Fjære landbruksskole

Fjære landbruksskole var en landbruksskole på Bjørnetrø i daværende Fjære kommune, nå i Grimstad. Skolen var i virksomhet på Bjørnetrø fra 1896 til 1907.

Forhistorie

Utover på 1800-tallet ble det satset på å utvikle norsk landbruk. Opplæring og kunnskap var viktig, og det dukket opp enkelte skoler. Det var nok et dramatisk skifte der det ikke lenger var nok at far lærte opp sønn. I Nedenes amt var man først ute på Nes verk. Der startet man i 1847 amtets første landbruksskole, med seks elever årlig. I 1853 ble skolen flyttet til Aakhus i Setesdal. Skolen på Aakhus ble nedlagt i 1858.

Disse tidlige landbruksskolene ble nok drevet under relativt enkle betingelser. Det er kommentert at satsingen var så mangelfull at land-bruksskoletanken kom i en viss miskreditt. Det skulle gå omkring 40 år før amtet igjen fikk landbruksskole. Men så i 1896 kom det tre på en gang: Langtveit i Holt, Langerak i Setesdal og Bjørnetrø i Fjære.

Opptakten til disse tre skolene var et brev Ivar Fløistad, lensmann og gårdbruker, skrev til Nedenes amt i april 1894. Fløistad argumenterer sterkt og amtstinget vedtar at man skal innhente vurderinger fra herreds-styrene og utarbeide plan for et seksmåneders kurs. En tremannskomite utredet saken og forslo i 1896 at det ble startet tre land-bruksskoler i amtet. Finansieringen ble for-utsatt dekket 75% av staten, resten av amtet.

Det var nok ikke bare Fløistad som ble lyttet til. Det refereres i Edvin Kiles ”Landbruksskulen 1825-1990” at Jonas Smitt noterte i dagboken sin at amtstinget vedtok å innføre (bare) ni måneders kurs etter å ha hørt på sin ”store profet”, tidligere statsråd Liestøl. Og Smitt beretter at Liestøl hadde talt i ”Folkehøiskolemæssige Toner om korte Kursers Fotrinlighed”. Smitt mente derfor at det fra disse tre landbruksskolene ville ”naturligvis […] udgaa halvlærte Stakler som Intet kan og Intet ved, og som ikke vil formaa at bringe Amtets Landbrug frem”.

De tre landbruksskolene hadde ganske like undervisningsopplegg. Kurset varte ni måneder og det var vesentlig teoretisk.

Oppstart på Bjørnetrø

Amtet leiet gården på Bjørnetrø for en fem-årsperiode; 1896-1901. Gården ble drevet av eieren og for hans regning. Gårdbrukeren var også praksislærer ved skolen. Ved den liknende skolen i Holt ble det oppført et enkelt undervisningsbygg. Men på Bjørnetrø brukte man en stue i våningshuset. Gårdens eier og skolens bestyrer bodde også under dette tak.

Amtet ansatte Aksel Johan Torkildsen som bestyrer. Han var landbrukskandidat. Frem til 1901 ble det uteksaminert 38 elever.

I nynorskavisa "Den 17de mai" finner vi 24/3 1898 en fyldig omtale av en større satsing på landbruksskolen på Bjørnetrø. Artikkelen innledes med påstanden om at "det vert fjoset, meir og meir, som gjev bonden den største inkoma. Det gjeld difyr um, at han hev full greie paa, kva den einskilde kui et upp, og kor mykje ho kastar av seg til aaret". Amtsagronom Hjalmar Torkildsen etablerer et "samlag" der bøndene hjelpes til å føre regnskap med fór, melkemengde og smørmengde for hver ku. Dette skal være det første i sitt slag i Norge. Dette laget vil "krinsa seg um skulen". Det hele løses ganske vitenskapelig, der for eksempel fettmengde i melk måles ved "det gerherske apparat". Torjus Bjørnetrø omtales som kontrollassistent. Samlaget hadde 12 medlemmer, med tilsammen omkring 70 kyr, og deltakerne betaler årlig kr 1 pr ku for deltakelsen. Styre i laget er lærer Klemmet Lofthus (formann og regnskapsfører), gårdbruker K. Bjørnetrø og agronom P. K. Grebstad.

