeidet med lokalhistorisk stoff om skolene før.
Etter at de hadde funnet ut hvor det var skoler i bygda og tegnet dem inn på kart, dro vi til Forra gamle skole.
En del av uken forberedte to elevgrupper intervjuer med eldre i kommunen, og resultatet ble to "verk".
Hele gruppa besto av følgende elever:
Siri Unn Tobiassen, Hege Reinås, Wenche Brun, Helene Enoksen, Tom Strømsnes og Jostein Fjærvold.

Intervju med en av de eldste i bygda og her forteller han selv om hvordan han hadde på skolen.

Jeg hadde ikke lang skoleveg, den var bare 100 meter. Og selv på hardeste vinteren var det fint å gå.
Jeg hadde delvis mat med og delvis gikk jeg hjem og spiste. Jeg hadde vanligvis med meg klappakaka, det var ei rund kake, som jeg hadde klappa heime før jeg gikk på skolen og det var god mat. Men noen gang bakte vil flatbrbd og det var enda bedre. Enkelte ganger hadde vi grøt med oss og da var det bare å strekke på halsen så rant grøten ned i gjennom halsen så den slapp vi å tygge. Vi hadde sirup på denne grøten.

Om våren når vi slakta fikk vi klær. Vi siakta sauer og gjeter og bukker. Så ordnet vi skinnene å sydde oss klær. Det var varme klær. Når det ble kaldt hadde vi skinnet ut og pelsen inn og når det ble varmt snudde vi det omvendt.

Lærerene var ganske strenge, men det var bare fint, for da lærte vi alt så mye bedre. Men vi fikk aldri ris, eller smekk på fingrene. Men det var enkelte småting vi gjorde som ikke var helt rett, og til straff for det, måtte vi stå i skammekroken i vel en time, men det var ikke nok med det. Vi fikk ei favnvedskia å gnage på, og vi måtte sitte i skammekroken til favnvedskia var avgnagen. Så vi hadde veldig sterke tenner, ikke slik som nå, nå er det bare rask barna har til tenner.

Vi hadde ei tavle som var av jern. Den var laget av jernplater. Og den hadde vi til å skrive og regne på, det var ikke papir og blyant som nå. Vi skrev på egne små tavler, og når regnestykket var ferdig skrubbet vi det ut.

Vi hadde fine pulter og stoler, vi satt 3 stykker i bredd.

Vi hadde hver sin tur å lese om morgenen. Det var morgengynmastikken vår. 0g da måtte det være silt i klassen, og hvis ikke det var stilt ble læreren sint.

Skolen var ca. 100 m². Vi hadde bare et enkelt rom, og så hadde lærerene et rom. Så hadde vi en gang.

Det var mange som hadde lus og det var dem som bestemte hvor vi skulle gå, for når de begynte å klø og klype, så måtte vi bare gå ut å riste av oss. Jeg hadde veldig mye lus, de kraup over alt på meg.
Jeg var bare 9 år da jeg begynte på skolen. Og når jeg slutta da var jeg....
Ja, jeg ble så lei av å gå på skolen så jeg bare slutta, jeg syntes at jeg hadde lært nok. Det var en så streng lærer at vi måtte lære. Vi hadde mye lekse og utenat lekse, det var veldig tungt. Vi fikk så mye lesing og regning, og katekisme med forklaring.

Vannet måtte vi hente i ei bøtte, det var 1 kilometer avstand i fra skolen og til bekken der vi hentet vannet, og vi hadde hver sin tur og hente det. Ved måtte vi sage, vi fikk veden ned til skolen og der måtte vi sage og klyve den. Å Å Å Å vi hadde mye arbeide. Men så ble det jo så varmt og godt.

Vi gjorde mye gymnastikk i friminuttene på vinteren. Da sprang vi i skogen, så hadde vi gymnastikk med bjerkene. Vi klatret opp og hengte oss etter grenene, så slapp vi oss ned på snøen, og den som klarte å hoppe lengst han var den flinkeste. Jeg vant aldri for jeg torde ikke å hoppe så langt.

Penger hadde vi ikke. Mat fikk vi over alt hvor vi kom, så når vi ble sulten gikk vi bare på gårdene. Så det var det ikke farlig med. Neida. Det var bare fattige i klassen min. Og alle var samer (det er jeg også) så vi snakket både norsk og samisk.

Vi brukte å skrive med en griffel. Alle sammen var like flinke, så det var ingenting å plukke på, og vi erta ikke hverandre selv om det var noen som var litt dårligere enn de andre, vi hjalp dem heller.

Jeg haddéæn stor ransel som rakk helt ned på baken. Det var bare så vidt at vi klarte å bære dem.

Vi måtte reise oss opp når læreren kom, og noen ganger ta han i handa og si GOD DAG. Det er en spesiell lærer jeg kan huske, han hete klokker Holm (han er død), han bodde på Lunnan.

Av fagene var det mest kristendom med forklaring, lange forklaringer, og så var det regning og lesebøker.
Vi hadde noe arbeid hjemme i tillegg til leksene. Men vi lekte mye. Leksene måtte gjøres til morgenen når vi skulle på skolen. Og kunne vi ikke leksene så måtte vi sitte i skammekroken, med favnveden. Så det var bare å gnage i vei. Jeg måtte også gnage noen ganger og det var hardkur.

Vi fikk være hjemme om vi måtte hjelpe til. Etterpå brukte jeg å springe til skolen igjen. Vi slapp skriftlig meldning fra hjemmet om det.

Vi hadde ikke sløyd og handarbeide eller forming. Vi brukte et bukkehorn på skolen som vi brukte å leke med.
Skoledagen i sin helhet var veldig fin.
Vi brukte å kaste sneball på læreren, men han ble ikke sint for vi var så flinke på skolen.

Dette kunne altså en av de eldste fortelle fra han gikk på skolen.

Gårds- og slektshistorie Ramnes - Tårstad - Skar

Ramnes

Kristian H. Lenvik

Uttale: rammnes. Randenes. NRJ. 111, 199.201 ramnes, Rammenes i 1567, Rambenes 1661, Ramnes 1723.

Gaarden ligger ved et sydlige utløp av Ramsundet mellom Tjeldøen og fastlandet. Ved det samme sund ligger Rambø og Ramstad, Lødingen gaardsnummer 73 og hvorav det siste skrives av ramstadom. Det er klart, at det 1ste led i alle disse navn er det samme, og er sandsynlig at sundets navn ligger til grunn for gaardsnavnene. I saa fall maa sundet formondtlig en gang ha et usms. Navne dette kunnde mulig komme av fuglenavnet rafn, da rafns - allerede ved 1400 ofte er skrevet Rams-. Etter S.B. kunne Ramsund ogsaa innholde rammer eller ramr, som i den gamle diktning brukes som akj. til straumar og til byrr i betydning: heftig, strid. Ramsund kunne da bety det sund hvor i der er strid strøm eller sterk bølgegang.

Etter skattemantallene og skatteregnskapene vedkommende Nordlands len og amt, har etternemnte i angidte aar bod og drevet gaarden, nemmelig:

1667	Dette aaret vart det matrikultakst med følgende anførsler:
	Enken Sigrid Eriksdatter
	Gaarden var ansatt i 1 Wog skyld som ble redusert til 2 pund.
	Saar	2 tønder	Besværlig brændeved og ellers Ringe til foder, saa det avfalder 1. pr.
	Kiør	4
	Ungnød	2
	Søffder	6	Takst:	Leeding	18 skilling
	Gjeder	6		Korntiende	4 skilling
	Hester	1		Ostetiende	8 skilling

1673	Bispen som eier
	Einer Hansøn	1 wog	Bøxelavgift 2 1/2 ort

1676-78	Bispen
	Olle Christensøn	1 wog pr aar Leedingskatt	Bøxelavgift 1 pund pr aar

1682-88	Bispen
	Olle Christensøn	1 wog pr aar Leedingskatt	Bøxelavgift 1 pund pr aar

1691-97	Bispen
	Olluf Christensøn	1 wog pr aar Leedingskatt	Bøxelavgift 1 pund pr aar

1711-18	Bispen
	Olle Ollesøn	1 wog pr aar Leedingskatt 18 t. + ekstraskatt 12 skilling kringsutstyrskatt 2 daler 4 skilling ifølge Kongelig forordning 21. februar 1711 og 26. april 1718

1891

Søren Wang

1,12 skyldmark gammel 1 daler 4 ort

1963	Bruksnummer 1	skyldmark 0,56	Staten ved Forsvarsdepartementet
	Bruksnummer 2	skyldmark 0,56	Staten ved Forsvarsdepartementet

RAMNES
Kristian H. Lenvik

Suplement til tidligere innsendte om gaarden.

1514-21

Anbjørn, Hafnor og Ingebregt som var brukere.
Gaarden disponertes av Nidaros bisp - Aslak Bolt - da i henhold til dennes jordbokfortegnelse av 1440.

1663	Sigrid Eriksdatter		enke	bruker 1 wog jord
	Per Gundersøn	18 aar	søn
	Søren Gundersøn	13 aar	søn

1701	Oela Christensøn	60 aar		bruker 1 wog jord
	Olla Oelasøn	30 aar	hans søn

1711-18	Olla Oelasøn	bruker 1 wog land
	skatt 18 skilling + ekstraskatt for seg selv og 2 drenger = 12 skilling + kringsutstyrskatt 2 daler 4 skilling.
	Naa er det bispen og Lødingen kirke som deler og nytter godt av jordavgiften.

