Forsidesamtale:Kaffistova/2008 mars

Rendering av SVG

Rendering av SVG fungerer i «rsvg». Innholdet i SVG-kataloger kan slettes, men da blir ikke filer gjenskapt før noen redigerer en side hvor den aktuelle versjonen er i bruk, eller det gjøres en purge på denne siden. — John Erling Blad (Jeblad) 21. okt 2007 kl. 20:50 (CEST)

Inputboks

Utvidelsen for å lage standardskjemaer er på plass. — John Erling Blad (Jeblad) 22. okt 2007 kl. 03:07 (CEST)

Wiki code <inputbox> type=search width=42 buttonlabel=Go searchbuttonlabel=Search break=no </inputbox>

Result

This kind was found on the main page of a Wikipedia. It could be used for starting new articles, since it doesn’t go to the edit box of articles that already exist.

---

The Inputbox extension is a MediaWiki extension by Erik Möller to add predefined HTML forms to wiki pages. It was originally created for the purpose of adding a Create an article box to Wikinews. It requires at least MediaWiki 1.5 and an extensions script (see #Installation below).

ImageMap

Da skal utvidelsen for ImageMap være på plass. Denne brukes blant annet for å lage klikkbare kart. — John Erling Blad (Jeblad) 22. okt 2007 kl. 03:21 (CEST)

Wiki code <imagemap> Image:Foo.jpg|200px|picture of a foo poly 131 45 213 41 210 110 127 109 [[Display]] poly 104 126 105 171 269 162 267 124 [[Keyboard]] rect 15 95 94 176 [[Foo type A]] # A comment, this line is ignored circle 57 57 20 [[Foo type B]] desc bottom-left </imagemap>

Result

Filepath

Denne er strengt tatt ikke nødvendig i dette prosjektet. Utvidelsen gjør det mulig å nå filer direkte, slik som Special:Filepath/Foo.jpg. — John Erling Blad (Jeblad) 22. okt 2007 kl. 03:47 (CEST)

ProtectSection

Denne utvidelsen beskytter tekst mot endring av de som ikke er administratorer. Den er brukt på Leksikon:Ad gratiam, Leksikon:Adel, Leksikon:Albertusdaler og Fanitullen. De tre første er copyrighted og bør være låst, den siste er fra Wikipedia og kan redigeres. — John Erling Blad (Jeblad) 22. okt 2007 kl. 04:38 (CEST)

<--! ==Server hos ABMu== Da er jeg såvidt startet med å klone oppsettet av serveren hos ABMu. Jeg håper å ha en fungerende «test» på serveren i løpet av uka. Når denne fungerer tilfredsstillende legges den over som «prod». Når vi begynner å tenke på å migrere over til prod bør vi ha en rimelig formening om hvordan ting skal være. — John Erling Blad (Jeblad) 22. okt 2007 kl. 16:24 (CEST)

Det har kommet innspill på at bakgrunnen i boksene bør være grå eller hvit, antakeligvis helt lys grå. Venstremargen bør markeres på noe vis, og er muligens en naturlig plass for grafikken til NLI om de redefinerer hele nettstedet som «sitt nettsted». Får boksene i venstremargen grå bakgrunn så bør det samme gå igjen i boksene i høyremargen. Border kan eventuelt gis en farge fra toppen. Det kan diskuteres om overskriftene i boksene bør ha en bakgrunnsfarge. — John Erling Blad (Jeblad) 23. okt 2007 kl. 14:45 (CEST)

Jeg har ikke sett så mye på det fordi fargeskjemaet må på plass etterhvert og lett kan justeres i bokser ettersom det går på klasser. Det er flere ting som taler for lys grå eller hvit boks: Hensynet til svaksynte som bør ha god kontrast; hensynet til fargeblinde som sliter med farget skrift på farget bakgrunn og hensynet til at utskrifter på sort/hvitt-printere kan bli vanskelige å lese fordi toner som har et rødlig islett blir veldig mørke. De to første tingene er viktige for alle bokser, mens det siste spesielt gjelder infobokser og lenkemaler i høyremargen. Chris Nyborg (Cnyborg) 23. okt 2007 kl. 17:38 (CEST) !-->

Kategorisering av bilder

Det virker svært uheldig at bilder kategoriseres i artikkelkategorier. De gjør det nemlig umulig å bruke dynamiske lister, ettersom de slår ut på listene og legger seg blant artiklene (testet det nå). Dermed får vi fullstendig uoversiktlige lister som kan bli helt overfylt av bildelenker.

Det hjelper lite å kategorisere bildene på enkeltbygninger, f.eks. Kategori:Edøy gamle kyrkje. Slike kategorier vil bli oppfattet som en oppfordring til å kategorisere også selve kirken der, noe som også er gjort, og de vil forvirre lesere som leter etter informasjon og hopper til snevrest mulig kategori uten å finne det de leter etter. Det vil med andre ord løse problemet med bilder, men skaper minikategorier som gjør at vi mister fullstendig kontroll over kategorisystemet slik at det blir ubrukelig.

Jeg ser for meg tre løsninger for å sortere bilder:

1. Bruk av gallerier, evt. i eget navnerom (på Commons har det blitt vurdert å opprette Gallery:, og vi kan ha Galleri: her for å sortere slike sider ut fra artikkelmassen. Slike sider kan kategoriseres under Kategori:Bilder av kirker i Akershus osv.
2. Bruk av egne bildekategorier, f.eks. Kategori:Bilder av kirker i Akershus, som legges som underkategori til Kategori:Kirker i Akershus.
3. En kombinasjon av de to (Commonsløsningen)

Begge løsninger vil gjøre det mulig å finne bilder, mens de samtidig holdes unna lister og artikkelkategorier. Løsning 1 er avhengig av at kategoriene som finnes i løsning 2 opprettes, men kategoriene vil da bare ha gallerisider, ikke bilder. Jeg tror løsning 3 kan være den greieste; i kategorier hvor det ikke er så mange bilder er det greit å holde oversikt, men der man trenger å bruke en finere sortering kan man lage gallerisider og dermed holde se innenfor det vanlige kategorisystemet.

Det er svært viktig at vi løser problemer i kategoriseringen raskt. Systemet på Wikipedia er på nowiki er nokså rigid, men har vokst seg så stort at det er svært vanskelig å få overblikk, mens det på nnwiki er i praksis inaktivt for opp mot en tredjedel av kategoriene fordi det er lite aktiv styring og dermed innlegging uten opprettelse av minikategorier med en eller to artikler. Her har vi en mulighet til å legge opp et system hvor vi bruker erfaringene med svakhetene i systemene på både nowiki og nnwiki, og andre prosjekter, og lager et system som både dekker lesernes behov og tillater vekst uten å bli uoversiktlig. Chris Nyborg (Cnyborg) 23. okt 2007 kl. 22:51 (CEST)

Det er mulig å filtere ut bilder fra disse listene, trur eg… Dvs så at det motsatte var mulig så antar at det samme er tilfelle når det gjelder å få dem ut. Skal ta en titt. — John Erling Blad (Jeblad) 23. okt 2007 kl. 23:58 (CEST)

Får du til det betyr det at vi har en løsning 4: Bruk samme kategorisering som for artikler (men ikke for findelt; gallerier kan fortsatt være en løsning for å håndtere den biten). Chris Nyborg (Cnyborg) 24. okt 2007 kl. 00:08 (CEST)

Jeg har prøvd ut løsning 2 på Hassafon, og min erfaring var at det ble tungvint bl.a. p.g.a. preposisjonskrøll. Det jeg ikke liker med galleriløsningen er at den forutsetter et flertrinnssystem for kategorisering av hvert bilde, noe som høyner terskelen noe for «ikke-savvye» bidragsytere og fører til større huller i kategoriseringen. Et alternativ med mye potensiale ville være om det var mulig å ha et eget bildekategorinavnerom («bildekategori:garder i Buskerud») som oppførte seg som vanlige kategorier... Et slikt separat kategoriseringssystem ville fjerne problemet med «bildestøy» i artikkelkategoriene; og det ville kunne være så grov- eller finmasket som det viste seg hensiktsmessig i seg selv. Er navnerommet «bildekategori» med oppførsel som en vanlig kategori ren ønsketenking foreløpig, eller er dette faktisk mulig? :) Olve Utne 24. okt 2007 kl. 00:46 (CEST)

Eller rett og slett en separat installasjon med commonsfunksjon på samme server? :-) ? Olve Utne 24. okt 2007 kl. 00:48 (CEST)

Uten å ha sjekket så tipper jeg at det ikke er forberedt en løsning med to separate kategorirom, selv om dette låter veldig besnærende. Hvis en først skal legge arbeid i å skille disse så ville jeg nok heller bruke en billedbase ala Gallery2 enn Mediawiki. Det finnes noen integrasjonsløsninger gravd ned i Mediawiki.

Kategorier av typen «Bilder av kirker i Oppland» vil bli uhorvelig stor. Kirker i Oppland blir ikke noe mindre når alle bilder havner der. En mulighet er å bruke en hjelpekategori «Bilder av Reinli stavkirke» eller et galleri. Problemet er at dette blokkerer en mer funksjonell kategorisering.

Bilder kan filtreres vekk fra visningen av en kategori hvis en ikke ber spesielt om dette. Ulempen er at dette reduserer ikke egentlig problemet med størrelsen på kategorien, bare problemet med visningen.

Problemet med visning av bilder er knyttet til både vanlige kategorier og dynamiske lister, men det siste bør kunne la seg løse.

Kategoriserte et bilde slik at det kom både i Kategori:Steder i Akershus og i Kategori:Vestby og dermed skal vises på den dynamiske lista i Hølen. Hvis parameteren «notnamespace» er satt til «Bilde» så forkastes alle bilder. Hvis «namespace» settes til å være tom så brukes bare artikler fra hovedrommet i utvalget. Flere muligheter er beskrevet på DPL:Manual.

Vi kan velge å bruke ukategoriserte kategorier som egne subject-rom for lokal kategorisering. Vi kan da linke til slike ved å bruke en mal. Kategorien blir da typisk navngitt ved navnet til artikkelen hvis dette ikke overstyres. Det vil da finnes et subject Edøy gamle kyrkje som har en mal som peker til Kategori:Edøy gamle kyrkje. Artikkelens subject-rom er et verktøy for å samle alle biter knyttet til artikkelen. Noe av det samme kan en oppnå ved å bruke namespace=Bilde og linksto={{PAGENAME}}. Er en da metodisk i beskrivelsesfeltet til bildene så får en subject-rom for bilder utav dette. Spesialsiden for å liste ukategoriserte kategorier blir da reelt sett en liste over subject-rom. Et annet alternativ er at vi plasserer disse i en kategori «subjects» eller lignende. — John Erling Blad (Jeblad) 24. okt 2007 kl. 20:52 (CEST)

Den småparanoide parseren

Parseren som er i bruk tror jeg er løsningen som utviklerne ville vi skulle bruke for et år siden inne på Wikipedia og som brekte så himla mange maler. Det jeg har sett er at den er veldig skvetten på tabeller. Bruk Wikitabeller, det ser ut som om alle forsøk på å bruke <table>, <tr> og <td> og en del annet vil bli rendret som ren tekst. I en del tilfeller ser det også ut som om tag'er som starter og slutter i forskjellige maler brekker. Pass også på å avslutte tagger på korrekt vis. — John Erling Blad (Jeblad) 24. okt 2007 kl. 00:06 (CEST)

Hva er nettstedet?

Det ville være fint om det kom en avklaring på hva vei nettstedet skal ta. For øyeblikket virker det som om leksikonbiten blir fokusert, mens bygdebokaspektet blir nedtonet. dette må avklares før nettstedet går bredt ut med en etablert profil. — John Erling Blad (Jeblad) 25. okt 2007 kl. 18:34 (CEST)

Tanken fra NLI har vært at lokalhistorie/bygdebokdelen skulle gå hånd i hånd med leksikondelen, og at sistnevnte skulle ha artiklene fra Norsk historisk leksikon som kjerne. Dessverre er rettighetene til leksikonartiklene ikke avklart, og den biten er derfor på et sparsommelig nivå. Når det gjelder det jeg legger inn er det fokusert på fire ting:

• Oppbygging av en artikkelmasse fokusert på en testkommune, Vestby, med artiklene om Hølen og Son som «flaggskip» (de er skrevet for Wikipedia, men har på grunn av min hovedinteresse en sterk historieseksjon allerede i utgangspunktet).
• Oppbygning av kategorier og sider som knytter ting sammen (særlig årstall- og datosider som gir en inngang til kronologisk manøvrering)
• Hjelpe- og regelsider
• Praktiske ting som bildemaler, infobokser m.m.