Ved Stortingets budsjettvedtak i 1899 finner vi enkelte opplysninger som kaster lys over de offentlige utgifter til skolen i Fjære, samt Langtveit og Langerak. På Bjørnetrø betaler man kr 600.- for lys og ved og lønn til gårdens eier. Hans rolle er å være praktisk lærer. Denne ordning hadde man ikke på de to andre skolene. Til annen lønn kostet skolen på Bjørnetrø kr 1.550.-. Dette skulle også dekke kr 150.- til bolig og ved. Bjørnetrø hadde også kr 200.- i utgift til hjelpelærer/e. Samlet for de tre skole-ne budsjetterte man videre med kr 500.- til undervisningsmidler, kr 3.000.- til stipender og kr 300.- til diverse administrativt. Det ble forutsatt at staten skulle dekke 3/4 av disse utgiftene. Budsjettet for terminen etter; 1. april 1900-31. mars 1901, er relativt likt, men rammen for stipender økes til kr 5.000.-.

Nyordning fra 1901

I fem år ble disse tre skoler drevet på denne måten. Så - i 1901 - ble skolene på Langtveit og Bjørnetrø lagt ned, og man samlet seg om en (ny) større skole på Bjørnetrø. Ved den "nye" skolen på Bjørnetrø ble kurset utvidet til elleve måneder. Undervisningsplanen ble forandret og den gav rom for mer praktisk opplæring. Kurset gikk fra 15. januar til 15. desember.

Amtmannen i Nedenes beretter i budsjettforslaget for 1903 at skolene på Bjørnetrø og Langtveit uteksaminerte samlet gjennomsnittlig 18 elever i året i perioden 1896-1901. Ved nyordningen på Bjørnetrø hadde man kapasitet til inntil 30 elever.

Ved nyetableringen på Bjørnetrø i 1902 gikk Nedenes amt inn på en avtale med Knut Bjørnetrø. Man setter opp en ny skolebygning med to klasserom og utstyr. På denne tiden ansettes det også en annenlærer. Torkildsen reengasjeres som bestyrer. Anders Monrad Rom (f1872) andrelærer 1903-1906. M. Kringlebotten tilsettes – som annenlærer? – i 1905.

Men satsingen på Bjørnetrø ble ikke varig. Elevtilgangen var ikke tilfredsstillende. I 1907 kjøpte amtet en egen gård til formålet. Denne gården ligger i Holt - og skolen flytter dit.

I den siste perioden på Bjørnetrø ble det uteksaminert 70 elever.

Avvikling

Da det ikke lenger var bruk for skolebygning på Bjørnetrø ble den solgt og flyttet bort. Bygningen var eiet av gårdbrukeren, Knud Bjørnetrø. Tilbudet ble i 1907 formidlet gjennom fylkesagronom Thorkildsen. Prisen var opprinnelig satt til kr 1500, den endelige salgsprisen ble 1700 kroner, inklusive tre kakkelovner – men uten murstein og takstein. I våre dager kjenner vi bygget som kjernen i ”Alvheim”, kretslokalet i Eide. Dette eies av Eide menighet.

Ved skolen i Holt gir man tilbud om praktisk-teoretisk undervisning over 1 1/2 år, dvs to vintre. Elevtilgangen ved denne nye skolen var god. I 1912 tok man opp 22 elever til 1 1/2-års kurset.

Når man vurderer hvorfor landbruksskolen på Bjørnetrø fikk et så begrenset og ustabilt liv, er nok en av grunnene svak satsing fra amtets side. Leieforholdet gav neppe gode skoleforhold. Men det var kanskje det beste man kunne klare? Og kanskje kan man se spor av den smertefulle balansegangen mellom tilbud i flere distrikt eller solid satsing ett sted?

Men landbruksutdanningen skapte en utvikling og vekst der produksjonen ble mer effektiv og mekanisert. I tillegg ble det gamle selv-bergingssamfunnet gradvis avløst av spesialisering og handel. Og gjennom skolesystemet fikk man effektiv formidling av ny kunnskap i landet og ute i den store verden.

Du kan lese mer om ”Fjære landbrugsskole” i Anne Tone Aanbys ”Håbbestad krets”, Fjære bygdebok bind 2 – på side 57f.

Elever og ansatte

Hvis vi leter i folketellingen for året 1900 finner vi flere av elevene og ansatte på landbruksskolen på Bjørnetrø.

I Anne Tone Aanbys ”Håbbestadbok” finner vi gjengitt fotomontasje fra 1904 over elever og ansatte. Fra dette finner vi disse elevene:

• Ivar Gjertsen
• Ole Haugestøl
• Knut Lindland
• Jørgen Birkenes
• S. Høigilt
• Simon Mæsel

Referanser

• Erichsen, Jarl V.: "Litt om landbruksskolen på Bjørnetrø", i Fjærefolk 2016.