1762-64	Naa har gaarden matrikkelnummer 34
	Christopher Troensøn
	Hans Qvinde - uten navn
	Tron	Deres børn
	Anne	Deres børn
	Marta	Deres børn
	Marithe Thommasdatter	tjenestepige
	Av skattemantallet for dette aaret for ekstraskatten

1819-27	Niels Nielsen	bruker 1 wog jord.
	Naa har gaarden løpenummer 1, matrikkelnummer 34.

1838	Gaarden har samme løpenummer og matrikkelnummer som i 1827.
	Aton Jenssøn, bruker av jord med skyld 1 Skylddaler 4 skilling.

1801	Ved folketellinga dette aaret var det disse som var opptatt.
	1. familie	Jon Olsøn	husfar, gaardbruger	26	aar	gift 1. gang
		Maren Gabrielsdatter	hans kone	27	aar	gift 1. gang
		Gabriel Johnsøn	søn	2	aar	ugift
		Jane Michelsdatter	tjenestepige	28	aar	ugift
		Marit Pedersdatter	kaarkone	65	aar	enke efter 1. ekteskap

	2. familie	Hans Caspersen	husfar, gaardbruger	38	aar	gift 1. gang
		Synøva Danielsdatter	hans kone	46	aar	gift 1. gang
		Peder Hanssøn	deres søn	6	aar	ugift
		Daniel Hanssøn	deres søn	4	aar	ugift
		Ana Hansdatter	deres datter	3	aar	ugift

1865

Folketellinga paa gaarden dette aaret var disse bosatt her:

Bebodde huse 1	Tobias Iversen	husfar, gaardbruker, selveier	gift	30 aar	født i Sparboe
	Karen Christiansdatter	hans kone	gift	28 aar	født i Lødingen
	Ane E. Tobiasdatter	deres datter	ugift	3 aar	født i Ofoten
	Jensine R. Tobiasdatter	deres datter	ugift	1 aar	født i Ofoten
	Martha Nilsdatter	tjener	enke	38 aar	født i Trondenes

Besetning:	1 hest, 5 kuer, 2 faar, 1 svin
Utsæd:	2 tønder byg, 6 tønder poteter

2. familie 1 bolighus	Nils R. Christiansøn	husfar, husmand med jord og fisker	gift	26 aar	født i Lødingen
	Gurine Pedersdatter	hans kone	gift	30 aar	født i Lødingen
	Jonetta Nilsdatter	deres datter	ugift	4 aar	født i Lødingen
	Christian Nilssøn	deres søn	ugift	2 aar	født i Ofoten
	Johanna Johansdatter	tjenestepige	ugift	11 aar	født i Lødingen

Besetning:	2 kuer, 1 faar
Utsæd:	¼ tønde poteter

Lasletten 3. familie 1 bolighus	Petter Johannesen	husfar, husmand med jord og snedker	gift	33 aar	født i Verdal
	Karin Hansdatter	hans kone	gift	28 aar	født i Ibestad
	Johanna Pettersdatter	deres datter	ugift	11 aar	født i Ofoten
	Hansine Pettersdatter	deres datter	ugift	3 aar	født i Ofoten
	Johan Pettersen	deres søn	ugift	2 aar	født i Ofoten

Besetning:	2 kuer
Utsæd:	¼ tønde byg, 3 tønder poteter

Skar

Kristian H. Lenvik

SCHAR
1762-64	Ekstraskattemanntallet 1762-64
	1. husstand	Madtz Hansen	husbonde
		Hans Qvinde - uten navn
		Marite	datter
		Matena	datter
		Jon Larsen	inderst
		Hans Qvinde - uten navn

	2. husstand	Hans Olsen	husbonde
	2. husstand	Hans Qvinde - uten navn

	3. husstand	Ejner Ejnersøn	husbonde
		Hans Qvinde - uten navn
		Joen	søn
		Casra	datter
		Karen Olsen	tjenestepige

YTTRESCHAR
1827	Jordmatrikulsammenligning 1827
	Israel Christensen	Sum 1 wog skyld
	Isach Hansen
	Ole Hansen
	Øde

SKARD
1838	Nymatrikuleringen 1838
	Løpenummer 2	Israel Christensen	18 mrk skyld	ny 3 ort 18 skilling
	Løpenummer 3	Isach Hansen	18 mrk skyld	ny 3 ort 18 skilling
	Løpenummer 4	Sogneprest Allan	18 mrk skyld	ny 3 ort 18 skilling
	Løpenummer 5	Ole Olsen	18 mrk skyld	ny 3 ort 18 skilling

		= sum	1 wog skyld	ny 3 Daler

SCHAR
1865	Folketellinga 1865

Lnr 2 1 bolighus 1. familie	John Israelsen	husfar, gaardbruker, selveier	gift	53 aar	født i Ofoten
	Christine Christensdatter	hans kone	gift	47 aar	født i Ofoten
	Israel Johnsen	deres søn	ugift	26 aar	født i Ofoten
	Bertheus Johnsen	deres søn	ugift	33 aar	født i Ofoten
	Christen Johnsen	deres søn	ugift	22 aar	født i Ofoten
	Peder Johnsen	deres søn, døvstum	ugift	22 aar	født i Ofoten
	Edevard Johnsen	deres søn	ugift	16 aar	født i Ofoten
	Hans Johnsen	deres søn	ugift	12 aar	født i Ofoten
	Ane Johnsdatter	deres datter	ugift	17 aar	født i Ofoten

2. familie	Andreas Israelsen	inderst, fisker	ugift	43 aar	født i Ofoten

Besetning:	1 hest, 3 stort kvæg, 10 faar, 2 gjeder, 2 griser Indersten 1 stort fæ
Utsæd:	1½ tønde byg, 5 tønder poteter

Lnr 2 1 bolighus 1. familie	Lars Hansen	husfar, gaardbruker, selveier	gift	37 aar	født i Ofoten
	Anne Andersdatter	hans kone	gift	36 aar	født i Ofoten
	Lars Mathias Larsen	hans søn	ugift	18 aar	født i Ofoten
	Hans Larsen	deres søn	ugift	1 aar	født i Ofoten
	Rasmus Larsen	deres søn	ugift	3 aar	født i Ofoten
	Antonette Larsdatter	deres datter	ugift	4 aar	født i Ofoten

Besetning:	1 hest, 3 stort kvæg, 6 faar, 4 gjeder, 1 svin
Utsæd:	1½ tønde byg, 5 tønder poteter

Lnr 3 1 bolighus 1. familie	Lars M. Thorstensen	husfar, gaardbruker, selveier	gift	40 aar	født i Lødingen
	Torine Hansdatter	hans kone	gift	46 aar	født i Ofoten
	Elisabeth Hansdatter	hendes datter	ugift	16 aar	født i Ofoten
	Hans T. Larsen	deres søn	ugift	10 aar	født i Ofoten
	Lorentze Larsdatter	deres datter	ugift	4 aar	født i Ofoten

2. familie	Bertheus Lorentz	inderst	gift	55 aar	født i Ofoten
2. familie	Anne Johansdatter	hans kone	gift	69 aar	født i Ofoten

Besetning:	1 hest, 6 stort kvæg, 1 gjed, 1 svin Indersten 1 faar
Utsæd:	1½ tønde byg, 5 tønder poteter

Lnr 3 1 bolighus 1. familie	Ole Andreasen	husfar, husmand uten jord, fisker	gift	32 aar	født i Ofoten
	Ovedia Thorstensdatter	hans kone	gift	38 aar	født i Lødingen
	Bolette Olsdatter	hans moder	enke	64 aar	født i Ofoten

Besetning:	1 stort kvæg, 1 faar, 1 svin

Lnr 3 Viksletta 1 bolighus 1. familie	Hans Olsen	husfar, husmand med jord, fisker	gift	38 aar	født i Ofoten
	Trine Henriksdatter	hans kone	gift	36 aar	født i Ofoten
	Olw Hansen	deres søn	ugift	12 aar	født i Ofoten
	Anne Hansdatter	deres datter	ugift	14 aar	født i Ofoten
	Hanna Hansdatter	deres datter	ugift	3 aar	født i Ofoten

Besetning:	2 stort kvæg, 1 svin
Utsæd:	¼ tønde byg, ½ tønde poteter

	Lnr 4	Delt mellom gaardbrugerne paa de andre matrikulnumrene

Lnr 5 1 bolighus 1. familie	Ole Olsen	husfar, gaardbruker, selveier	gift	66 aar	født i Ofoten
	Anne M. Normann	hans kone	gift	53 aar	født i Trondenes
	Hans Olsen	deres søn	ugift	23 aar	født i Trondenes
	Sara Olsdatter	deres datter	ugift	20 aar	født i Ofoten
	Anne Olsdatter	deres datter	ugift	15 aar	født i Ofoten
	Hansine Olsdatter	deres datter	ugift	12 aar	født i Ofoten
	Mathias Olsen	deres søn	ugift	5 aar	født i Ofoten

Besetning:	1 hest, 6 stort kvæg, 12 faar, 7 gjeder, 2 svin
Utsæd:	2½ tønde byg, 8 tønder poteter