Dette er i tråd med den avtale jeg har med NLI; egentlig skulle det også vært Fredrikstad-stoff inn, men da serveren ikke var oppe i den perioden hvor det meste av arbeidet ble gjort var det umulig å kunne ta den biten.

Når jeg ser på siste endringer virker det som om det er en rimelig blanding mellom lokalhistorisk stoff og leksikonstoff, hvor sistnevnte også har en klar tilknytning til stoff som dekkes i lokalhistorieartiklene. Olve har f.eks. lagt inn en del som er viktig for de som skriver om kystkultur. Jeg ser ikke egentlig noen nedtoning av bygdebokaspektet, og det gjenstår også en god del stoff som går i den retningen fra min side – jeg bare vingler litt fordi det er viktig å se hvordan det hele knyttes sammen ved å opprette en del navigeringssider og slikt, og fordi det meste jeg legger inn hentes fra lister som ble laget mens jeg jobbet i sommer og rekkefølgen der er ikke alltid lett å finne ut av. Chris Nyborg (Cnyborg) 27. okt 2007 kl. 16:53 (CEST) (dette innlegget har ligget på vent mens serveren var nede; det ble skrevet kort tid etter at Jeblad la inn sitt innlegg)

Jeg har nå begynt å legge inn en del mer lokalhistorisk orientert stoff knyttet til Vestby kommune, så langt Postranet på Mosseskogen og en utvidelse på Hvitsten kapell. Flere slike artikler kommer. Dette er artikler som i stor grad ville vært for sære for Wikipedia, og som derfor er skrevet fra bunnen av. Chris Nyborg (Cnyborg) 27. okt 2007 kl. 16:53 (CEST)

I forbindelse med interne møter osv. har jeg skrevet noen notater om wikien. Utgangspunktet var å gi et beslutningsgrunnlag for de som ikke har hatt mulighet for å jobbe konkret i wikien. Etter litt bearbeiding fremstår det nå (i tillegg til å prøve å forklare begreper osv.) i noen grad som NLIs oppfatning av og meninger om nettstedet pr idag. Siden meningene endrer seg parallelt med at vi jobber konkret i wikien, tenkte jeg like godt jeg kunne legge det ut. --Marianne Wiig 4. jan 2008 kl. 16:41 (CET)

Kategoriseringsdilemma

Jeg har kommet over et kategoriseringsdilemma, som gjelder tidligere kommuner. På den ene side ville det være naturlig med egne kategorier for steder som Hølen og Son, som var egne bykommuner til hhv. 1943 og 1964, og som før formannskapslovene var ladesteder. Ellers blir det vanskelig for leserne å få overblikk. De kan f.eks. se på Ordførere i Son hvem som var ordførere der, men i kategoriene vil de ligge på samme sted som ordførerne i Vestby. Så langt taler alt for å opprette slike kategorier.

På den annen side betyr dette at det for å få med ting i Son og Hølen i dynamiske lister for Vestby kommune må man a) endre på listeutplukket slik at det leter etter f.eks. Kategori:Kirker i Akershus OG Kategori:Vestby ELLER Kategori:Son ELLER Kategori:Hølen (og da har jeg ikke tatt med Hvitsten, som var ladested, i betraktningen), b) dobbeltkategorisere under både Kategori:Vestby og Kategori:Son eller Kategori:Hølen eller c) kategorisere slikt som kirker på nåværende kommunenivå. Finnes det andre tekniske løsninger på dette som jeg ikke klarer å komme på? Chris Nyborg (Cnyborg) 28. okt 2007 kl. 23:39 (CET)

Det er mulig å sette opp mer komplekse utvalgskriterier for å fange opp endret kommunestruktur. En kan vel tenke seg en mal som tar en "hovedkategori" og en serie "områdekategorier". Det kan imidlertid være at vi på denne måten lager et enda større problem, nemlig ved at kommuner har endret seg så dynamisk over tid at det er vanskelig å gjøre et riktig utvalg. I Sør-Aurdal var Hedalen egen kommune, Etnedal var også delt med den sørlige kommunen tillagt Sør-Aurdal. — John Erling Blad (Jeblad) 30. okt 2007 kl. 22:28 (CET)

Jeg har endret Mal:Utvalg slik at den gjør en snitt-operasjon mellom artikler i første nevnte kategori og unionen av de etterfølgende. Se for eksempel Aimar Hansen hvor det er brukt {{Utvalg|Ordførere i Akershus|Vestby|Son|Hølen|tittel=Ordførere i Vestby og tidligere kommuner}}. Det tas i dette tilfellet et snitt mellom Ordførere i Akershus og unionen av Vestby, Son og Hølen. — John Erling Blad (Jeblad) 31. okt 2007 kl. 21:25 (CET)

Det er mulig å lage en mal for «personutvalg» som tester med regulæruttrykk eller SQL-spørringer om artikler er kategorisert i kategorier av typen Fødsler i … og Dødsfall i …. Disse kategoriene fungerer da som markører som sier om dette er en personartikkel. En slik mal er lagd med navnet Mal:Personer. — John Erling Blad (Jeblad) 31. okt 2007 kl. 21:38 (CET)

Fargepalett

Farger er skiftet slik at de er noe tettere på NLI sin fargepalett i logoen de bruker, «krusedullen». Jeg synes kontrasten er blitt for liten og dermed fremstår som diffus og vanskelig å lese. — John Erling Blad (Jeblad) 30. okt 2007 kl. 22:30 (CET)

Gjort noen endringer for å se om fargene blir noe mer spiselige i litt andre nyanser. — John Erling Blad (Jeblad) 31. okt 2007 kl. 20:12 (CET)

Planlagte utvidelser

Det er startet et arbeid med noen få sentrale utvidelser.

• Extension:Authors – Kreditering av artikkelforfattere utfra mengden bidratt stoff
• Extension:HotImage – Dyplenking av bilder fra sammarbeidende nettsteder med fremvisning på artikkelsiden
• Extension:HotData – Dyplanking av data fra sammarbeidende nettsteder med fremvisning på artikkelsiden

Den første er antakeligvis svært viktig for å kunne gi brukere en følelse av hvor de bidrar. I og med at nettstedet i stor utstrekning må basere seg på originalforskning så tror jeg dette er særdeles viktig. Hvis denne brukes er det svært viktig at det lages en løsning som også gir de som rydder og fikser i det stille noen form for synlig cred.

De to utvidelsene som går på dyplenking er for å kunne hente inn data fra sammarbeidende nettsteder uten å måtte gå veien om manuelle operasjoner når materialet blir vedlikeholdt på de eksterne nettstedene. Dette vil for eksempel være viktig ved et sammarbeid med galleriNOR om bilder (HotImage) og Statistisk sentralbyrå ved kommunedata (HotData). — John Erling Blad (Jeblad) 31. okt 2007 kl. 21:00 (CET)

Extension:Contributors er lagt inn som en foreløpig fiks. Denne gjør kun en enkel bidragstelling, ikke en analyse av mengden bidratt tekst. Det bør også settes inn tester som avskjærer søket etter bidragsytere på diskusjonssider og en del andre sider. — John Erling Blad (Jeblad) 7. nov 2007 kl. 05:09 (CET)

Direkteboksen

Denne boksen fungerer ikke tilfredstillende. Dels fordi den gir en sammenblanding av artikler og kategorier, og dels fordi plassen er for trang til lange navn. Jeg foreslår at vi isteden erstatter kategorinavigasjon i bunnen av artiklene i sin nåværende form med CategoryTree for hver enkelt kategori og fjerner den fra venstremargen i den nåværende formen. Isteden lenker vi inn til kommunevise portaler, eventuelt så kan vi Bruke CategoriTree men henge den på en egen kategoistruktur for portaler. det siste er kanskje det mest fornuftige for det åpner for et enklere vedlikehold, samtidig som en unngår å ha 400+ kommuneportaler listet på en gang. — John Erling Blad (Jeblad) 1. nov 2007 kl. 13:24 (CET)

Jeg foreslår at vi oppretter lokalportaler omtrent på det distriktsnivået som foreslås inne på Wikipedia. I noen tilfller tror jeg dette blir for grovmasket, i andre tilfeller for finmasket. Over tid så tror jeg dette vil gå seg til. Et alternativ er å bruke kommuner som utgangspunkt og kategorisere de fylkesvis. Dette tror jeg blir unødig finmasket og det vil ta lang tid før strukturen er mer enn fragmentarisk dekket. — John Erling Blad (Jeblad) 1. nov 2007 kl. 14:26 (CET)

Foreslåtte portaler: Haldenregionen, Nedre Glomma, Indre Østfold, Mosseregionen, Follo, Oslo, Asker og Bærum, Romerike, Glåmdalen, Hedmarken, Østerdalen, Gudbrandsdal, Valdres, Vestoppland, Ringerike, Hallingdal, Numedal, Nedre Buskerud, Vestfold, Grenland, Vest-Telemark, Øst-Telemark, Arendalregionen, Setesdal, Kristiansandregionen, Lindesnesregionen, Lister, Dalane, Jæren, Ryfylke, Haugaland, Hardanger, Voss, Sunnhordland, Midthordland, Nordhordland, Sogn, Sunnfjord, Nordfjord, Sunnmøre, Romsdal, Nordmøre, Fosen, Orkdalen, Gauldalen, Strinda, Stjørdalen, Innherred, Namdalen, Helgeland, Salten, Ofoten, Lofoten, Vesterålen, Sør-Troms, Nord-Troms, Vest-Finnmark, Øst-Finnmark og Finnmarksvidda.

Jeg tror disse regionene er et greit nivå å legge seg på i utgangspunktet. Nå har vi et eksempel som er på lavere nivå, en kommune, men det er av rent praktiske årsaker, så det kan vi evt. flikke på, eller vi kan beholde den som et eksempel på at det også er aktuelt med kommuneportaler når det finnes nok stoff til disse. Kommunenivå vil nok være veldig aktuelt etterhvert, fordi historielag gjerne er organisert på det nivået, og fordi en del personer rundt omkring kan skvise ut penger av kulturetaten i sine kommuner for å legge ut lokalt stoff på en egen portal. Men det er jo greit å lære seg å snuble før man kan gå, eller hva det nå heter. Chris Nyborg (Cnyborg) 2. nov 2007 kl. 18:43 (CET)

Muligens vil det nivået være bestemt av interesse og aktivitetsnivå i historielagene. Dermed må en lage portaler utfra aktivitetsnivå og da kan en i noen tilfller få nivåer helt på fylkesnivå, mens det i andre tilfeller kanskje er kommuner som danner naturlige områder. — John Erling Blad (Jeblad) 2. nov 2007 kl. 21:51 (CET)

Mmm, det er nok viktig å være pragmatisk her. Det sentrale er at vi har et system for geografiske portaler, og så kan nivået på disse komme ut fra hva slags stoff som legges inn. I og med at portalene kan lages slik at de trenger minimalt med manuelt vedlikehold og oppdatering kan det lett opprettes nye etterhvert som vi kommer ned på stadig mer detaljert nivå. For en del kommuner vil det kunne skje rimelig raskt at man får en stor nok artikkelmasse til å ha egen portal, for andre vil det ta lang tid. Det er stor forskjell på hvilken rolle regionene spiller. Follo er f.eks. et gammel fogderi som er nevnt i middelalderdiplomer, men det store flertall av befolkningen oppfatter det som en moderne politisk-administrativ gruppering av kommuner (jfr. Wikipediaartikkelen om Follo som ikke nevner historien i det hele tatt og den offisielle Folloportalen som bare er en praktisk portal for innbyggerne). Naturlig nok er det, til tross for at vi har Follo Museum som en samlende institusjon innen lokalhistorien, sterk fokus på kommunenivået. Chris Nyborg (Cnyborg) 2. nov 2007 kl. 22:39 (CET)

Støtter dette utgangspunktet helhjertet; tror det er et passelig kompromiss i «maskevidden» i forhold til lokalpatriotisme på den ene siden og kritisk masse av redaktører/innhold på den andre på et tidlig stadium. :-) Olve Utne 3. nov 2007 kl. 02:08 (CET)

Eksempelportaler

Flyttet fra Hovedsiden

Portalene er tenkt gjort på to måter, hovedsider i navnerom og portalsider for stedsegne «bygdebøker». De siste følger grunndesignet til hovedrommet, de første følger grunndesignet til navnerommet hvor de ligger. Det er ikke lagt inn noen identifisering av bygdebøkene. Det eneste navnerommet som har en påbegynt side er Farmasihistorie.