Lnr 5 1 bolighus 1. familie	Erik Normann	husfar, husmand uten jord, urmaker	gift	32 aar	født i Ofoten
	Martah Iversen	hans kone	gift	25 aar	født i Tromsø
	Anna Normann	deres datter	ugift	3 aar	født i Tromsø

Besetning:	1 stort kvæg, 4 faar

Lnr 5 Viksletten 1. familie	Jens E. Gabrielsen	husfar, husmand uten jord, fisker	gift	30 aar	født i Ofoten
	Elisabeth Hus	hans kone	gift	26 aar	født i Lødingen
	Ane Jensdatter	deres datter	ugift	4 aar	født i Ofoten
	Jentoft Jensen	deres søn	ugift	2 aar	født i Ofoten

	Besetning:	1 stort kvæg, 4 faar

2. familie	Aron Gabrielsen	inderst, fisker	gift	24 aar	født i Ofoten
2. familie	Ingeborg Berentsen	hans kone	gift	27 aar	født i Ofoten

Lnr 5 Skars-holmen 1 bolighus 1. familie	Nils Nilsen	husfar, husmand uten jord, fisker	enkemann	50 aar	født i Ofoten
	Ingeborg Nilsdatter	hans datter	ugift	16 aar	født i Ofoten
	Carl Nilsen	hans søn	ugift	13 aar	født i Ofoten
	Christen Nilsen	hans søn	ugift	9 aar	født i Ofoten

Besetning:	1 gjed
Utsæd:	¼ tønde poteter

SKAR
Kristian H. Lenvik

Suplement til skriv 3. november 1962 og 22. mai 1964 vedkommende gaarden.

1664	Prestemanntallet for dette aaret over personer fra og med 12 aar.
	Indre Schar
	1. familie	Peder Rasmussøn	50 aar	bruker av 1 Pd jord
		Enken Anne	? aar	bruker av 1 Pd jord
		Anders Jacobsøn, hennes søn	30 aar

	Ytre Schar
	2. familie	Fredrik Ingebrigtsøn	60 aar	bruker av 2 Pd jord
	2. familie	Lauritz Torpinsøn, dreng	40 aar

1701	Manntall over mannspersoner over 1 aar.
	Mogens Pedersøn		25 aar	bruker av 1 wog jord
	Hans Larssøn	tjenestekar	18 aar
	Oela Rasmussøn	fosterglunt	8 aar
	Joen Rasmussøn	fosterglunt	13 aar

1801	Folketellinga dette aaret viser følgende individer.
	1. familie	Jon Einarsøn	husfar, gaardbruger, fisker	53	aar	gift 1. gang
		Margret Andersdatter	hans kone	75	aar	gift 2. gang
		Israel Christensøn	fostersøn	10	aar	ugift
		Michael Michelsøn	tjenestekar	26	aar	ugift
		Lisbet Michelsdatter	tjenestepige	22	aar	ugift
		Erik Anderssøn	tjenestekar	18	aar	ugift

	2. familie	Hans Christophersøn	husfar, gaardbruger, fisker	54	aar	gift 2. gang
		Ana Madsdatter	hans kone	40	aar	gift 1. gang
		Lucia Hansdatter	deres barn	17	aar	ugift
		Mads Hanssøn	deres barn	13	aar	ugift
		Einer Hanssøn	deres barn	4	aar	ugift
		Johas Karlsbergsøn	dreng	27	aar	ugift

	3. familie	Ola Hanssøn	husfar, gaardbruger, fisker	38	aar	gift 1. gang
		Olet Olsdatter	hans kone	37	aar	gift 1. gang
		Hans Olsøn	deres barn	11	aar	ugift
		Ana Olsdatter	deres barn	7	aar	ugift
		Kador Olsøn	deres barn	6	aar	ugift
		Christian Olsøn	deres barn	2	aar	ugift
		Øllegaard Hansdatter	tjenestepige	26	aar	ugift

	4. familie	Hans Olsøn	husfar, inderst, kaarmann	67	aar	gift 1. gang
	4. familie	Guri Knudsdatter	hans kone	77	aar	gift 1. gang

	5. familie	Christen Madssøn	husfar, gaardbruger, fisker	38	aar	gift 3. gang
		Maren Thommasdatter	hans kone	28	aar	gift 1. gang
		Malda Christensdatter	hans datter	13	aar	ugift
		Chaspher Christensøn	hans søn	6	aar	ugift
		Hans Christensøn	deres søn	2	aar	ugift
		Chaspher Chasphersøn	tjenestedreng	26	aar	ugift

1819
	Israel Christensøn	Matrikulfortegne1sen
	Isack Hanssøn
	Ole Hanssøn

1964
	Bruksnummer 1	skyld 0,20	Øverland	eier Martin Johnsen
	Bruksnummer 2	skyld 0,33	Bragstad	eier Sigurd Bragstad
	Bruksnummer 3	skyld 0,41	Øverland vest	eier Andreas Hanssen
	Bruksnummer 4	skyld 0,38	Viken	eier Olav Larssen
	Bruksnummer 5	skyld 0,75	Bakken	eier Signe og Torgeir Olsborg
	Bruksnummer 6	skyld 0,63	Skar	eier Arne Devold
	Bruksnummer 7	skyld 0,38	Skar	eier Lavina Olsen, enke
	Bruksnummer 8	skyld 0,38	Yttervik	eier Andreas Yttervik
	Bruksnummer 9	skyld 0,09	Vikslett Østre	eier Jens J. Vikslett
	Bruksnummer 10	skyld 0,09	Vikslett Vestre	eier Jens J. Vikslett
	Bruksnummer 11	skyld 0,37	Langvollen	eier Olav Langvollen
	Bruksnummer 12	skyld 0,20	Fortun	eier Jens Johnsens enke Ragnvalda
	Bruksnummer 13	skyld 0,10	Nymo	eier Peder Pedersen
	Bruksnummer 14	skyld 0,74	Aas	eier Lars M. Olsen, Aas
	Bruksnummer 15	skyld 0,02	Sjøvoll	eier Erling Pettersen
	Bruksnummer 16	skyld 0,01		eier Arne Johnsen
	Bruksnummer 17
	Bruksnummer 18	skyld 0,01		eier Johan Sundbakk

SKAR
Kristian H. Lenvik

Tillegg til tidligere sendte dokument-plukk vedkommende gaarden, og navn paa byxlere og brukere av jord paa denne:

1666-67	Matrikultakseringen dette aar, da matrikkelnummer 2 av 1 wog skyld. 2 brukere m/familie (uten navn).

	Saar	3 tønder korn	Leeding	½ wog
	Besetning	6 Kiør	Korntiende	1½ sjeppe
		2 Ungnød	Ostetiende	1 Pd
		9 Søfder
		9 Geder
		1 Hest

1723	Utdrag av matrikulprotokollen for dette aaret. Matrikkelnummer 2. 1 wog. Eier av gaarden Bakke Kloster.

	Brendsel til husbehov		Utsæd:	2½ tønder blandkorn
	Fisk til Bordhold			½ tønde vileland
	Besetning	5 Kuer	Høster:	5 tønder blandkorn
		2 Ongfæ		12 las høe
		12 Saufer
		1 Hest

1825	Folketellinga dette aar viser følgende. Gaarden da matrikkelnummer 50. 3 husholdninger med 3 ekteskaper og folketall fordelt paa følgende aldersgrupper uten navn paa individerne:
	Personer	intil 10	aar	4	mannlige	2	kvinnelige
		10 - 20	aar	1	mannlige	1	kvinnelige
		20 - 30	aar	2	mannlige	3	kvinnelige
		30 - 40	aar	3	mannlige	1	kvinnelige
		40 - 50	aar	0	mannlige	1	kvinnelige
		60 - 70	aar	1	mannlige	1	kvinnelige

			= sum	11	mannlige	9	kvinnelige	= 20	individer


	Herav 3 leielendinger og 7 tjenestefolk.

1835	Folketellinga dette aar viser følgende:
	1. opsidder:	Isach Olsøn		50	aar	bøxelmand
		Hans kone	uten navn	58	aar
		Søn	uten navn	22	aar
		Søn	uten navn	11	aar
		Datter	uten navn	18	aar
		Datter	uten navn	11	aar
		Dreng	uten navn	23	aar

	Utsæd:	2 tønder byg, 2 tønder poteter
	Besetning:	1 hest, 4 kjøer, 12 faaer, 5 geder, 2 svin

	2. opsidder:	Isach O. Hansøn		48	aar	bøxelmand
		Hans kone	uten navn	50	aar
		Søn	uten navn	21	aar
		Søn	uten navn	12	aar
		Datter	uten navn	22	aar
		Datter	uten navn	8	aar
		Pige	uten navn	30	aar	syg

	Utsæd:	2 tønder byg, 2 tønder poteter
	Besetning:	1 hest, 4 kjøer, 12 faaer, 5 geder, 2 svin

	3. opsidder:	Ole Olsøn		32	aar	bøxler
		Hans kone	uten navn	22	aar
		Dreng	uten navn	12	aar
		Tjenestepige	uten navn	20	aar

	Utsæd:	2 tønder byg, 2 tønder poteter
	Besetning:	1 hest, 4 kjøer, 12 faaer, 5 geder, 2 svin

1845	Folketellinga for dette aar viser følgende etter gruppering i alderklasser uten navn paa individerne, da det heter, at husstandslistene var saa daarlige, at det ikke kunne tas fotokipi av disse. Gaarden har naa Matrikkelnummer 2 av Ofoten Tinglaug.
	Personer	Under 1	aar	2	mannlige	0	kvinnelige
		1 - 3	aar	1	mannlige	0	kvinnelige
		3 - 5	aar	1	mannlige	1	kvinnelige
		5 - 10	aar	2	mannlige	0	kvinnelige
		10 - 20	aar	2	mannlige	4	kvinnelige
		20 - 30	aar	3	mannlige	3	kvinnelige
		30 - 40	aar	1	mannlige	2	kvinnelige
		40 - 50	aar	1	mannlige	0	kvinnelige
		50 - 60	aar	1	mannlige	1	kvinnelige
		60 - 70	aar	1	mannlige	2	kvinnelige

			= sum	15	mannlige	13	kvinnelige	= 28	individer


	Herav 3 leielendinger, 1 husmann uten jord. Tjenestefolk: 2 mannlige, 4 kvinnelige. Barn hos foreldre: 8 mannlige, 2 kvinnelige, 8 uten klasseangivelse = 28 individer.

	Utsæd:	6 tønder byg, 6 tønder poteter
	Besetning:	3 Hester, 21 Stort-kvæg, 33 Faaer, 16 Geder, 6 Svin

1855	Folketellinga dette aar utviser følgende folketall etter aldersklassifisering uten navn paa individet, da det heter, at husstandslistene var saa defekt, at de ikke kunne fotokopieres.

	Bruk Løpenummer 2 omfattende 1 husholdning
	Personer	Under 5	aar	0	mannlige	2	kvinnelige
		10 - 15	aar	1	mannlige	2	kvinnelige
		15 - 20	aar	1	mannlige	0	kvinnelige
		20 - 25	aar	1	mannlige	0	kvinnelige
		40 - 50	aar	0	mannlige	1	kvinnelige
		55 - 60	aar	1	mannlige	0	kvinnelige

			= sum	4	mannlige	5	kvinnelige	= 9	individer


	Fordelt paa 1 forpakter med 8 familiemedlemmer

	Utsæd:	2 tønder byg, 4 tønder poteter
	Besetning:	1 Hest, 7 Stort-Fæ, 18 Faaer, 6 Geder, 2 Svin

	Bruk Løpenummer 3 omfatter 1 husholdning
	Personer	5 - 10	aar	0	mannlige	1	kvinnelige
		25 - 30	aar	1	mannlige	2	kvinnelige
		30 - 40	aar	0	mannlige	1	kvinnelige
		80 - 90	aar	1	mannlige	0	kvinnelige

			= sum	2	mannlige	4	kvinnelige	= 6	individer


	Fordelt paa 1 leielending med 3 fammiliemedlemmer, tjenestepige. 1. utenfor klasseplassering = 6. individer

	Utsæd:	2 tønder byg, 4 tønder poteter
	Besetning:	1 Hest, 7 Stort-Fæ, 18 Faaer, 6 Geder, 2 Svin

	Bruk Løpenummer 4 med 2 husholdninger
	Personer	Under 5	aar	2	mannlige	0	kvinnelige
		5 - 10	aar	2	mannlige	1	kvinnelige
		10 - 15	aar	2	mannlige	0	kvinnelige
		20 - 25	aar	1	mannlige	0	kvinnelige
		30 - 40	aar	1	mannlige	1	kvinnelige
		40 - 50	aar	1	mannlige	1	kvinnelige
		65 - 70	aar	2	mannlige	2	kvinnelige
		70 - 80	aar	1	mannlige	0	kvinnelige

			= sum	10	mannlige	5	kvinnelige	= 15	individer


	Fordelt paa 1 leielending med 2 husstandsmedlemmer, 1 husmand uten jord med 7 familiemedlemmer, 1 mannlig tjener, 2 kvinnelige tjenere, 1 utenfor klasseplassering = 15 individer

	Utsæd:	2 tønder byg, 4 tønder poteter
	Besetning:	1 Hest, 7 Stort-Fæ, 18 Faaer, 6 Geder, 2 Svin

1800-12	Utdrag av Skattefogdens skatteprotokoll.
	Øde	18 Mark	Leie 30 - 20 - 20 Riksdaler
	John Einersen	18 Mark	Leie 30 - 20 - 20 Riksdaler
	Øde	18 Mark	Leie 30 - 20 - 20 Riksdaler
	Ole Hansen	18 Mark	Leie 30 - 20 - 20 Riksdaler

	Leien gjelder 3 aars tagen

Taarstad

Kristian H. Lenvik

Gaarden for tiden gaardsnummer 3 i Evenes Tinglag, tidligere Ofoten ting lag. Gaardsnavnet har vert skrevet slik utigjennom tidene: 1567 Thorrestad, 1610-61 Thørrestad, 1723 Torstad, 1891 Taarstad som naa.

Gaarden har vert kirkegods og underlagt Nidaros bisp helt fra før aar 1514 til 1821, da det etter denne tid ble høve for private til aa kjöpe bruk av Det Nordlandske Kirke- og Skolefond, som ble utgaat ved skylddelinger ved lensmannen med 4 deligerte menn, etter bemyndigelse fra fogden, hvor etter Kongelog skjøte ble utstedt til angjeldne kjøper.

Av de menn som har vert driver av jord paa gaarden som bøxlere, leielendinger eller selveiere utigjennom tidene og nedennemnte aar kan nemnes blandt annet disse:

1514-21	Iffuer af Thorrestad	med 5 lod sølv
	Gudbrand af Thorrestad	med 9 lod sølv

1567	Laueris af Thorrestad	med 1 wog fisk
	Olluff Gregursøn	med 1 wog fisk

1610

Amundsøn

odelsbonde

med 2 wog fisk

1664	Prestemanntallet for dette aar
	Lauritz Lorentzøn	40 aar	leielending
	Ole Jenssøn	28 aar	husmand

1667	Det vart matrikultaksering dette aaret med nemnte resultat:
	Jens Caaspersøn	med 2 pund jord		= 2 wog
	Laurtiz Lorentzøn	med 4 pund jord		= 2 wog

	Tilsammen var det en besetning og utsæd paa gaarden:
	Saar	7	tønder byg	Er god for sin leie dog ikke til forhøyelse.
	Kjør	12	stykk	Er god for sin leie dog ikke til forhøyelse.
	Ungnød	4	stykk	Takst:	Leeding	2 pund
	Sjøfder	9	stykk		Korntiende	4 pund (14?)
	Gjeder	6	stykk		Ostetiende	1 pund
	Hester	2	stykk

1673	Lauritz Lauritzøn	med 4 pund	Leedingskatt 3 ort 8 skilling
	Jens Caazpersøn	med 4 pund	Leedingskatt 1½ ort 1 skilling

1676-84	Lauritz Lauritzøn		med 1 wog	Leedingskatt 2½ ort
	Ingebregt Olesøn	lensmand	med 1 wog	Leedingskatt 2½ ort
	Disse to vart postførere i tiden 1680-90, med en angidt rute 1 mil til sjøs i nord og 1,5 mil til sjøs i syd. Ingebregt Olesøn der var født i 1643 i Salten døde paa Taarstad i 1711, lensmann i Ofoten fra 1690 til sin død. Var den som foresto byggningen av Evenes kirke nummer 2 sammen med pastor Humble. Han var gift med Kirsten Aas.

1690-97	Ingebrigt Olesøn	lensmand	med 1 wog	Leedingskat som tidligere
	Lars Ingebrigtsen	hans søn	med 1 wog	Leedingskat som tidligere

1701	Manntal over mannspersoner over 1 aar
	Lauritz enke	ligger i kaar
	Lars Lauritzøn	søn	32	aar
	Caspher Lauritzøn	søn	30	aar
	Tronn Lauritzøn	søn	25	aar
	Iver Lauritzøn	søn	18	aar

	2. familie
	Ingebrigt Olesøn	lensmand	58	aar
	Knud Ingebrigtsen	hans søn	22	aar
	Hans Ingebrigtsen	hans søn	19	aar
	0lla Caspersøn	fostersøn	23	aar
	Christen Anderssøn	fostersøn	15	aar
	Olla Jørgensøn	fostersøn	6	aar

1711	Ingebrigt Ollesøns enke		med 1 wog
	Lars Ingebrigtsen	hennes søn	med 1 wog
	Naa lensmand i Ofoten etter sin far. Han var født paa Taarstad 30. januar 1681, døde samme sted 9. februar 1753. Lensmann i Ofoten i aarene 1712 - til sin død i 1753. Var gift med Birgitte Pedersdatter, født paa Vidrek i 1686, døde paa Taarstad 1. desember 1748.

1716

"Sagefald: Olle Jørgensen Torrestad indstefnuet for Samleie med Anne Larsdatter ibiden. Hand mødte for Retten og Wil Egte hinder Thi bøder efter loven 6¾ lod Sølv."

Muligen angjeldne var datter til lensmann Lars Ingebrigtsen og hans fostersøn Olle.