Av de forskjellige portal-løsningene som er testet ut så virker det som modellen på Kunstportalen til Wikipedia er den som fungerer best og som gir minst vedlikehold.

Det kan være at det med fordel kan settes opp egne navnerom som strukturerer produksjonen av formelle utgivelser, og at bygdebøker vil være en naturlig del av dette. Konsekvenser av en slik modell er ikke fullt ut belyst.

Portalene som nå brukes er en videreføring av kunstportalen på Wikipedia. — John Erling Blad (Jeblad) 7. nov 2007 kl. 23:47 (CET)

Brukergallerier, brukerbidrag, mm

Under arbeid med brukergallerier (eg. kategorier brukt for gallerier) i forbindelse med en mer generell brukermal ala Mal:FIH så jeg at disse galleriene strengt tatt ikke er nødvendige. Det ligger allerede en mulighet for å lage slike gallerier i dynamiske lister. Istedenfor å akseptere slike kategorier så virker det som en bedre løsning med en mal som legger et brukergalleri på siden til den enkelte bruker. Tilsvarende kan også gjøres for brukerbidrag på andre artikler. Presisering av hvordan opphavsmannen skal krediteres kan isteden legges inn i {{filinformasjon}}. — John Erling Blad (Jeblad) 3. nov 2007 kl. 08:39 (CET)

Høres bra ut. Når det gjelder {{filinformasjon}} er jeg en sterk tilhenger av at den brukes; den bidrar til å gjøre det enklere å sjekke om kilder er skikkelig oppgitt, den gjør det mulig å hente ut og sortere informasjon fra databasen og den er satt opp slik at den gir en standardmelding om manglende informasjon dersom man unnlater å fylle ut kilde- eller opphavspersonfeltene. Chris Nyborg (Cnyborg) 3. nov 2007 kl. 19:30 (CET)

Har lagt inn to ekstra parametre, men her ikke oppdatert malen med hjelpetekster. Dette er verktittel og verkdato. Det er mulig de heller bør være tittel og dato men spesielt på den siste så var jeg usikker på hvordan denne faktisk blir brukt. Poenget er å kunne generere en tekstform for byline som enkelt kan kopieres. — John Erling Blad (Jeblad) 3. nov 2007 kl. 19:59 (CET)

Jeg lurer på om vi gjør ting en del enklere for oss selv om vi sier at mangler bilder lisens så får de en standardlisens. Umiddelbart virker {{cc-by-sa}} som et fornuftig valg, eller hvis vi skal ta høyde for å akseptere illustrasjoner, {{cc-by-sa-nc}} (tror ikke vi trenger {{cc-by-sa-nd-nc}}). — John Erling Blad (Jeblad) 3. nov 2007 kl. 20:01 (CET)

Det er mulig å tenke litt nytt når det gjelder bilder. Blant annet kan billedtaggen hente informasjon fra billedsiden hvis det ikke er angitt noen tilhørende tekst og billedsiden er forberedt for transkludering. Eventuelt at det finnes gjenkjente templates på billedsiden. Det kan gjøre at bilder blir brukt og kreditert mer konsistent. — John Erling Blad (Jeblad) 3. nov 2007 kl. 20:09 (CET)

Kommunekategorier

For å unngå problemer med bruk av dynamiske lister så bør kommunekategorier benevnes «Navn kommune». Da kan tidligere kommuner benevnes «Navn tidligere kommune». I tillegg unngår en navnekonflikter med en del områder som finnes flere steder, spesielt der tettsteder heter det samme som en kommune et annet sted. 127.0.0.1 5. nov 2007 kl. 11:00 (CET)

Hva gjør vi med Herøy på Sunnmøre, Herøy på Helgeland, Sande på Sunnmøre, Sande i Vestfold osv.? -- Olve Utne 5. nov 2007 kl. 20:51 (CET)

Noen forslag? Skriver navnene ut som i dag? De lager problemer i de dynamiske listene men det er nokså enkelt å kode seg rundt. Listene er nå satt opp slik at de bruker wildcards for å fange opp kategorier, men det kan være at slike kategorier må listes med fullt navn. 127.0.0.1 5. nov 2007 kl. 22:25 (CET)

Hmm.... Kanskje «Navn kommune disambiguering»? Resultatet av dette ville bli f.eks. «Sande kommune på Sunnmøre», «Herøy kommune på Helgeland», «Bø kommune i Vesterålen»... Olve Utne 5. nov 2007 kl. 22:40 (CET)

I flere offentlige sammenhenger ser jeg slike kommuner nevnt på denne formen: Sande (Møre og Romsdal) og Sande (Vestfold), Bø (Nordland) og Bø (Telemark).--Siri Rutledal Iversen (Siri Iversen) 3. des 2007 kl. 19:31 (CET)

DPL og randomseed

DynamicPageList er utvidet med en parameter «randomseed» som gjør det mulig å kontrollere når randomlister oppdateres. I portalene er dette satt til å være ved døgnskifte slik at det genereres nye lister over artikler hver dag. Endringen er innrapportert til Bugzilla [1]. — John Erling Blad (Jeblad) 7. nov 2007 kl. 03:00 (CET)

Endringer på portaler

Boksen øverst på portalsidene har en artikkel som plukkes ut tilfeldig fra de artiklene som er tilgjengelig utfra kriteriene som er satt opp på kategorier. Artikkelen må foreløpig ligge i hovedrommet, og den må ha kvalitetsfaktoren Q2.

Under denne kommer noen direktelenker som jeg har valgt å la gå til kommuner på regionportalene og til fylkene på hovedsiden. Tanken er at den siste dekker hele landet og dermed ble fylker et naturlig valg. På temaportalene vil disse lenkene gå til viktige oversiktsartikler.

Nedenfor denne kommer de siste artiklene i kategorien Q1, men med de samme kriterier for artikler som for den øverste boksen.

Oppe til høyre er det en omtale av portalen og hva den dekker. For regionene er regionomtalen et naturlig valg. På hovedsiden valgte jeg å bruke en omtale av nettstedet.

Nedenfor denne kommer en tematisk navigering hvis det er en regionportal eller geografisk navigering hvis det er en temaportal. Jeg antar at på hovedsiden vil denne gå til oversiktssider men det er mulig å gjøre andre løsninger, for eksempel å lage en side som lister artikler med Q1 eller Q2 innenfor disse temaene. De enkelte tematiske områdene vil typisk følge områder der det finnes temaportaler. Et hovedpoeng med disse oversiktslistene er at de danner et snitt mellom et tema og en region.

Under disse direktelenkene er det en liste av de mest leste artiklene på nettstedet, innen regionen eller innen det tematiske området.

Det er ikke gjort noe arbeid av betydning for å definere et grafisk design. Involverte maler er {{Portal}}, {{Thumb}}, {{Q1}}, {{Q2}}, {{Portal ticker}}, {{Portal randomteaser}}, {{Portal sisteteaser}} og {{Portal standardlenker}}. Av disse er det bare de første skribentene kommer i kontakt med. Det mangler noen maler for å lage oversiktslistene. — John Erling Blad (Jeblad) 8. nov 2007 kl. 06:43 (CET)

Verktøyboksene

For å redusere lengden på oppføringer i venstremargen har jeg tenkt å flytte på verktøyboksene. En foreløpig ide er å flytte den personlige verktøyboksen tilbake opp i hjørnet der den er i Monobook, flytte den ordinære verktøyboksen dit artikkellenker er nå og flytte disse ned under linja under tittelen. det er der det står «namespace». Et alternativ er å justere ned antall regioner. — John Erling Blad (Jeblad) 8. nov 2007 kl. 06:51 (CET)

Jeg tror ikke det er så dumt å flytte den opp. Det fungerer godt i Monobook, så det er grundig testet ut i forhold til brukervennlighet. Chris Nyborg (Cnyborg) 8. nov 2007 kl. 19:53 (CET)

Sidebar

Mediawiki:Sidebar er endret noe slik at seksjoner kan gjenbrukes i flere navnerom. Dette gjør det mulig å ha andre seksjoner i bestemte navnerom, samtidig som noen av boksene kan gjenbrukes. For eksempel kan «region» og «tema» brukes på portaler og i hovednavnerommet, mens «tema» også brukes i navnerommet «Leksikon». I et navnerom «Kunsthistorie» kan en lenke til kunsthistorie.com. — John Erling Blad (Jeblad) 8. nov 2007 kl. 06:55 (CET)

Kategorinavn med «i Norge», «norske» etc.

Fordi vi er vant til at kategorinavn spesifiserer nasjonalitet på Wikipedia er det veldig lett at vi bruker navn som «norske forfattere», «landskap i Norge» og slikt. Jeg mener dette er helt unødvendig her, ettersom hovedfokuset er på Norge. Det bør være underforstått at alt som ikke er nærmere spesifisert er norsk, mens vi bare spesifiserer nærmere der det andre nasjoner/nasjonaliteter som omtales. Det er ikke noe problem i forhold til at hovedkategorien blir oppblåst, ettersom vi i hovedsak vil kategorisere på fylkes- eller regionsnivå. Chris Nyborg (Cnyborg) 9. nov 2007 kl. 18:16 (CET)

Godt poeng, jeg har gått helt på automat på dette. ;) — John Erling Blad (Jeblad) 11. nov 2007 kl. 02:15 (CET)

Har gått og hatt dette litt i bakhodet, og jeg begynner å helle mot at geografisk spesifisering i rimelig grad er lurt. I faktiske lokalhistoriske prosjekter, og kanskje særlig i prosjekter om by- og/eller kystkultur, er tendensen at en må inkludere ganske mye stoff utovr riksgrensene for å gjøre godt nok arbeid. I forbindelse med det aktuelle temaet migrasjonshistorie vil en rimelig mengde systematiske orienteringsartikler og i noen grad også dybdeartikler være naturlig for mange områder utenom Norge. -- Olve Utne 11. jan 2008 kl. 05:48 (CET)

Utbytting av lenkene til navnerom

For å få navnerom til å følge rolle og ikke noen form for «hovedkategori» foreslår jeg at lenkene i toppen til forskjellige former for historierom endres. Disse kan også legges under «navigasjon». Alle lenker til en form for portal som gir tilgang til resten av stoffet. Som et første utkast foreslås at disse lenker til

• Hovedside – egentlig hovedrommet som da har alle hovedkategorier og som også kan nås gjennom temaportaler og regionportaler
• Leksikon – låste leksikonartikler og eventuelle nyskrevne tillegg, det vil si bare de eksisterende artiklene låses
• Prosjekt – det som er «Lokalhistorie», det vil si alt som er prosjektrelatert, og som lenker til en form for avansert «Kaffistove»
• Hjelp – med metode, teori, praksis, osv, av generell, ikke prosjektorientert type
• Quiz – overordnet inngang til quiz-stoffet
• Publikasjon – dette er for en stor del stoff som ikke kan redigeres, men også bøker som viser til «Side» og «Innhold» -rommene

Det er noen navnerom som da ikke har egne innganger. Det vil si at bilder, maler og kategorier aksesseres via artikler og tilsvarende.

Leksikonrommet vil være mer enn bare dagens artikler fra det eksisterende leksikonet. På en eller annen måte må en kunne utvide artiklene med ekstra stoff der det er nødvendig. En tanke er å la de eksisterende småartiklene bestå som en beskyttet ingress og la brukere utfylle artiklene ved behov. Artikkelen Ad gratiam bruker en slik metodikk. Dette skaper en noe merkelig situasjon hvis en artikkel må korrigeres og/eller endres radikalt. Det vil også skape en situasjon med blandet lisensiering av disse artiklene. Lisensmalen bør også endres fra «Denne artikkelen er hentet fra&hellip» til «Hele eller der av denne artikkelen er hentet fra&hellip». Antakelig bør beskyttede seksjoner i artikler kun endres av en mindre gruppe som er utnevnt av NLI og/eller forlaget.