1718	Lars Ingebrigtsen	lensmand	med 2 woge
	Angjeldne tok familienavnet Aas fra denne tid. Ifølge forordning av 26. april 1718 vart det utliknet 3. Riksdaler i Kringsstyre-dagsskatt.

1753	Peder Larssøn Aas	naa lensmann	med 2 woge
	Det bemerkes, at Peder L. Aas var søn av Lars Ingebrigtsen og sønnesøn av Ingebrigt Olesøn, som alle var lensmend i Ofoten med bopel paa Thorrestad hvor de ogsaa drev jordbruk. Var lensmann i aarene 1753-1775, da han ble susbendert paa grunn av daarligt vagthold av arestanter. Peder Aas var født paa Taarstad 6. juni 1718, døde samme sted 9. november 1782. Var gift med Karen Christensdatter, Qvist, født i 1717, døde paa Thorrestad 30. mars 1786.

1762	Det var skattemanntall dette aaret over individer over 12 aar for utregning av extraskatt for aarene 1762-64. Følgende var opptatt i manntallet:
	1. familie	Peder Larssøn Aas	lensmann	2 woge
		Hans Qvinde - uten navn -
		Ola Pedersøn	deres søn
		Knud Pedersøn	deres søn
		Mons Pedersøn	deres søn
		Brita Ingebrigtsdatter	tjenestepige

	2. familie	Hartvig Larssøns enke		Meget fattig
		Karen Nielsdatter	fosterdatter
		Anna Margrette Hartvigsdatter	hennes datter
		Anfrid Hartvigsdatter	hennes datter
		Maren Andersdatter	fosterdatter
		Ola Anderssen	fosterglunt

1801	Det var offentlig folketelling dette aaret med følgende resultat:

	1. familie
	Peder Jenssen	husbonde, gaardbruger	62	aar	gift 1. gang
	Beret Ingebrigtsen	hans kone	52	aar	gift 1. gang
	Abigael Olsdatter	hennes datter	23	aar	ugift
	Peder Pedersøn	deres søn	20	aar	ugift
	Ingebrigt Pedersøn	deres søn	11	aar	ugift
	Ana Bendicta Pedersdatter	deres datter	13	aar	ugift
	Lars Pedersøn	deres søn	5	aar	ugift
	Berent Pedersøn	deres søn	9	aar	ugift
	Ola Tostensøn	tjenestedreng	27	aar	ugift

	2. familie
	Christopher Christensøn	husbonde	26	aar	gift 1. gang
	Elen Jonasdatter	hans kone	26	aar	gift 1. gang
	Jonas Christophersøn	deres søn	2	aar	ugift
	Aron Christensøn	fostersøn	8	aar	ugift
	Lisbet Hansdatter	husbondens moder	80	aar	enke etter 1. ægteskab
	Michael Axelsøn	tjenestefolk	46	aar	gift 1. gang
	Beret Andersdatter	tjenestefolk	54	aar	gift 1. gang

	3. familie
	Jonas Erlandssøn	lensmand og inderste med kaar	60	aar	gift 2. gang
	Ana Maria Røgh	hans kone	61	aar	gift 2. gang
	Isaschar Jonassøn	hans søn	20	aar	ugift
	Tosten Michelsen	tjenestefolk	20	aar	ugift
	Ismael Henrichsøn	tjenestefolk	27	aar	ugift
	Kirsten Axelsdatter	tjenestefolk	47	aar	ugift

	Jonas Erlandssøn, født i Vaagan, døde 15. april 1821 paa Evenes prestegaard. Lensmand i Ofoten aarene 1799-1804.

	4. familie
	Ana Maria Bølgen	klokkerenke, husmoder	36	aar	enke efter 1. ægteskab
	Christen Bølgen	hennes søn	1	aar
	Lars Ediesen	tjenestekar	60	aar	enkemand efter 1. ægteskab
	Ingeborg Erichsdatter	tjenestepige	53	aar	enke efter 2. ægteskab
	Henricha Aasmundsdatter	tjenestepige	20	aar	ugift

	I denne forbindelse vil en nemne, at Ana Maria Bølgen var datter til sogneprest Peder Arctander, Evenes, gift 16. november 1799 med Nils Enoksen, hvor og naartid han var født vites ikke noe om, omkom ved forlis paa Ofotfjorden aar 1800. Var lærer og klokker i Ofoten i aarene 1794 til sin død.

	Folketellinga paa gaarden viste 27 individer fordelt paa 4 familier med 3 bolighus.

1819	Matrikulfortegnelsen for dette aaret viser følgende brukere:
	Hans Ingebrigtsen	Samlet skyld 2 woge
	Jens Olsen
	Peter Agersborg
	Ole Torstensøn

1838	Etter matrikuleringen for dette aaret viser denne følgende brukere:
	Nils Ravn	Løpenummer 6	gammel skyld 0-1-12	ny 1 daler 20 skilling
	Jens Olsen	Løpenummer 7	gammel skyld 0-1-12	ny 1 daler 20 skilling
	Peter J. Agersborg	Løpenummer 8	gammel skyld 0-1-12	ny 1 daler 20 skilling
	Ole Torstensen	Løpenummer 9	gammel skyld 0-1-12	ny 1 daler 20 skilling

		= sum	gammel skyld 2 woge	ny 5 daler 5 skilling

1855

Den 19. mai dette aaret var det foretatt en delingsforretning paa gaarden -mindelig deling-, som var lest til tinge. Hvem som var jord eller grundeiere da har en for tiden ikke oversikt over.

1860

Hartvig Olsen
Gabriel Nilsen
Hans Olsen
Petter Willassen
Torberg Olsen
Nils Pedersen
Martinius Jenssen, født paa Taarstad, døde samme sted i 1871. Var valgmann i 1850, ordfører i 1858-59.
Peter Jørgen Agersborg var en av de som ble invalgt i det første formannskap for Ofoten i 1838 paa valgmøte paa Liland den 3. mai 1838, som styrtes av fogden Høch. Agersborg var født 1793 paa Liland, døde paa Taarstad i 1862. Han var gift med Johane Margrethe Nordmand, født paa Harstad i 1792, døde i 1859 paa Taarstad.

1865

Folketellinga dette aaret var disse bosatt paa gaarden:

Løpenummer 6, 1 bolighus, 1 familie
Hartvig J. Olsen	husfader, gaardbruger, selveier	48	aar	ugift	født i Ofoten
Nils Ravn	hans morbroder, føderaadsmand	79	aar	enkemand	født i Lødingen
Hartvig Ravn	N. Ravns søn, tjenestedreng	41	aar	ugift	født i Lødingen
Peder C. Pedersen	tjenestekar	22	aar	ugift	født i Ofoten
Mical Nilsen	tjenestekar	18	aar	ugift	født i Ofoten
Petter Pettersen	pleiesøn	12	aar	ugift	født i Ofoten
Axselie Abrahamsdatter	tjenestepige	70	aar	ugift	født i Ofoten
Elen O. Andersdatter	tjenestepige	22	aar	ugift	født i Ofoten

Brukets besetning:	2 hester, 10 kuer, 20 faar, 1 gjed, 2 svin
Utsæd:	½ tønde rug, 3 tønder byg, 11 tønder poteter

Nils Iver Ravn, født paa Rambø 27. desember 1787, døde paa Liland 4. september 1872, gift 16. august 1820 med Marie Alsing Allan, født paa Andenes i 1794, døde paa Taarstad 16. februar 1851, datter av sognepresten til Ofoten Alsing Allan. N. Ravn ble eier av overnemte bruk ved skjøte 14. september 1837, men overdrog eiendommen til Hartvig Olsen ved skjøte 24. mai 1852, som igjen overdrog denne til søskendebarn Wilatz Ravn, Bjelgam ved skjøte 19. september 1871, som igjen overdrog denne til herrerne Ole Joakim Lind, Per og Jens Svendsen, Taarstad.

Løpenummer 7, 1 bolighus, 1 familie
Gabriel Nilsen	husfader, gaardbruger, bygselmand	60	aar	gift	født i Ofoten
Marith Isaksdatter	hans kone	44	aar	gift	født i Ofoten
Nils Gabrielsen	deres søn	28	aar	ugift	født i Ofoten
Berent Gabrielsen	deres søn	26	aar	ugift	født i Ofoten
Elias Gabrielsen	deres søn	6	aar	ugift	født i Ofoten
Elisabeth Gabrielsdatter	deres datter	17	aar	ugift	født i Ofoten
Hanna Gabrielsdatter	deres datter	12	aar	ugift	født i Ofoten

Brukets besetning:	1 hest, 6 kuer, 12 faar, 3 gjeder, 1 svin
Utsæd:	2 tønder byg, 6 tønder poteter

Løpenummer 7, 2 bolighus, 4 familier
Martinus Jenssen	husfader, gaardbruger, selveier	48	aar	gift	født i Ofoten
Axselia Mejer	hans kone	46	aar	gift	født i Ofoten
Andreas Martiniussen	deres søn	18	aar	ugift	født i Ofoten
Ole E. Martiniussen	deres søn	12	aar	ugift	født i Ofoten
Hans E. Martiniussen	deres søn	1	aar	ugift	født i Ofoten
Jensine Martinusdatter	deres datter	21	aar	ugift	født i Ofoten
Peroline Martinusdatter	deres datter	15	aar	ugift	født i Ofoten