Hjelperommet vil beskrive metode, teori, praksis, og lignende og vil for en stor del måtte skrives av fagpersoner. Fagskribenter i dette navnerommet vil være folk med tilstrekkelig faglig tyngde, eller som NLI har tiltro til at kan bidra på en konstruktiv måte i diskusjoner med fagpersoner. Administratorer vil typisk være folk med faglig tyngde og integritet i diskusjoner.

Publikasjon er navnerommet for publikasjoner generelt. Mye av dette vil vise til digitaliserte bøker, og opplastede pdf-filer. For en stor del vil publikasjoner være så store at de vil omtales med et abstrakt eller summary på en egen side. En publikasjon i form av en pdf-fil vil ikke være direkte redigerbar av andre. Aksesskontroll blir mye av den samme som for hjelperommet, men det kan være at en avgrensing på skribenter ikke går på om de er faglig sterke, men om de bidrar med artikler eller bøker. Rommene «Side» og «Innhold» er ikke en del av rommet «Publikasjon» og dermed kan brukere jobbe med digitalisering av gamle kirkebøker og lignende uten at begrensingene i dette rommet berører dem.

Jeg tror dette løser en del problemer, men det er sikkert noe jeg har oversett. — John Erling Blad (Jeblad) 13. nov 2007 kl. 07:12 (CET)

Password reset

Som en løsning inntil e-post fungerer, sannsynligvis frem til vi flytter over på annen maskin, er det lagt inn en utvidelse for password reset. Denne er kun tilgjengelig for byråktater. Hvis den dukker opp som en spesielside for noen andre så er det noe galt. Denne utvidelsen lar ikke byråkrater se passordet, den kan kun sette et nytt passord for en gitt bruker. Det er særdeles viktig at en er sikker på at det er riktig person som får det nye passordet. Det betyr at en må vite positivt at personen er den riktige, og det vil si at vedkommende må være identifisert som riktig person. — John Erling Blad (Jeblad) 16. nov 2007 kl. 11:48 (CET)

Minne i serveren for demositen

Serveren har fått en injeksjon med minne, og jeg tror dette skal gjøre at den generelt blir noe raskere. Spesielt så tror jeg det skal bli færre tilfeller av at den stopper helt opp på grunn av annen aktivitet. 127.0.0.1 18. nov 2007 kl. 11:02 (CET)

Ting virker vesentlig mer stabile, ja. -- Olve Utne 27. nov 2007 kl. 19:21 (CET)

Lydskrift

Jeg lurer på om det bør følges noen form for standard på lydskrift, og hva denne i tilfelle bør være. Formen som brukes i bokmålsordboka er med all tydelighet ikke tilstrekkelig når en skal beskrive lokale dialektuttrykk. — John Erling Blad (Jeblad) 27. nov 2007 kl. 16:51 (CET)

Tror en enkel utgave av IPA er lurt. Dette er noe mange av oss har møtt i engelsktimene på skolen og som ikke innebærer alt for mange typografiske krumspring. Det eneste er at for lukket o og u er det praktisk å bruke spesialtegn for å unngå forvirring. Men mer om dette litt senere... -- Olve Utne 27. nov 2007 kl. 19:04 (CET)

Nettverk på serveren

Det er påvist linjebrudd, men dette skal være utbedret nå. Så får vi se om oppetiden blir bedre. 127.0.0.1 8. des 2007 kl. 06:15 (CET)

Strømstans og påfølgende diskproblemer

Det har vært et par strømstans, og det ser ut som det dukket opp et problem med en harddisk etter det siste. Det ser ut at det meste er tilbake til det normale. 127.0.0.1 17. des 2007 kl. 13:52 (CET)

Malen «Leksikon»

Jeg har laget malen Mal:Leksikon som kan brukes for å transkludere artikler fra leksikonrommet og inn i starten på artikler. Dette er noe jeg og Marianne har snakket om, og gir en basis for hvordan en kan styre produksjon av artikler i hovedrommet. Brukere fortsetter da med en mer utfyllende artikler utfra en gitt ingress, men de kan også velge å fjerne den korte innledningen hvis de finner at denne er feil. Se for eksempel ingressen på Geitbåt. 127.0.0.1 26. des 2007 kl. 22:49 (CET)

Geitbåt er et godt eksempel på de noen ganger ikke helt dekkende leksikonartiklene, ja. :-) Lar det likevel stå slik foreløpig for eksempelets del. -- Olve Utne 27. des 2007 kl. 23:35 (CET)

Fint at du har lagd denne malen, John Erling og at du Olve foreløpig lar leksikonartikkelen stå, selv om den jo ikke akkurat fungerer som introduksjon til din artikkel... Jeg syns det bør komme tydeligere frem at disse introduksjonene er hentet fra leksikonet. Dessuten bør vel også kildehenvisninger og forfatter med. --Marianne Wiig 3. jan 2008 kl. 10:58 (CET)

Jeg kan sette på noe ekstra pynt så det er tydeligere at den er hentet inn. 127.0.0.1 3. jan 2008 kl. 13:20 (CET)

Strømstans 2. og 3. januar

Det var strømstans i rundt 3 timer 2. januar, og deretter påfølgende problemer med oppkobling mot internett på kvelden 2. januar og inn på formiddagen 3. januar. For øyeblikket er maskinene oppe, men det kan bli flere nedetider på grunn av linjearbeid. Det bygges ny forsyningslinje til bygda. 127.0.0.1 3. jan 2008 kl. 13:23 (CET)

Hovedsiden

Jeg har forsøksvis lagd en alternativ hovedside Hovedside2. Dette med menyer er jo en typisk oppgave for designeren, men jeg går i utgangspunktet inn for at vi samler alle menyer i venstremargen. Har derfor fjernet både emner og fylker fra midtdel og høyremarg. (Har også fjernet quizen, men det er det ikke enighet om her...).

Jeg har dessuten skissert alternativt innhold for sidebaren Sidebar_mw. NLI ønsker inngang på fylker (som går til fylkesportaler, som igjen lenker til region/kommuneportaler) fremfor regioner i menyen. Skal de ordnes alfabetisk eller topografisk?! Har også satt opp en emneliste, men den vil ikke funke som meny, så den må vi enten jobbe mer med eller bare la det stå Generelle emner e.l. i menyen og så klikker man seg til en portal/kategoriside à la den Chris viste ifbm seminaret i Sandvika (emnene i Norsk historisk leksikon). Jeg syns også de 4 første boksene tar for mye plass. Enten kan innholdet i dem reduseres, boksene kan flyttes nedover eller en del av innholdet kan komme frem først når man logger seg på. Dette gjelder særlig boksene Verktøy og Personlig verktøy. Innholdet i hjelpeboksen kan gjerne fjernes. Ser istedet for meg at det kan bli aktuelt med et eget navnerom for veiledning, altså ikke i wikiproduksjon, men i lokalhistorisk arbeid generelt. --Marianne Wiig 4. jan 2008 kl. 15:39 (CET)

Ved opplisting av fylker vil jeg tro at det lønner seg å bruke topografisk rekkefølge. Da blir det lettere å orientere seg i sitt naboområde. Særlig i forbindelse med områder med felles kultur på tvers av fylkesgrensene kan dette være nyttig. Eksempler på dette siste kan være Nordfjord/Sunnmøre og Nordmøre/Fosen. Rekkefølgen Sogn og Fjordane – Møre og Romsdal – Sør-Trøndelag vil da være lettere (mer intuitiv) å orientere seg i enn om rekkefølgen endres og man får Oppland i midten, slik det blir om en setter det opp alfabetisk. Som sorteringsnøkkel kan brukes fylkesnummer (første to siffer i kommunenummer). -- Olve Utne 5. jan 2008 kl. 19:17 (CET)

NLI har hittil brukt topografisk inndeling i bibliografier osv., men pga ønske fra enkelte brukere om alfabetisk rekkefølge, ville jeg teste ut det på dere. :) Vi har også brukt landsdeler i ulike varianter opp gjennom årene. I siste versjon tilsvarer vår inndeling Olves alt. 3 i Sidebar_mw. (Dvs. vi opererer også med en del andre landsdelskategorier, jfr. [[2]]). Særlig for Vestlandet og Midt-Norge har det variert hvilke fylker man har inkludert. NLI inkluderer fylkene 11-15 i Vestlandet og fylkene 15-17 i Midt-Norge. Møre er altså med både i Vestlandet og Midt-Norge. Kanskje vil alt. 4 være mer entydig i wikisammenheng. Spørsmålet blir også om vi skal bruke landsdeler eller fylker eller begge deler i menyen. Siste alternativ vil gi en enda lenger liste. Svakheten med bare fylker, er at man da mister muligheten til å klikke seg direkte til en landsdelsportal. --Marianne Wiig 7. jan 2008 kl. 13:34 (CET)

Jeg er ikke sikker på om vi er nødt til å lage landsdelsportaler? Nå var det i utgangspunktet tenkt regionsportaler - kanskje forenkler vi til fylkesportaler. Landsdelsportaler vil dekke veldig store områder og er kanskje ikke så hensiktsmessig? I virkeligheten er det jo ingen begrensninger på hvilke portaler som kan lages, og Per Lokalhistoriker står fritt til å opprette en portal for fingerhekling på Hardangervidda hvis han ønsker det. Vår problemstilling er egentlig hva vi skal lenke opp fra hovedportalen. Landsdelene blir for store, de foreslåtte regionene for mange, og da synes jeg fylkesportaler er akkurat passe. Og jeg er enig med Olve i at topografisk rekkefølge er å foretrekke. Antallet fylker er lavt, og de har en logisk innbyrdes topografisk rekkefølge (i motsetning til statene i USA!). --Krhu [] 8. jan 2008 kl. 13:57 (CET)

Ulempen med fylkene er at de flere steder samsvarer dårlig med lokal historie og identitet og at de enkelte steder til og med kan ha negative assosiasjoner. En lokalhistoriker fra Nordmøre vil typisk være mer interessert i Fosen (ett fylke unna) og gjerne også Namdalen (to fylker unna) enn i Sunnmøre (i samme fylke). På samme måte vil en lokalhistoriker fra Sunnmøre trolig ha vel så mye interesse for Nordfjord eller til og med Bergen som med Nordmøre. Husk ellers at portaler aldri utelukker hverandre — vi kan ha akkurat så få eller mange portaler som vi vil. Fordelen med å operere med bare 5–6 hovedregionsportaler i venstremenyen er at en kan kombinere en mer oversiktlig venstremeny (!) med en portalstruktur som vil kunne dekke lokalhistorikeres utvidede interesseområder — noe ala historiske bispedømmer. -- Olve Utne 8. jan 2008 kl. 15:25 (CET)

John Erling har nå lagt inn landsdelsportalene i venstremenyen. Kristian og jeg gikk inn for det. Vi mener imidlertid at alle disse portalene må vise til fylkene som er inkludert i landsdelen, men at de også, der det er naturlig, kan vise til regioner. --Marianne Wiig 10. jan 2008 kl. 14:24 (CET)

Jeg skjønner ikke helt poenget med å skille ut den ene Q1-artikkelen på hovedsiden og andre portaler. Jeg syns den plassen burde vært reservert introer til portalene, se hovedside2. Men vil banner-boksene som du, John Erling snakket om (under Design) tilsvare innholdet i intro-boksene? (Min intro-boks dekker nå hele bredden, og det er ikke meningen...). Når det gjelder artikkelutdragene ellers, står det på Wikipedia en forklarende tekst (ukens, dagens, anbefalt osv.), og det syns jeg er en god idé for å sette dem mer inn i en sammenheng. --Marianne Wiig 10. jan 2008 kl. 15:05 (CET)

Kategoritreet

Hvordan er egentlig tankegangen mht oppbygging av kategoriene? Jeg har tittet litt på kategoritreet, og det framstår som til dels kaotisk ettersom en del greiner vokser sammen.

For eksempel er Matrikkelgarder i Møre og Romsdal en underkategori til Matrikkelgarder, som igjen er underkategori til Landbruk. Men i tillegg er Matrikkelgarder i Møre og Romsdal en underkategori til Landbruk i Møre og Romsdal, som er underkate«»gori til Landbruk etter område, som på sin side har Landbruk over seg. Videre er Prestegarder i Møre og Romsdal underkategori til Garder i Møre og Romsdal, underkategori til Landbruk etter område. Prestegarder i Møre og Romsdal er også kategorisert under Prestegarder, som ligger under Garder etter type, som har Landbruk over seg.

Prestegårdene er også matrikkelgårder. Matrikkelgårdene kunne også like godt vært kategorisert under geografiske enheter som under landbruk. I alle fall er det foreløpig mange varianter ute og går.

Er dette uproblematisk og OK, eller bør det utarbeides en bedre struktur? --Krhu [] 8. jan 2008 kl. 11:24 (CET)

Kategoribyggingen har så langt vært noe eksperimentell, og det har vært noe forvirring omkring hva det er «lov» og «ikke lov» å ha av kategorier i forhold til dynamiske kategorier, i forhold til bilder, osv. Jeg har for min del valgt å se dette an litt i påvente av hva som skjer med dynamiske kategorier. Er gjerne med på en opprydding når forutsetningene blir litt klarere. -- Olve Utne 8. jan 2008 kl. 11:34 (CET)

Takk for svar. At greinene vokser noe sammen, er nok naturlig. Jeg har kikket litt på forgreiningene til kategorien Personer også. Kategorien er logisk inndelt i Personer etter virke og Personer etter område, og på nivået under fortsetter det logisk - sistnevnte deles i Personer fra Akershus og Personer fra Møre og Romsdal. Under dette nivået blir det mer ulogisk - Personer fra Akershus er dels delt etter områdeprinsippet (med Personer fra Vestby) og dels etter virke (Kunstnere fra Akershus). Her tror jeg nok det vil være mest fornuftig å holde på områdeinndelinga i den ene hovedgreinen og virkeinndelinga i den andre hovedgreinen (der det også har skjedd en miks ved at Kunstnere er delt i Kunstnere etter felt og Kunstnere etter område).--Krhu [] 8. jan 2008 kl. 12:44 (CET)

Dynamiske lister gjør det mulig å lage en del meget fine utvalg, men dette har sine begrensinger. Hvis en velger å lage en kategori «Gårder» så kan denne inneholde en underkategori «Gårder i Tustna» som er gårdene i en kommune. Prestegårder legges i en kategori «Prestegårder i Møre og Romsdal». Begge disse kategoriene har et fornuftig antall oppføringer. Hvis en da har artikler om prestegårder i en kommune så kan en lage en mal som tar to kategorier og lager et snitt mellom dissse. En slik mal finnes allerede og er brukt på artikler fra Vestby. Det som er viktig er at en unngår å lage kategorier som er alt for detaljerte og fragmentert. Kategorier som blir veldig nær på spesifikke tema i kommuner kan heller fanges opp med dynamiske lister. — John Erling Blad (Jeblad) 8. jan 2008 kl. 13:47 (CET)

OK. Vil gjerne lære mer om dette! Jeg har ordnet litt i kategoriene i dag, men jeg har ikke dristet meg til voldsomme omkalfatringer. --Krhu [] 8. jan 2008 kl. 14:56 (CET)

Det er flere maler, men en mal som er brukt inne på Son står i bunnen av teksten til artikkelen og lager en liste ute til høyre. Malen {{Steder i område}} brukes slik {{Steder i område|Akershus|Vestby}}. Lignende maler kan lages for mange typer lister hvor en er ute etter snitt mellom to kategorier. En generalisert utgave er {{Utvalg}}. — John Erling Blad (Jeblad) 8. jan 2008 kl. 15:54 (CET)

Praktisk spørsmål: Hvordan bør visse artikler om geografiske enheter kategoriseres? Eksempelvis er artiklene Oppland og Vestfold kategorisert i Kategori:Fylker, mens artiklene Akershus og Møre og Romsdal er kategorisert i sine respektive fylkeskategorier. Jeg heller vel til at det siste er det mest logiske. Det finnes paralleller på andre nivåer (kommuner, futedømmer osv). --Kristian Hunskaar 30. jan 2008 kl. 17:23 (CET)

Temaportaler

Jeg har lagt inn temaene som Marianne har foreslått. Disse kommer vel fra leksikonet. Jeg synes disse virker veldig dekkende, men de er ikke gode som direkte innganger mot kategorier da hver portal går på tvers av flere kategoprier. Antakeligvis er dette et mindre problem. Navnene blir også noe for lange, men det bør ikke være noe problem å finne kortere navn da disse ikke behøver å være identiske med portalnavnene. Venstremargen er definert på Mediawiki:Sidebar og kan bare redigeres av administratorer. Hver oppføring har det faktiske sidenavnet før pipe-karakteren, og etter kommer navnet som brukes i venstremargen. Jeg har gjort noen kreative omskrivinger av navnene for å få de på en linje. — John Erling Blad (Jeblad) 10. jan 2008 kl. 13:54 (CET)

Savner en naturlig innfallsvinkel til sjøfart og andre maritime aktiviteter. Kanskje Portal:Fiske og sjøfart? Eller eventuelt Portal:Sjøfart (eller Portal:Fartøyer og sjøfart) om fiske skal defineres inn andre steder. Den jevne bruker vil kanskje kunne lure på hvor han/hun skal gå for å arbeide med jordbruk og sjøbruk. -- Olve Utne 11. jan 2008 kl. 05:43 (CET)

Temaene jeg slang inn i sidebaren er ikke gjennomarbeidet. Satte dem opp for at vi skulle komme igang. Det er helt klart flere temaer som mangler: Fangst, fiske, sjøfart, handel, håndverk m.m.m. Jeg syns det er vanskelig å finne balansen mellom at listene og ordene ikke skal være for lange og at man skal vise en viss bredde. Jeg foreslo egentlig for John Erling å bare sette opp Generelle temaer e.l. i menyen og så komme til en emneportal, der man kan boltre seg mer og kanskje også være friere til å endre underveis. Jeg syns det er dumt å vise til mange tomme eller nesten tomme temaportaler. Samtidig som de temaene det er skrevet om foreløpig ikke representative nok til å sette opp bare disse i menyen.

Med det samme vi snakker om organisering av innhold: Fungerer Kaffistova i praksis slik man legger det man vil ha diskutert av nye ting nederst (selv om f.eks. portaler finnes som overskrift flere andre steder i Kaffistova)? --Marianne Wiig 11. jan 2008 kl. 11:48 (CET)

Hver gang en vil starte en ny tråd så legger en til nederst. Det er ikke noen god måte å strukturere diskusjoner, men stort sett fungerer det så lenge volumet ikke blir for stort. — John Erling Blad (Jeblad) 11. jan 2008 kl. 12:11 (CET)

Kristian og jeg snakket om hvordan vi kan sette opp temaportaler det faktisk fins stoff om i vestremargen uten å gi inntrykk av at vi mener de dekker hele kunnskapsuniverset. Egentlig er det vel bare å føye til en forklarende tekst, der det står noe sånt som "Foreløpige temaportaler" eller evt. at man kan klikke på "Flere emner..." og så komme inn på kategoritreet? Kanskje kunne en slik liste over temaportaler til og med vært dynamisk? Kanskje det er det du mener med "dynamiske lister", John Erling?! I så fall kunne det jo stå "Eksempler på temaportaler" e.l. --Marianne Wiig 16. jan 2008 kl. 17:44 (CET)

Portaler

Det er satt opp noen grunnelementer på Portal:Valdres, selv om lite er generalisert til frittstående maler. Svært mange av elementene er dynamiske. På siden er det et hovedoppslag som er valgt tilfeldig blant artikler fra det geografiske området, og som har kvalitetsmerking {{Q2}}. Rett under denne er det lenker til kommunene i regionen. Dernest følger et antall artikler som er valgt ut etter tematiske kriterier i tillegg til å være fra det aktuelle geografiske området. Tematisk så er det tenkt at lister og artikler følger personer, kirker, gårder, tettsteder, bygder, strøk, industri, fornminner, museer, historie, krigshistorie, sjøfart, …

Alle artikler som refereres må ha være satt opp med <onlyinclude>, noe som er et kriterium for å merke de med {{Q1}} og {{Q2}}. Det er også satt opp sider med dynamiske lister for å lage oversikter over artikler innen de samme kriteriene som i høyremargen, men uten begrensing på kvalitetsfaktor. Foreløpig inneholder disse svært få oppføringer. — John Erling Blad (Jeblad) 2. nov 2007 kl. 01:45 (CET)

Jeg har mekket litt på Portal:Vestfold, som et alternativ til f.eks. Portal:Valdres. Jeg har løftet utsnittet fra kategori-artikkelen om Vestfold frem til toppen av siden (meningen var at den ikke skulle strekke seg over hele siden, men det fikk jeg ikke til...). Selv om dette ikke blir like dynamisk som å starte med rullerende artikler, syns jeg det er en fordel å innlede med en overordnet, samlende artikkel. Jeg har også flyttet litt på alfabet osv. Dessuten lagt inn en dummy på hvordan jeg tenker meg at høsting av referanser fra NLIs ressursbase kan bli seende ut. --Marianne Wiig 7. jan 2008 kl. 16:28 (CET)

Har jobbet litt med portaler og foreslår at de geografiske portalene bruker landsdel → fylke → region → kommune. Portalene er foreløpig angitt i bold i lenkeblokken midt på portalsiden. Hvis regionportaler ikke gir mening i et fylke så kan en hoppe over dette og gå rett på kommuner. Hvis regioner gir mer mening i en landsdel enn fylker så kan en bruke disse. Hvis fylkesportaler ikke finnes så settes det opp omdirigeringer til regionportaler i den grad dette er entydig. Jeg tror at en bør sørge for å ha fylkesportaler for alle fylker fordi det forventes utfra brukerens mentale modell. De eneste som det ikke er klart om han forventer er regionportaler.

Jeg tror det vil være en reell interesse for kommuneportaler, og da det ser ut som om portalene kan automatiseres fullt ut så virker det fornuftig å lage de helt ned på kommunenivå. Det vil muligens være et ønske fra lokale historielag, museer og arkiver å profilere seg både på regionnivå og kommunenivå.

På landsdelsportalene og fylkesportalene er det sekundære lenkesamlinger til aktuelle kategorier. Dette virker umiddelbart fornuftig. På region og kommunenivå vil det være en del lister for å kunne lage oversikter. Jeg er litt usikker på hvor grensen går på hva som kategoriseres og hva som listes, og eventuelt hva slags lister som er nødvendige. Muligens er det en fordel å lage en spesialside for oversiktslister basert på dynamiske lister slik at en slipper å lage en stor mengde sider som kun inneholder en relativt enkel mal. Da vil en slik liste for kirker i Sør-Aurdal identifiseres med [[Spesial:Liste?category=Sør-Aurdal&category=Kirker i Oppland]]. Foreløpig har jeg ikke sett på dette i detalj, men det ser ut som om slike lister og ordinære kategorier tildels flyter over i hveramdre. — John Erling Blad (Jeblad) 11. jan 2008 kl. 09:00 (CET)

Forøvrig, beklager at det blir litt kaos på andre portaler! Jeg håper det skal bli vesentlig enklere å sette opp portaler, og om alt går bra, at genereringen av portaler kan automatiseres. — John Erling Blad (Jeblad) 11. jan 2008 kl. 09:04 (CET)

Det brukes en konstruksjon {{Categorymatch for område}} hvor det kan bli noen endringer. Antakeligvis må kommuner navngis med tillegget kommune for å unngå for mange feilaktige treff. Det betyr at en må bruke formen Nes kommune og ikke bare Nes. — John Erling Blad (Jeblad) 11. jan 2008 kl. 10:13 (CET)

Enig i det du skriver om geografiske portaler - landsdel, fylke og kommune er standard-nivåer, og så kan regionportaler brukes der det er naturlig. Marianne og jeg konkluderte med det samme i går. Skal kommuneportalene lages med en gang, eller skal de først bli produsert når det er tilstrekkelig stoff på plass? Det kan i alle fall lages portaler for et lite utvalg kommuner med en gang, som en demonstrasjon på hvordan ting vil bli etter hvert. --Kristian Hunskaar 11. jan 2008 kl. 10:36 (CET)