Erik Eriksen	inderst, fisker	54	aar	gift	født i Ofoten
Bergitte Pettersdatter	hans kone	40	aar	gift	født i Ofoten

Paul Jensen	inderst, fisker	65	aar	fraskildt	født i Ofoten

Fredrik Brinchmann	distriktslege	29	aar	gift	født i Molde
Anette Brinchmann	hans kone	24	aar	gift	født i Christiania
Christoffer Binchmann	deres søn	1	aar	ugift	født i Ofoten
Bereth Sørensdatter	pleiebarn	9	aar	ugift	født i Ofoten
Anne Knudsdatter	tjenestepige	19	aar	ugift	født i Romsdalen

Brukets besetning:	1 hest, 6 kuer, 11 faar, 3 gjeder, 1 svin
Utsæd:	2 tønder byg, 6 tønder poteter

Løpenummer 8, 1 bolighus, 1 familie
Henrik Agersborg	husfader, gaardbruger, selveier	43	aar	gift	født i Ofoten
Anthonette Agersborg	hans kone	39	aar	gift	født i Ofoten
Johan M. Agersborg	deres søn	6	aar	ugift	født i Ofoten
Oluf A. Agersborg	deres søn	1	aar	ugift	født i Ofoten
Petrikke Agersborg	deres datter	4	aar	ugift	født i Ofoten
Mette M. Carlsdatter	pleiedatter	14	aar	ugift	født i Ofoten

Brukets besetning:	1 hest, 6 kuer, 13 faar, 3 gjeder, 2 svin
Utsæd:	1/8 tønde rug, 2 tønder byg, 5 tønder poteter

Løpenummer 8, 1 bolighus, 1 familie (halvparten av løpenummer 8)
Jens Agersborg	husfader, gaardbruger, selveier	36	aar	gift	født i Ofoten
Maren Agersborg	hans kone	26	aar	gift	født i Ofoten
Laura Agersborg	deres datter	1	aar	ugift	født i Ofoten
Petrica Caspersdatter	pleiedatter	14	aar	ugift	født i Ofoten
Anders Agrahamsen	tjenestekarl	23	aar	ugift	født i Ofoten

Brukets besetning:	1 hest, 6 kuer, 13 faar, 1 gjed, 2 svin
Utsæd:	1/8 tønde rug, 2 tønder byg, 5 tønder poteter

Løpenummer 9, 1 bolighus, 2 familier (halvparten av løpenummer 9)
Ole Gabriel Hansen	husfader, gaardbruger, selveier	39	aar	gift	født i Ofoten
Anne J. Jacobsdatter	hans kone	40	aar	gift	født i Ofoten
Christen Olsen	deres søn	12	aar	ugift	født i Ofoten
Hans G. Olsen	deres søn	7	aar	ugift	født i Ofoten
Albert Olsen	deres søn	2	aar	ugift	født i Ofoten

Hans Olsen	hans fader, føderaadsmand	66	aar	gift	født i Ofoten
Ragnhild Larsdatter	hans faders kone	68	aar	gift	født i Throndenæs
Bertheus Hansen	deres søn, fisker	25	aar	ugift	født i Ofoten
Pernille Hansdatter	deres datter	23	aar	ugift	født i Ofoten

1 bolighus, 1 familie
Ole Christiansen	husfader, husmand uden jord, fisker	38	aar	gift	født i Ofoten
Christianna Didriksdatter	hans kone	34	aar	gift	født i Ofoten
Christian Olsen	deres søn	10	aar	ugift	født i Ofoten
Petter Olsen	deres søn	7	aar	ugift	født i Ofoten
Carolius Olsen	deres søn	2	aar	ugift	født i Ofoten
Petrica Olsdatter	deres datter	13	aar	ugift	født i Ofoten

1 bolighus, 1 familie
Nils Pedersen	husfader, husmand uden jord, fisker	68	aar	gift	født i Ofoten
Elen Jørgensdatter	hans kone	56	aar	gift	født i Ofoten
Hans Nilsen	deres søn, fisker	21	aar	ugift	født i Ofoten
Carl Christiansen	hennes søn, fisker	26	aar	ugift	født i Ofoten
Ebrikka Nilsdatter	deres datter	14	aar	ugift	født i Ofoten

Brukets besetning:	1 hest, 6 kuer, 12 faar, 2 svin, 2 rensdyr
Utsæd:	1/8 tønde rug, 2 tønder byg, 6 tønder poteter

Løpenummer 9, 1 bolighus, 1 familie (halvparten av løpenummer 9)
Jomfru E. Lind	husmoder, gaardbruger, selveier	47	aar	ugift	født i Lødingen
Jomfru Artander	tjenner	60	aar	ugift	født i Lødingen

1 bolighus, 2 familier
Petter Willumsen	husfader, husmand uden jord, fisker	58	aar	gift	født i Sparbo
Anne A. Aronsdatter	hans kone	51	aar	gift	født i Ofoten
Sivert Pettersen	deres søn, fisker	20	aar	ugift	født i Ofoten
Carl Pettersen	deres søn	7	aar	ugift	født i Ofoten

Steffen Johansen	inderst, tømmermand	33	aar	ugift	født i Melhus
Anne Pettersdatter	Steffens forlovede	25	aar	ugift	født i Ofoten
Josefine Steffensdatter	deres datter	2	aar	ugift	født i Ofoten

1 bolighus, 1 familie
Torberg Olsen	husfader, husmand uden jord, fisker	65	aar	gift	født i Ofoten
Karen Olsdatter	hans kone	58	aar	gift	født i Throndenæs
Paul Torbergsen	deres søn, fisker	27	aar	ugift	født i Ofoten
Abigael Torbergsdatter	deres datter	25	aar	ugift	født i Ofoten

1 bolighus, 2 familier
Nils Nilsen	husfader, husmand uden jord, fisker	33	aar	gift	født i Ofoten
Elisabet Hansdatter	hans kone	29	aar	gift	født i Ofoten
Iver Nilsen	deres søn	3	aar	ugift	født i Ofoten
Nikolai Nilsen	deres søn	5	aar	ugift	født i Ofoten

Ingebrigt Pedersen	inderst, fisker	70	aar	ugift	født i Ofoten

Brukets besetning:	1 hest, 4 kuer, 10 faar, 2 gjeder, 1 gris
Utsæd:	1½ tønde byg, 6 tønder poteter

1871	Hartvig Olsen	eier av løpenummer 6	gammel skyld 1 daler 12 mark
	Peter D. Klæboe	eier av halve løpenummer 7	gammel skyld 0 daler 18 mark
	Martinius Jenssen	eier av halve løpenummer 7	gammel skyld 0 daler 18 mark
	Jens Agersborg	eier av halve løpenummer 8	gammel skyld 0 daler 18 mark
	Henrik Agersborg	eier av halve løpenummer 8	gammel skyld 0 daler 18 mark
	Ole G. Hansen	eier av halve løpenummer 9	gammel skyld 0 daler 18 mark
	Lise Lind	eier av halve løpenummer 9	gammel skyld 0 daler 18 mark

			=Sum 2 skylddaler

1888	Ole Lind	eier av løpenummer 6 d	av revidert skyld	0,37 skyldmark
	Ole Martinussen	eier av løpenummer 7 a	av revidert skyld	1,24 skyldmark
	Anders Svendsen	eier av løpenummer 7 b	av revidert skyld	1,22 skyldmark
	Henrik J. Agersborg	eier av løpenummer 8	av revidert skyld	2,41 skyldmark
	Ole Ga. Hansen	eier av løpenummer 9 a	av revidert skyld	1,21 skyldmark
	Ole Hansen	eier av løpenummer 9 b	av revidert skyld	1,21 skyldmark
	Peder Svendsen	eier av løpenummer 6 a	av revidert skyld	1,04 skyldmark
	Jens Svendsen	eier av løpenummer 6 a/2	av revidert skyld	1,04 skyldmark

			=Sum skyld	9,74 skyldmark


	Det var offentlig utskfitning paa gaarden dette aaret paa utmarka og havnegangen der paabegyndtes 6. august og sluttet 10. august samme aar, og var en fortsettelse av utskiftninga av innmarka som ble utført i 1871, paabegyndt 13. juni 1871 og sluttedes 3. juli 1872. Det ses ogsaa at John A. Johnsen, som senere flyttet til Liland og startet handel der, var handlende paa Taarstad i 1888.

1891	Nymatrikuleringen dette aaret med følgende jordeiere:
	Peder Svendsen	bruksnummer 1	av skyld 1,04
	Jens Svendsen	bruksnummer 2	av skyld 1,04
	Ole Lind, los	bruksnummer 3	av skyld 0,37
	Ole Martinussen	bruksnummer 4	av skyld 1,21
	Anders Svendsen	bruksnummer 5	av skyld 1,21
	Henrik og Jens Agersborg	bruksnummer 6	av skyld 2,41
	Ole Gabriel Hansen	bruksnummer 7	av skyld 1,21
	Ole Kristian Hansen	bruksnummer 8	av skyld 1,21

		= sum skyld	9,70 mark

1964	Naa er gaarden delt i 62 bruksnummer iberegnet tomtebrukere, men vil hermed ta med bare de bruksnummer og brukseiere av de 8 laveste bruksnummer.
	Bruksnummer 1	Yttervik	Einar Svendsen	av skyldmark 1,01
	Bruksnummer 2	Øvergaard	Hjørdis Jenssen & Borghild Dalseng	av skyldmark 0,93
	Bruksnummer 3	Nøysomheten	Oddmund Lind	av skyldmark 0,37
	Bruksnummer 4	Taarstad	Edmund Larssen	av skyldmark 0,89
	Bruksnummer 5	Langvollen	Bjarne Ankerstrøm	av skyldmark 1,09
	Bruksnummer 6	Taarstad	Fr. Agersborg enke	av skyldmark 0,76
	Bruksnummer 7	Devold	Ingemar Devold	av skyldmark 0,22
	Bruksnummer 8	Taarstad	Kaare Olsen	av skyldmark 0,38

I samme forbindelse kan nemnes, at i 1872 gik Ofoten ut fra Lødingen som eget lægedistrikt. Den første Læge som var beskikket til Ofoten var Johan Theodor Salamon Østberg, med bopell paa Taarstad. Han var født i Christiania i 1841 og døde i Grimstad i 1907. Østberg var ordfører i Ofoten i tiden 1. januar 1873 til 22. mai 1875.

Dette er endel av gaardens historie og de menn som har ryddet, bygget og bodd her utigjennom tiden av 450 aar.

Her kan vere mange lakuner, men det materiell en har hatt til disposisjon har ikke gidt meg høve til aa utfylle disse.

TAARSTAD

Kristian H. Lenvik

Supplement til tidligere tilsendte utdrag av dokumenter vedrørende gaarden.

1812	Utdrag av skattefogdens notater angjeldne aar.
	Johan Olsens enke	1 Bp 12 skilling	Leie 75 - 60 Riksdaler
	Jens Olsen	1 Bp 12 skilling	Leie 75 - 60 Riksdaler
	Christopher Christensen	1 Bp 12 skilling	Leie 75 - 60 Riksdaler
	Ole Torstensen	1 Bp 12 skilling	Leie 75 - 60 Riksdaler
	Øde (leieledig)	1 Bp 12 skilling	Leie 75 - 60 Riksdaler

	Leien gjelder 3 aars tagen

1825	Utdrag av skattefogdens notater.
	Jens Olsen	Bruksstørrelse som 1812 med 18 Mærker ledingeskatt
	Ole Torstensen	Bruksstørrelse som 1812 med 12 Mærker ledingeskatt
	Jørgen P. Agersborg	Bruksstørrelse som 1812 med 12 Mærker ledingeskatt

	Muligens Jens Olsen disponerte 2 bruk paa gaarden, da han hadde 18 Mærker i ledingskatt dette aar.

1835

Folketellinga dette aaret med jordbrukstelling, saaledes:

1. opsidder:	N. Ravn		48	aar	Bøxler
	Hans kone	-uten navn-	42	aar	(Marie A. Allan)
	Søn	-uten navn-	20	aar	(Hans T. Allan)
	Søn	-uten navn-	14	aar	(Hartvig Jentoft)
	Søn	-uten navn-	6	aar	(Peder Jalles)
	Datter	-uten navn-	3½	aar	(Petrikke Jalles)
	Ole Ravn		48	aar	Bøxler
	Dreng	-uten navn-	21	aar
	Dreng	-uten navn-	18	aar
	Tjenestepige	-uten navn-	53	aar
	Tjenestepige	-uten navn-	36	aar
	Tjenestepige	-uten navn-	14	aar
	Mendenes moder	-uten navn-	76	aar	(Christine M. Ravn)

Det bemerkes, at N. Ravn - Nils Ravn - tok sin mors pikenavn som slektsnavn, da Nils Ravn var søn av Hartvig Nilssen, Rambø.

Utsæd:	2 tønder byg, 3 tønder poteter
Besetning:	2 hester, 6 kiør, 15 faar, 5 geder, 1 svin

2. opsidder:	Peter Agersborg		40	aar	Bøxler
	Hans kone	-uten navn-	44	aar
	Søn	-uten navn-	10	aar
	Søn	-uten navn-	1½	aar
	Datter	-uten navn-	17	aar
	Datter	-uten navn-	8	aar
	Datter	-uten navn-	4	aar
	A. G.	-uten navn-	35	aar	Husmann
	Hans kone	-uten navn-	37	aar
	Pige	-uten navn-	14	aar

Utsæd:	3 tønder byg, 3 tønder poteter
Besetning:	2 hester, 5 kiør, 16 faar, 5 geder, 1 svin

3. opsidder:	Jens Olsen		62	aar	Bøxler
Hans kone	-uten navn-	58	aar
	Søn	-uten navn-	32	aar
	Søn	-uten navn-	30	aar
	Søn	-uten navn-	22	aar
	Pige	-uten navn-	36	aar	enke
	Pige	-uten navn-	1½	aar	hennes datter
	Svigersøn	-uten navn-	28	aar
	Hans kone	-uten navn-	20	aar
	En kvinde	-uten navn-	76	aar	enke
	En kvinde	-uten navn-	46	aar	enke

Utsæd:	4 tønder byg, 3½ tønder poteter
Besetning:	2 hester, 8 kiør, 18 faar, 8 geder, 1 svin

4. opsidder:	Hans Olsen		32	aar	Bøxler
	Hans kone	-uten navn-	30	aar
	Søn	-uten navn-	6	aar
	Søn	-uten navn-	1	aar
	Datter	-uten navn-	8	aar
	Datter	-uten navn-	2	aar
	Dreng	-uten navn-	24	aar
	tjenestepige	-uten navn-	33	aar

Utsæd:	1½ tønde byg, 1½ tønde poteter
Besetning:	1 hest, 4 kiør, 8 faar, 8 geder, 2 svin

	Ole Petersøn		62	aar	kaarmand
	Hans kone	-uten navn-	59	aar

	Chr. Olsøn		38	aar	husmand uten jord
	Hans kone	-uten navn-	29	aar
	Søn	-uten navn-	3	aar
	Datter	-uten navn-	4	aar
	Datter	-uten navn-	3	aar

	J. Nilsøn		42	aar	husmand uten jord
	Hans kone	-uten navn-	29	aar

5. opsidder:	Tomas Olsøn		34	aar	Bøxler
	Hans kone	-uten navn-	23	aar
	Søn	-uten navn-	3	aar
	Søn	-uten navn-	1	aar

Utsæd:	1½ tønde byg, 1½ tønde poteter
Besetning:	1 hest, 4 kiør, 8 faar, 8 geder, 1 svin

Gube Jacobsen		31	aar	husmand uten jord
Hans kone	-uten navn-	26	aar
Søn	-uten navn-	½	aar
Datter	-uten navn-	6	aar
Datter	-uten navn-	4	aar

1845	Folketellinga dette aar paa Matrikkelnummer 3 med 10 husholdninger: folketallet etter aarsklassegruppering:
	Personer	Under 1	aar	0	mend	2	kvinner
		1 - 3	aar	2	mend	2	kvinner
		3 - 5	aar	2	mend	2	kvinner
		5 - 10	aar	5	mend	3	kvinner
		10 - 20	aar	6	mend	8	kvinner
		20 - 30	aar	7	mend	7	kvinner
		30 - 40	aar	3	mend	2	kvinner
		40 - 50	aar	3	mend	2	kvinner
		50 - 60	aar	3	mend	4	kvinner
		60 - 70	aar	0	mend	3	kvinner
		70 - 80	aar	1	mend	0	kvinner

			= sum	32	mend	35	kvinner	= 67	individer


	Herav:	1	bestillingsmann
		3	selveiere
		3	leielendinger
		3	husmend uten jord
		1	føderaadsfolk
		1	daglønner
		3	tjenestefolk mend
		7	tjenestefolk kvinner
		17	ugifte børn mend som bor hjemme
		15	ugifte børn kvinner som bor hjemme
		13	uten klasse
	= Sum	67	Individer

	Utsæd:	2 tønder rug, 16 tønder byg, 24 tønder poteter
	Besetning:	9 hester, 35 stort-kvæg, 60 faar, 25 geder, 12 svin

1855	Folketelling dette aar utviser følgende: Løpenummer 8 med 2 husstander, med alderklassegrupering.
	Personer	under 5	aar	1	mannlig	0	kvinnelig
		10 - 15	aar	1	mannlig	0	kvinnelig
		20 - 25	aar	1	mannlig	1	kvinnelig
		25 - 30	aar	1	mannlig	1	kvinnelig
		30 - 40	aar	1	mannlig	0	kvinnelig
		60 - 65	aar	1	mannlig	0	kvinnelig
		65 - 70	aar	0	mannlig	1	kvinnelig

			= sum	6	mannlig	3	kvinnelig	= 9	individer


	Fordelt slik:		1 selveier med 4 husstandspersoner, 1 husmand uten jord med 2 husstandspersoner, 1 kvinnelig tjener = 9 individer

	Utsæd:	½ tønde rug, 4 tønder byg, 6 tønder poteter
	Besetning:	2 hester, 10 stort-fæ, 26 faar, 2 geder, 1 svin