Portaler kan lages ved behov, men jeg tenkte å få på plass maler før det ble for mange av dem. Det skal ikke mange artikler til for en kommuneportal før den fylles opp. En artikkel om kommunen, en litt større artikkel med merke Q2, fire mindre artikler med Q1, og dermed er den på plass. Det er litt i forbindelse med koblinger mot lister og kategorier som må på plass, og det er noe rundt hva eksterne nettsteder en skal lenke til. Jeg tror også at vi bør finne ut av hvordan en profilerer lokale miljø i forbindelse med slike portaler. Eksterne lenker er jo greit, men antakeligvis ønsker de noe mer. — John Erling Blad (Jeblad) 11. jan 2008 kl. 11:17 (CET) (Og ja, jeg diskuterte struktur med Marianne ;)

Ikke bli for opphengt i hvordan portalene ser ut, det viktigste er å få på plass maler slik at vedlikeholdet blir forenklet. Når malene er på plass kan en gjøre designendringer sentralt. — John Erling Blad (Jeblad) 11. jan 2008 kl. 11:19 (CET)

Det er brukt style sheets for å få dot'en mellom navn på underportaler. Hold nede shift-tasten og klikk på reloadsymbolet til nettleseren for å få dette på plass. — John Erling Blad (Jeblad) 11. jan 2008 kl. 14:49 (CET)

Jeg har lagt meg på at portaler går ett nivå ned for hvert nytt lag. Det kan være aktuelt å gå ett ekstra lag hvis en har få oppføringer. Det bør imidlertid være et skille mellom portaler og kategorier. — John Erling Blad (Jeblad) 11. jan 2008 kl. 21:44 (CET)

Jeg er absolutt ikke overbevist om at dette er lurt for Portal:Midt-Norge — særlig ikke når det gjelder Møre og Romsdal. Et alternativ der kan være å sette opp Sunnmøre - Romsdal - Nordmøre - Sør-Trøndelag - Nord-Trøndelag i underportalfeltet. -- Olve Utne 12. jan 2008 kl. 03:52 (CET)

Møre og Romsdal bør ha omtale som fylke på lik linje med andre fylker. Om en deler en fylkesportal i regionportaler bør være greit. De enkelte kommunene kan henge under disse regionportalene. Mens vi er inne på det, hvor plasserer vi Møre og Romsdal? Vestlandet eller Midt-Norge? Jeg tror det vanligste er Vestlandet men så at Olve har plassert fylket i Midt-Norge. — John Erling Blad (Jeblad) 12. jan 2008 kl. 16:04 (CET)

Om en kan inkludere både fylker (større skrift) og regioner (mindre skrift) på landsdelsportalene — i alle fall der dette er nyttig — så har en løst problemet med om det formelle fylket. Når det gjelder plasseringen av Møre og Romsdal, så er Sunnmøre historisk «55/45» Vestlandet/Midt-Norge, Romsdal er «25/75» Vestlandet/Midt-Norge og Nordmøre er «10/90» Vestlandet/Midt-Norge. I dag behandles fylket i stor grad som del av Midt-Norge i realpolitikken (juss og helse, for å nevne et par eksempler), selv om fylket ofte refereres til som Vestlandet — kanskje særlig på Østlandet... Som Marianne nevnte tidligere, så har NLI derfor tradisjon på å dobbeltklassifisere Møre og Romsdal. -- Olve Utne 12. jan 2008 kl. 20:55 (CET)

Møre og Romsdal plasseres altså både på Vestlandet (passer for Sunnmøre og gjør sunnmøringene og noen romsdalinger fornøyde) og i Midt-Norge (passer for Nordmøre og i hovedsak også Romsdalen og gjør nordmøringene og mange romsdalinger fornøyde). -- Olve Utne 12. jan 2008 kl. 21:51 (CET)

Jeg tror dette blir rot når andre slipper til. En omfattende dobbeltkategorisering vil skape så mye tvetydigheter i kategorisystemet at jeg tviler på om dette er mulig å opprettholde over tid. 127.0.0.1 12. jan 2008 kl. 22:11 (CET)

Er ikke sikker på om det trenger å bli mer rot enn det historien og samfunnet tilsier... ;-) Hvor ofte vil en ellers behøve å kategorisere direkte på landsdel? Ved at fylket er kategorisert innenfor to landsdeler og at fylket dekkes (automatisk) av to landsdelsportaler, så skulle en kategorisering under kommune på den ene siden og emne i fylke på den andre føre til at denne inndelingen automatisk videreføres. Ved at kommunene er kategorisert under landskap i tillegg, og gjennom at disse landskapene i sin tur er kategorisert under fylke, vil også disse kategoriene automatisk videreføres når dette grunnarbeidet er gjort. -- Olve Utne 12. jan 2008 kl. 22:30 (CET)

En rask gjennomgang av portaler

• Alle landsdelsportaler og fylkesportaler er på plass.I tillegg er det lagd noen bispedømmeportaler, regionportaler og kommuneportaler. Se også Kategori:Geografiske portaler.

• Temaportaler
  • Portal:Fiske og sjøfart
  • Portal:Landbruk
  • Portal:Militær- og krigshistorie
    • Portal:Andre verdenskrig

• Fagportaler
  • Portal:Okkupasjonshistorie trenger opprydding
  • Portal:Slektshistorie (Hvordan relaterer denne til temaportaler?)
  • Portal:Fredrikstadportalen, Portal:Østfold/Eksterne portaler

Okkupasjonshistorie kan jo utgå, for i Norge er det synonymt med Andre verdenskrig - som allerede har en portal. Utover det kan vi gjerne også kalle Slektshistorie for en temaportal, etter mitt syn (betegnelsen fagportaler kan da utgå). Det er ikke alle temaene i dagens venstremarg som egner seg som temaportaler, f.eks. jordeiendomsforhold, mens det går an å lage mange andre artige temaportaler dersom det blir nok stoff. Nå har vi bygd ut nettet av geografiske portaler, men vi mener at vi bør holde igjen med temaportaler til vi ser hva vi får stoff til. --Kristian Hunskaar 4. feb 2008 kl. 15:14 (CET)

Temaportaler bør tenkes gjennom da de eksisterende begrepene virker noe vanskelig å knytte opp mot entydige kategorier. I tillegg bør en ikke låse seg til bestemte portaler men vurdere hva som er praktisk gjennomførbart og hvor en har tilstrekkelig stoff. I tillegg mangler det helt opplagte tema slik som jakt og fangst. — John Erling Blad (Jeblad) 4. feb 2008 kl. 15:44 (CET)

Feil i portalhierarkiet?

Jeg lurer på om det er blitt gjort en feil i visningen av portalhierarkiet. Under artikkelen som er hovedoppføringen er det nå en liste av andre portaler ett nivå ned. Dette gjør at det blir en enveisnavigering nedover i hierarkiet. Jeg tror det riktige er å ha de andre portalene på det samme nivået som portalen selv. Dette er i samsvar med hvordan navigasjonsmaler brukes på Wikipedia. Under denne bør det komme et nytt nivå med portaler under dette nivået. En fylkesportal vil da ha andre sidestilte fylkesportaler som første nivå, eventuelt bare de som er innen landsdelen eller nabofylker, mens det under dette nivået finnes regionportaler, eventuelt kommuneportaler.

Jeg heller til at en portal for Oppland har sidestilte portaler Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Buskerud, Akershus, Oslo og Hedmark. Underliggende portaler er Hadeland, Toten, Land, Valdres, Sør-Gudbrandsdalen og Nord-Gudbrandsdalen. Det bør også angis hva som er overliggende portal eller hvordan en kommer seg dit. Det vil si til Austlandet. Tilsammen gir dette balanserte lister hvor det er mulig å navigere i flere retninger, samtidig som de er av begrenset omfang.

Noen andre muligheter? For mange lenker i en haug vil vel gjøre dette uleselig. — John Erling Blad (Jeblad) 19. feb 2008 kl. 11:07 (CET)

Kan legge til at Dagbladet fikk trafikkvekst når de organiserte noen lenker horisontalt istedenfor vertikalt. Hva some r nøyaktige virkningsmekanismer vet jeg ikke, det kan være at brukerne har større problemer med å finne frem og dermed leter mer, men det kan også være at det er raskere å lese og dermed at brukerne finner stoff de er interessert i raskere. — John Erling Blad (Jeblad) 19. feb 2008 kl. 16:11 (CET)

«Categorymatch for portal»

Dette er en samling maler som brukes for å gjøre uttrekk for de forskjellige portalene. Jeg lagde først noen slike basert på at deler av kategorinavn ble brukt på kommunenivå, aggregert til regionnivå, aggregert videre til fylke for så å ende på landsdelsnivå. Dette gir ekstremt store artikkelsett med svært høy detaljeringsgrad og jeg tror dette er feil fremgangsmåte. En landsdelsportal skal i høyden ta med fylkesspesifikke artikler. Fylket skal bare ta med regioner om fylket ikke er delt direkte i kommuner. På denne måten unngår en ekstremt store og fragmenterte sett.

Ved å bruke denne metoden vil malene bli mer begrensede og det kan diskuteres om de heller bør navngi kategorier direkte der det er mulig. Jeg har en bot som sannsynligvis kan generere slike lister av kategorier på en relativt enkel måte. Hvis en skal unngå automatisk vedlikehold av slike strukturer så må en ha noen metoder for å angi dybder i trær som skal traverseres. Slikt støttes ikke direkte i dpl og det må skrives ny kode. Et alternativ som synes implementerbart er å bruke noe ala linksfrom og en underside på portalen. En kategori må da være oppført på denne siden om artiklene i den skal tas med på portalen. — John Erling Blad (Jeblad) 13. jan 2008 kl. 12:01 (CET)

Et annet alternativ er å kreve at portaler hvor en artikkel skal publiseres angis eksplisitt. Det betyr at kategoriene «Austlandet», «Oppland», «Valdres» og «Sør-Aurdal» har en dobbeltfunksjon ved at de både kategoriserer artikler og angir at artikler tilhører en portal. Tilsvarende vil kategoriene «Militær og krigshistorie» og «Andre verdenskrig» ha tilsvarende funksjoner. Malene {{Q1}} og {{Q2}} kan utvides slik at de plasserer artikler i disse kategoriene, eller også kan de bruke spesielle markørmaler eller markørsider for å lage samlinger av artikler. Fordelen med dette siste er at en da unngår å bruke kategorirommet til en dobbeltfunksjon. Ulempen er at det introduserer en del dobbeltarbeid. Noe av dette kan en unngå ved å bruke parser functions for å sjekke kategoriene til en artikkel og legge til portaloppføringer utfra disse...

Et problem med categorymatchene er at alle artikler som har Kategori:Oslo vil slå inn på portalene til Hedmark og Hordaland fordi categorymatchene for disse fylkene inneholder %Os%. Sikkert noe som noen glupinger kan finne en vei rundt. --Kristian Hunskaar 17. jan 2008 kl. 22:22 (CET)

Forberedelser for å skifte til annen server

Det vil bli tatt noen grep i helga eller neste uke (ukenr 4) for å forberede flytting av wikien til ABM-serveren. Testmaskinen må frigjøres for andre oppgaver! 127.0.0.1 16. jan 2008 kl. 14:09 (CET)

Så fint! Er det noe NLI skal bidra med i den sammenhengen? Kontakt med ABM-utvikling f.eks.? --Marianne Wiig 16. jan 2008 kl. 16:28 (CET) !-->

NDLA

Har sett litt på den publiserte beskrivelsen av NDLA-wikien, og kortversjonen av beskrivelsen er at dette synes som en nokså lukket affære. Det vil bli brukt hva de kaller wikiformat for å skrive inn teksten, som så skal godkjennes av en redaksjon. Det brukes da også en beskrivelse collaborative om bidragsprosessen og ikke crowdsourceing. Med andre ord så skal flere bidra uten at det er generelt åpent å bidra. Se også Anbudskonkurranse for utredning av innføring av lærebøker med wiki-teknologi. 127.0.0.1 16. jan 2008 kl. 14:17 (CET)

Garder og matrikkelgarder

Det ble litt diskusjon rundt disse begrepene her i går kveld. Jeg er ikke enig i alt som kom opp. Hvis jeg støtter meg til Historisk leksikon, så er «Matrikkelgård den enhet som i matrikkelen har ett [min uthevelse] gårdsnummer (matrikkelnummer). En matrikkelgård kan bestå av flere bruk med ulike bruksnummer.»