Løpenummer 6 med 1 husstand.
Personer	under 5	aar	0	mannlig	0	kvinnelig
	15 - 20	aar	1	mannlig	0	kvinnelig
	25 - 30	aar	1	mannlig	2	kvinnelig
	30 - 40	aar	1	mannlig	0	kvinnelig
	40 - 50	aar	0	mannlig	1	kvinnelig
	65 - 70	aar	1	mannlig	0	kvinnelig

		= sum	4	mannlig	3	kvinnelig	= 7	individer


Fordelt slik:		1 selveier, 1 føderaadsmand, 2 mannlige tjenere, 3 kvinnelig tjenere = 7 individer

Utsæd:	½ tønde rug, 4 tønder byg, 6 tønder poteter
Besetning:	2 hester, 10 stort-fæ, 24 faar, 6 geder, 2 svin

Løpenummer 7a med 1 husholdning.
Personer	under 5	aar	1	mannlig	2	kvinnelig
	5 - 10	aar	1	mannlig	0	kvinnelig
	10 - 15	aar	0	mannlig	1	kvinnelig
	20 - 25	aar	1	mannlig	0	kvinnelig
	25 - 30	aar	0	mannlig	1	kvinnelig
	30 - 40	aar	1	mannlig	1	kvinnelig
	50 - 55	aar	1	mannlig	0	kvinnelig
	70 - 80	aar	0	mannlig	1	kvinnelig

		= sum	5	mannlig	6	kvinnelig	= 11	individer


Fordelt slik:		1 selveier med 7 husstandsmedlemmer, 1 dagarbeider, 1. mannlig tjener, 1. kvinnelig tjener = 11 individer

Utsæd:	2½ tønder byg, 4 tønder poteter
Besetning:	1 hest, 6 stort-fe, 12 faar, 3 geder, 1 svin

Løpenummer 7b med 1 husholdning.
Personer	under 5	aar	0	mannlig	1	kvinnelig
	5 - 10	aar	0	mannlig	2	kvinnelig
	10 - 15	aar	1	mannlig	0	kvinnelig
	15 - 20	aar	2	mannlig	0	kvinnelig
	30 - 40	aar	0	mannlig	1	kvinnelig
	40 - 50	aar	1	mannlig	0	kvinnelig

		= sum	4	mannlig	4	kvinnelig	= 8	individer


Fordelt slik:		1 leielending med 7 husstandsmedlemmer = 8 individer

Utsæd:	2½ tønder byg, 4 tønder poteter
Besetning:	1 hest, 6 stort-fe, 11 faar, 5 geder, 1 svin

Løpenummer 9a med 3 husholdninger.
Personer	under 5	aar	2	mannlige	0	kvinnelig
	5 - 10	aar	2	mannlige	1	kvinnelig
	10 - 15	aar	0	mannlige	1	kvinnelig
	15 - 20	aar	1	mannlige	0	kvinnelig
	20 - 25	aar	1	mannlige	1	kvinnelig
	25 - 30	aar	1	mannlige	2	kvinnelig
	30 - 40	aar	1	mannlige	0	kvinnelig
	40 - 50	aar	0	mannlige	1	kvinnelig
	50 - 55	aar	1	mannlige	1	kvinnelig

		= sum	9	mannlige	7	kvinnelig	= 16	individer


Fordelt slik:		1 selveier med 7 husstandsmedlemmer, 2 husmend uten jord med 6 husstandsmedlemmer = 16 individer

Utsæd:	2¼ tønder byg, 4 tønder poteter
Besetning:	1 hest, 6 stort-fe, 9 faar, 3 geder, 1 svin

Løpenummer 9b med 1 husholdning.
Personer	20 - 25	aar	0	mannlig	1	kvinnelig
	30 - 40	aar	1	mannlig	0	kvinnelig
	40 - 50	aar	0	mannlig	1	kvinnelig
	50 - 55	aar	0	mannlig	1	kvinnelig

		= sum	1	mannlig	3	kvinnelig	= 4	individer


Fordelt slik:		1 selveier med 1 husstandsmedlem, 1 mannlig tjener, 1 kvinnelig tjener = 4 individer

Utsæd:	2¼ tønder byg, 4 tønder poteter
Besetning:	1 hest, 6 stort-fe, 8 faar, 1 svin

Husmend uten jord med 5 husholdninger.
Personer	under 5	aar	1	mannlig	3	kvinnelig
	5 - 10	aar	1	mannlig	0	kvinnelig
	10 - 15	aar	2	mannlig	1	kvinnelig
	20 - 25	aar	0	mannlig	1	kvinnelig
	25 - 30	aar	1	mannlig	0	kvinnelig
	30 - 40	aar	0	mannlig	1	kvinnelig
	40 - 50	aar	1	mannlig	1	kvinnelig
	50 - 55	aar	1	mannlig	0	kvinnelig
	55 - 60	aar	3	mannlig	1	kvinnelig
	65 - 70	aar	0	mannlig	1	kvinnelig

		= sum	10	mannlig	9	kvinnelig	= 19	individer

Sammendrag: 39 mandspersoner, 35 kvinner = 74 individer

Herav:	4	selveiere
	1	leielending
	8	husmend
	4	tjenere mannlige
	6	tjenere kvinnelig
	1	dagarbeider
	1	føderaadstaker

Utsæd:	1 tønne rug, 16½ tønder byg, 28 tønder poteter
Besetning:	8 hester, 44 stort-fe, 90 faar, 10 geder, 7 svin

TAARSTAD
Kristian H. Lenvik

Supplement til tidligere sendte oppgaver over folk som har ryddet og bygget gaarden utigjennom tidene.

1723

Gaardsnummer 3 Torestad av 2 woger skyld, etter utdrag av matrikulprotokollen for dette aaret. Gaarden var da Bakke Kolsters gods, med 1 opsider - uten navn, hvor det blant annet heter:

Brendsel til husbehov, fisk til bordhold og undertiden Lax. Jordsmonnet bra for korn.
Utsæd: 8 tønder blandkorn, 3 tønder hvildeland
Høstresultat: 10 tønder blandkorn, 5 tønder ringe blandkorn eller hafre.
Besetning: 12 stykk kiør, 6 stykk ongfæ, 24 saufer, 2 heste

1825	Folketellinga dette aar viser følgende om Matrikkelnummer 31 Tørrestad med 2 woge skyld og 5 leielendinger med følgende folketall etter følgende aldersgrupperinger:
	Personer	intil 10	aar	5	mandkjøn	5	kvindekjøn
		10 - 20	aar	3	mandkjøn	2	kvindekjøn
		20 - 30	aar	4	mandkjøn	4	kvindekjøn
		30 - 40	aar	3	mandkjøn	3	kvindekjøn
		40 - 50	aar	1	mandkjøn	2	kvindekjøn
		50 - 60	aar	1	mandkjøn	2	kvindekjøn
		60 - 70	aar	0	mandkjøn	1	kvindekjøn
		70 - 80	aar	2	mandkjøn	0	kvindekjøn

			= sum	19	mandkjøn	19	kvindekjøn	= 38	individer


	Herav 13 tjenestefolk og 1 fattig.

1835	Folketellinga dette aar viser følgende paa Gaardsnummer 3 Tørrestad med 2 woger jordskyld av 9 husholdninger og folketall etter indeling i aldersgrupper som ser slik ut.
	Personer	intil 1	aar	1	mandkjøn	0	kvindekjøn
		1 - 3	aar	2	mandkjøn	3	kvindekjøn
		3 - 5	aar	2	mandkjøn	5	kvindekjøn
		5 - 10	aar	1	mandkjøn	3	kvindekjøn
		10 - 20	aar	4	mandkjøn	3	kvindekjøn
		20 - 30	aar	4	mandkjøn	4	kvindekjøn
		30 - 40	aar	7	mandkjøn	3	kvindekjøn
		40 - 50	aar	1	mandkjøn	3	kvindekjøn
		60 - 70	aar	1	mandkjøn	2	kvindekjøn
		70 - 80	aar	1	mandkjøn	1	kvindekjøn
		80 - 90	aar	2	mandkjøn	1	kvindekjøn

			= sum	26	mandkjøn	28	kvindekjøn	= 54	individer


	Utsæd:	12½ tønder byg, 12½ tønder poteter
	Besetning:	3 hester, 26 stort-kveg, 65 faar, 34 geder, 7 svin

Angående jekter og sunket skip på Liland havn

Narvik sportsdykkerklubb har vært på dykking på havna på Liland. Der har man funnet restene av et skip. Muligens er det en galeas som sank ved århundreskiftet. "Fimbul" er interessert i mest mulig opplysninger om skipet. Der skal også være en jekt som er sunket på Liland havn.

Her er noen skisser av gamle jekter:

En fullastet nordlandsjekt på vei til Bergen, ca 1830

De eldste jekter hadde mange trekk felles med handelsskib fra senere middelalder. Bonettene og den høie veng fantes således på hansakoggene.
Modellen hang tidligere i Træna kirke, nu i Tromsø Museum.

Nordlandsjekt lastet med fisk. Over rekken ser man de fasttømrede sideskott som kom i bruk i 1820-årene. Farvelagt tegning av sogneprest I. A. Heltzen.
Bergens Museums manuskriptsamling.

Nemnda

Bakside: Illustrasjon ved Birger Gulljord.

Kjell Asbjørn Pedersen, formann
Barbro Zylla
Harald Lambertsen
Eva Svendsen
Odd Mortensen