All jord i Norge er nå matrikulert, og jeg kan derfor ikke se at noen typer gårder kan være overordnet matrikkelgårder. Det måtte i så fall være navnegårder - om f.eks. Østre og Vestre Berg har hvert sitt gårdsnummer og således er hver sin matrikkelgård, så regnes Østre og Vestre Berg samlet som navnegården Berg. Jeg synes imidlertid det er uhensiktsmessig å innføre en kategori Navnegårder, da navnegård og matrikkelgård er sammenfallende i de fleste tilfeller.

En prestegård kan således være sammenfallende med en matrikkelgård, eller den kan være ett av flere bruk på en matrikkelgård.

Chris skriver: «Vi trenger uansett overkategorier garder, ettersom det også vil være aktuelt å skrive om gårder som ikke er matrikkelgårder. En del bruk har gjort seg bemerket på andre måter og har lokalhistorisk interesse.» Dersom et bruk (en gård) som er en del av en matrikkelgård, er så viktig at den kan tilgodesees med en egen artikkel, vil jeg mene at det logiske vil være å kategorisere artikkelen som Bruk i X, som igjen kategoriseres i Matrikkelgarder i X.

Synspunkter? Det logiske er jo ikke alltid det mest praktiske :) --Kristian Hunskaar 22. jan 2008 kl. 12:30 (CET)

Hvis alle gårder er matrikkelgårder så er begrepene sammenfallende og distinksjonen blir noe meningsløs. Det eneste jeg kan se er at i noen historiske kontekster så kan en finne omtale av gårder som en ikke kjenner som matrikkelgårder. Det kan derfor tenkes at en bør velge en kategorisering på gårder og at matrikkelnummeret er et attributt som angis i artikkelen. Hvis dette attributtet er angitt via en mal så kan det identifiseres via en dynamisk liste om det er ønskelig. 127.0.0.1 22. jan 2008 kl. 13:04 (CET)

Her må vi skille mellom matrikkelgårder og bruk. Et bruk er det som man i dagligtale gjerne vil kalle en gård, noe som tydeligvis skaper forvirring her. Altså: Jeg er oppvokst på en gård, eller rettere sagt ett av flere bruk (br.nr. 1) under matrikkelgården Lauve i Hedrum. Det gir ikke mening å si at jeg er oppvokst på en matrikkelgård; matrikkelgården Lauve er summen av alle bruk i Hedrum med gårdsnummer 23.

De eneste tilfellene der det går an å si at gård (bruk) og matrikkelgård er det samme, er der det er enbølte gårder, dvs der gårdsnummeret bare har ett bruksnummer under seg. --Kristian Hunskaar 22. jan 2008 kl. 13:42 (CET)

Men det kan godt hende at John Erlings forslag om å droppe matrikkelgårder som kategori, er fornuftig. Da kan folk skrive om både særskilte bruk og hele matrikkelgårder og kategorisere begge deler som gårder. Prestegårder kan være en egen kategori under gårder. Og så tror jeg at gårder etter område bør kategoriseres ned på kommunenivå, for (matrikkel)gårder i Vestfold blir en uhorvelig stor kategori. --Kristian Hunskaar 22. jan 2008 kl. 13:47 (CET)

Jeg har vel tenkt at «Gårder i kommune» er et naturlig nivå, mens «Prestegårder i fylke» er et annet. Kategorien «Gårder» har «Gårder i kommune» og «Prestegårder i fylke» sum underkategorier. Jeg har forstått det slik at bruk ikke skulle angis, men hvis disse angis så tror jeg at de enten bør plasseres som underkategorier «Bruk i kommune» under «Gårder» eller som underkategorier «Bruk i delområde» under «Gårder i kommune». Det kan argumenteres med at begge deler er riktig, selv om jeg heller til «Bruk i kommune» under «Gårder» da denne gir en flatere struktur som forutsetter mindre lokalkunskap hos leseren. Ulempen er at det vil bli noen flere navnekollisjoner. Det kan være aktuelt å skyte inn noen mellomliggende kategorier for å strukturere litt bedre men dette er strengt tatt ikke nødvendig. 127.0.0.1 22. jan 2008 kl. 14:01 (CET)

Ah, ser problemet… Matrikkelgård er et strukturbegrep over gårdsnivået. En «gård» er likestilt med et «bruk» under «matrikkelgård», og en historisk gård kan være umulig å tilbakeføre til en bestemt matrikkelgård. Jeg tror «gård» impliserer «matrikkelgård» utfra kontekst når folk flest snakker om dette, mens de også bruker «gård» om noe som er større enn «bruk». Dermed er det åpning for masse misforståelser. Det er fristende å kategorisere ned til de enkelte matrikkelgårder og så legge inn beskrivelser av «bruk». Sidestilt med matrikkelgårder kan en bruke en annen superkategori «historiske gårder» hvor en ikke kjenner noen klar tilhørighet til en matrikkelgård. Finnes det noen annen grunn til at et bruk ikke er del av en matrikkelgård? En annen morsom greie er at «historiske gårder» refereres til gamle bygde– og sognegrenser (eller er enda mer uspesifikke) og dermed representerer de et problem om de skal relateres til en geografisk struktur. Er det forøvrig riktig å relatere matrikkelgårder til et kommunenivå? 127.0.0.1 22. jan 2008 kl. 14:50 (CET)

+ Landbruk ← kategori
++ historiske gårder ← kategori, annet navn kan være navnegård (egentlig en abstrakt gård)
|++- historiske gårder i Valdres ← kategori, historisk område som er antatt å ha vært stabilt og av tilstrekkelig omfang
| +- Selje ← historisk gård på Leirskogen, ikke noe kjent bruksnummer og ingen oppføring under matrikkelgård
| +- Braka ← historisk gård på Leirskogen, kjent bruksnummer men tunet er muligens noe flyttet
|
++ matrikkelgårder ← kategori
 ++- matrikkelgårder i Oppland ← kategori
  ++- matrikkelgårder i Sør-Aurdal ← kategori, relaterer til dagens kommunegrenser
   ++- Langedrag ← kategori hvor matrikkelgården er tilhørende i annen bygd enn nedenstående
    +- Skaraseter ← bruk på Leirskogen
    +- Braka ← historisk gård på Leirskogen, kjent bruksnummer men tunet er muligens noe flyttet

Her har jeg prøvd å vise problemet. Det kan bli enda mer komplisert ved at det finnes gårder som både har en historisk tilknytting samtidig som de er en definert matrikkelgård. En slik er gården Braka på Leirskogen. Det finnes en historisk gård omtalt i gamle skrifter, men denne synes ikke å være sammenfallende med den nåværende gårdens lokalisering. Gården Selje finnes i noen gamle dokumenter, men det er ukjent hvor den var lokalisert. 127.0.0.1 22. jan 2008 kl. 15:18 (CET)

Nå snakker vi... Minst forvirring blir det kanskje ved å benevne hver driftsenhet som et gårdsbruk. Alle gårdsbruk med samme gårdsnummer utgjør en matrikkelgård. Noen forsvunnede/nedlagte gårdsbruk (hovedsaklig middelaldergårdsbruk) kan ikke knyttes til noen matrikkelgård, rett og slett man ikke vet hvor de lå. Jeg kan ikke se andre grunner til at et bruk ikke skal være en del av en matrikkelgård.

Jeg tror det blir voldsomt å kategorisere ned til hver enkelt matrikkelgård. I mange (de fleste?) tilfeller, i alle fall på min kant av landet, vil det være mest naturlig å skrive én artikkel om matrikkelgården med omtale av hvert enkelt gårdsbruk, som jeg har startet på med Lauve i Hedrum, eller som Olve har gjort med Hals på Tustna. Sistnevnte er forresten veldig instruerende; matrikkelgården heter Hals, men ingen av gårdsbrukene har det navnet. Man kunne tenke seg å lage artikler om hvert enkelt gårdsbruk, men hvor mange «Oppistua» og «Søstua» ville ikke det bli? - I en stor kommune, som Larvik, vil en kategori «(Matrikkel)garder i Larvik» få mange oppslag, men det er kanskje likevel den enkleste strukturen. --Kristian Hunskaar 22. jan 2008 kl. 15:22 (CET)

Snur vi på problemet så kan vi kategorisere alt på «Gårder i kommune» (muligens vanskelig for noen historiske gårder) som vel blir driftsenheter og lage dynamiske sorterbare lister for gårder innenfor dette området. Da er matrikkeltilhørigheten egenskaper for gårdene. Det finnes ingen beskrivelse av noe slikt som kan brukes som eksempel her inne. Det fungerer slik at en side inneholder et automatisk utvalg av gårder innenfor et geografisk område. På denne siden er det en tabell som kan sorteres, og om en velger å sortere den på gårdsnummer så fremkommer en matrikkelgård helt naturlig. Det vi da utnytter er at en gård er enkel å kategorisere, men i noen tilfeller ønsker en å få oversikt over matrikkelgårder samtidig som vi innser at dette kan være informasjon som mangler for en del gårder som kun er kjent gjennom historien. En slik dynamisk oversikt kan inneholde langt mer informasjon enn navn på gårds– og bruksnummer for en gård. Hvis det bare finnes samleartikler for matrikkelgårdene så er jeg litt usikker på hvordan vi gjør dette. Men ingen problem uten løsning! ;) 127.0.0.1 22. jan 2008 kl. 15:37 (CET)

Jeg har tatt utgangspunkt i at artiklene skrives om matrikkelgårder, og har antatt at det under disse finnes avsnitt som omtaler de enkelte brukene. I hver av disse så legges det en mal som identifiserer nøkkelopplysningene. Nøyaktig hvordan denne skal fremstå visuelt er foreløpig ikke så viktig. Denne malen brukes for å lage en dynamisk tabell, og hver mal vil gi en rad i tabellen. Det er lagd en mal for å sette inn en slik tabell, se siden Garder i Aure. Det vil være naturlig å lenke til slike lister fra en kommuneportal. Vi står ganske fritt til å bestemme hva som skal stå i de enkelte kolonnene. Antakelig bør gårds– og bruksnummer settes sammen slik at det er mulig å sortere på det samlede begrepet. For å få til dette så må det brukes strengfunksjoner. Disse er lagt inn på denne wikien, mens de ikke er i bruk på Wikipedia. Disse to nummerene vil bli satt sammen som to tall med innledende nuller på formen XXXXYYY hvor XXX er gårdsnummeret og YYY er bruksnummeret. De vil kodes som noe ala «<span class="hidden">XXXXYYYY Gnr: XXXX Bnr: YYY» hvor den første blokken er usynlig og brukes for sorteringformål, mens de to siste tallene blir presentert som vanlig. I tillegg må lenken flyttes fra å kun lenke til matrikkelgården og til å lenge til riktig avsnitt i artikkelen. Her er det litt alternative former og det vil bli litt avveininger over hva som er mest intuitivt. Vi kan gjøre noen forutsetninger og anta at avsnittet er navngitt med navnet, men da får vi problemer med alternative navn. En annen mulighet er at vi oppgir riktig seksjonstittel i malen. En lenke på fullstendig form er noe ala «[[MATRIKKELGÅRD#GÅRDSBRUK|GÅRDSBRUK]]». 127.0.0.1 23. jan 2008 kl. 21:41 (CET)

Tilbake etter teleproblemer

Som tidligere skrevet i e-post; Telenor fikk litt mer spenning enn de hadde planlagt på sitt nett her i bygda, og dermed mistet serveren internettoppkoblingen. Heldigvis var det et overspenningsvern som stoppet det meste så ikke noe annet utstyr ble ødelagt. 127.0.0.1 25. jan 2008 kl. 17:57 (CET)

Mere problemer i dag, har mistet nettforbindelsen 3 ganger så langt i dag. Har også hatt en del problemer tidligere i uka. Går nettet ned og det ikke kommer tilbake relativt raskt så ring meg da en del utstyr må restartes. 127.0.0.1 31. jan 2008 kl. 15:19 (CET)

Aktuelle utvidelser

Jeg har jobbet med noen utvidelser som gjør det mulig å få en tettere eller bedre integrasjon mot andre nettsteder. Det er tre stykker som primært er av interesse. Den ene er Hotimage som kan hente (og skalere) bilder fra et annet nettsted, den andre er XMLstarlet som kan hente og embedde innhold fra andre nettsteder eller webservices, og den tredje er en utvidelse av Cite for å understøtte mer omfattende referanselister. Det vil bli skrevet manualer etter hvert som de ferdigstilles. Sidene som beskriver utvidelsene blir til litt ad hoc etter hvert som det arbeides på utvidelsene.

Hotmage er spesielt interessant når en bruker bilder etter låneregler og tvangslisenser, og hvor billedeier ønsker å serve bildene, eller hvor det finnes en omfattende billedtjeneste av høy kvalitet. Ett eksempel på en slik er Nasjonalbibliotekets Galleri NOR. Et identifisert problem er hvordan en skal håndtere cachingproblematikk. Et annet er hvordan metadata skal samles inn og brukes.

XMLstarlet (HotData var en tidligere utgave) er spesielt interessant der en viser til underlagsdata som kommer fra kontinuerlige prosesser, for eksempel folketall fra Statistisk Sentralbyrå. Et kjent problem er sikkerhetsproblematikk, noe som delvis kan motvirkes ved å kreve at alle sider (maler) hvor metoden brukes er beskyttet mot endring.

Cite [3] er en eksisterende utvidelse som er gitt noen tillegg, og hvor det er planlagt noen flere. En aktuell utvidelse som er lagt til er mulighet for å plassere større mengder litteraturhenvisninger i en egen seksjon. Andre ting som er planlagt er mulighet for å automatisk hente ned metadata og litteraturlister på separate sider.

Se de enkelte sidene for komplette beskrivelser. 127.0.0.1 1. feb 2008 kl. 15:36 (CET)

DynaBook

Startet på et nytt sideutlegg «DynaBook», som er mer eller mindre «MonoBook» med en del tilpasninger for mer dynamisk utlegg. Det vil ta noe tid før alt er på plass. Det meste er diskutert tidligere, blant annet flytting av verktøy, flytting av søkeboks, felles infoboks, osv. 127.0.0.1 3. feb 2008 kl. 18:23 (CET)

Brukerliste

Vi begynner å bli mange, og hele lista over brukere ligger på Spesial:Brukerliste. I løpet av kort tid så kommer jeg til å stenge ned muligheten til å skrive som uregistrert bruker. Da blir alle artikler signert, og lista over skribenter havner i banneret nederst på siden. Vi må vel også skrive en manual på hva vi godtar av navn. Skal vi godta psevdonym? Og på hvilken form? 127.0.0.1 7. feb 2008 kl. 21:09 (CET)

Jeg vil tro det er vanskelig å hindre folk i å bruke psevdonym. Vi kan kanskje kreve at de identifiserer seg med mobilnummer, men det kan vel gjøre terskelen for å bidra unødvendig høy. Hvis vi oppfordrer dem til å bruke fullt navn, altså både for- og etternavn, og skriver en manual der vi forklarer hvorfor, må vel det holde? Dessuten bør vi som er registrert som brukere pr idag gå foran med gode eksempler! --Marianne Wiig 11. feb 2008 kl. 13:52 (CET)

Det ligger i systemet at brukere må identifisere via epost, men dette er ikke slått på fordi det ikke er registrert nødvendige kontoer, og fordi nødvendige ekstra programmer mangler i installasjonen. Jeg tror det er tilstrekkelig at brukere sier på sin side hvem de er, selv om jeg kanskje mener at faste skribenter bør skrive under fullt navn. De bør også signere med fullt navn, og ikke annet enn navnet. Dette vil stoppe bruk av signaturen for å spamme urelatert stoff. Med andre ord så mener jeg at muligheten for å bruke råsignatur bør fjernes. — John Erling Blad (Jeblad) 12. feb 2008 kl. 01:51 (CET)

Strømstans

• Det blir stans på serveren tirsdag 12. februar. — John Erling Blad (Jeblad) 12. feb 2008 kl. 01:54 (CET)
• Strømstans 1000-1300, mandag 18. februar. — John Erling Blad (Jeblad) 17. feb 2008 kl. 23:35 (CET)

Det vil bli tatt kontakt med kraftforsyningen om status for 27. februar, og hvorvidt de har planer om strømstans denne dagen. — John Erling Blad (Jeblad) 17. feb 2008 kl. 23:36 (CET)

Brutt pipe

Kan dette tegnet legges til under redigeringsvinduet? Får det ikke frem på mitt tastatur her, og kjenner ikke ASCII-koden. Siri Johannessen (Siri J) 12. feb 2008 kl. 02:24 (CET)

Gjort. :-) Olve Utne 12. feb 2008 kl. 02:36 (CET)

Takker! Siri Johannessen (Siri J) 13. feb 2008 kl. 19:44 (CET)

Benk på vollane

Vil bare si ifra om at Portaldiskusjon:Gamlebyen i Fredrikstad er tatt ibruk som et sted der Gamleby-/Fredrikstadspesifikke ting kan luftes slik at Kaffistova(?) ikke blir belastet med tema som ikke er av generell karakter. Titt gjerne innom! Siri Johannessen (Siri J) 13. feb 2008 kl. 19:44 (CET)

P.S. Kaffistova har siden jeg skiftet språk forsvunnet fra både venstremarg og overvåking - er den forbeholdt folk med norsk som wiki-språk? Jeg har lett i MediaWiki, men den er ikke å finne på "de vanlige stedene" der heller... - En ting til som forsvant er "mine bidrag" hmm! Siri Johannessen (Siri J) 15. feb 2008 kl. 11:06 (CET)

Venstremargen er ikke lokalisert for andre språk. Muligens har Olve gjort noe for nynorsk, og muligens kan resten av venstremargen relativt enkelt lokaliseres uten at jeg har lagt noe arbeid i dette. — John Erling Blad (Jeblad) 17. feb 2008 kl. 23:37 (CET)

Flott at dere har tatt i bruk denne siden, da kan vi begynne å plassere diskusjoner på riktig sted. Muligens bør det plasseres en standard infoboks i toppen av sidene. Og det er nok lurt om det fremgår hvem som følger med på de aktuelle sidene. — John Erling Blad (Jeblad) 18. feb 2008 kl. 08:59 (CET)

Tror nok vi har dekket begge deler ;) Siri Johannessen (Siri J) 18. feb 2008 kl. 14:25 (CET)

Gikk litt fort, «sidene» som i alle portalsider. Fint om dere prøver å skrive ned litt om hvorfor dere gjør ting på bestemte måter slik at vi kan strukturere slikt likt på alle portalene. — John Erling Blad (Jeblad) 18. feb 2008 kl. 17:27 (CET)

Mal:Infoboks bygning

Jeg har slått sammen {{bygning}} og {{infoboks bygning}}. Muligens bør det inn noe stoff fra en tilsvarende akritekturboks hos Nina, men dette får bli en neste fase. — John Erling Blad (Jeblad) 18. feb 2008 kl. 17:27 (CET)

Ville være fint om du kan ta layouten på den nye, den polkadansende venstremargen gjør malen rotete... Siri Johannessen (Siri J) 18. feb 2008 kl. 17:41 (CET)

Manual for infobokser

Det må skrives en manual for infobokser. Det bør også lages noen støttemaler så vi slipper å skrive så himla mye om igjen for hver eneste mal. — John Erling Blad (Jeblad) 18. feb 2008 kl. 17:27 (CET)

En slik manual må beskrive hvordan infobokser relaterer til dynamiske lister og genererte tabeller. Hvis noen finner en måte å håndtere alternative maler i forskjellige delprosjekter så vil det være en fordel, jeg tror det er mulig men det kan være det gir for mye prosesseeringsoverhead. Ett eksempel på en slik dynamisk tabell er Garder i Aure. — John Erling Blad (Jeblad) 18. feb 2008 kl. 22:14 (CET)

Billed-/filstørrelser

Det ligger en begrensning på størrelsen på filer som kan lastes opp inne. Det betyr at vi må senke kvaliteten på en del bilder fra Commons, noe jeg er litt skeptisk til. Er det plassmangel nå som gjør det kan det være en idé å merke disse filene med lenke til hvor vi finner større utgave så beste tilgjengelige kvalitet kan lastes opp når vi er over på ny server. Hvis dette bare er noe som henger igjen fra default-verdier, kan det endres på? Chris Nyborg (Cnyborg) 18. feb 2008 kl. 21:13 (CET)

Oi? Det viste jeg ikke, så må grave litt for å finne ut av det. — John Erling Blad (Jeblad) 18. feb 2008 kl. 22:08 (CET)

Kanskje finner du et utgangspunkt her: http://www.mediawiki.org/wiki/Extension:FlashMP3 -- Olve Utne 18. feb 2008 kl. 22:38 (CET)

I avsnittet om endring av filstørrelsbegrensninger ved opplasting, altså... -- Olve Utne 18. feb 2008 kl. 22:42 (CET)

Størrelsen er $wgMaxUploadSize = 1024*1024*100; # 100MB eller noe som tilsvarer 7000x3500px, som neppe bør være en reell begrensing. Hvor store er de aktuelle bildene? 127.0.0.1 18. feb 2008 kl. 23:25 (CET)

Får kræsj på ca 2 MB... 1,5 MB går derimot bra. -- Olve Utne 18. feb 2008 kl. 23:31 (CET)

Jeg har samme erfaring, det ser ut til at grensen går på ca. 2 MB. Den gir advarsel på langt lavere størrelser, og det er heller ikke helt heldig fordi brukere oppfordres til å laste opp lavoppløselige bilder. Chris Nyborg (Cnyborg) 18. feb 2008 kl. 23:39 (CET)

Aktuell side Meta: Uploading files. — John Erling Blad (Jeblad) 19. feb 2008 kl. 10:07 (CET)

De aktuelle grensene er økt betydelig, og dete r lastet opp et testbilde på 4.4MB uten problemer. — John Erling Blad (Jeblad) 19. feb 2008 kl. 10:48 (CET)

Dynamiske lister og last på serveren

Hvis noen skriver maler for dynamiske lister så er det svært viktig at det finnes noen begrensende faktorer. Uten noen slike så vil resultatene i prosesseringen bli svært omfattende, og serveren vil gå tungt og eventuelt avbryte prosesseringen. Det finnes noen maksstørrelser som begrenser dette men de er satt nokså høyt. 127.0.0.1 19. feb 2008 kl. 09:54 (CET)

Kategoritrær

Mange av kategoriseringene til Wikipedia hentes over nokså ukritisk, og jeg er litt usikker på om dette alltid er lurt. Grunnen er at dels er kategoritrærne på Wikipedia svært dype, dels har de ikke felles rot med de emnestrukturene som er diskutert, og dels utarter de til å være svært aggregerte når en kommer litt ned i strukturene.

Jeg tror vi som en tommelfingerregel kan si at vi bør være forsiktige der kategorier aggregeres. I noen tilfeller velger vi å beholde aggregeringer for å begrense omfanget i en kategori, slik som Personer i Sør-Aurdal kommune og Kirker i Oppland fylke, mens i andre tilfeller velger vi å ikke beholde den slik som Jazz-gitarister fra Selje. (Den siste er merkelig tom.) I noen tilfeller så unngår vi på denne måten problemer knyttet til for eksempel festningsanlegg ved at Akershus festning kan være en egen kategori som ikke er knyttet til Akershus fylkes faktiske beliggenhet. Kategorien fyller da funksjonen til topic i en del andre systemer. Ved at Akershus festning er et eget begrep under kategorisering så unngår en også problemet med dobbeltkategorisering av enkelte festningsverk. Akershus festning er ikke en kategori under Akershus fylke og det blir dermed uproblematisk å påføre begge kategorier på festningsverk under Akershus festning som ligger i Akershus fylke.

Tilsvarende gjelder for slikt som Båttrafikk på Mjøsa, Bergenske kongevei, Pilgrimsleder, osv.

«Dobbeltkategoriseringer» er en forutsetning for å få portalene til å fungere, og vil også gi en del morsomme bieffekter. Ett eksempel er prosjektet for Gamlebyen i Fredrikstad hvor det produseres en del stoff som berørerer festningen, mens festningen strekker seg ut av Gamlebyen. Dermed er det antakeligvis naturlig å lage en portal for dette festningsverket. Denne blir da en emne portal på ett eller annet nivå under Portal:Militær- og krigshistorie mens Portal:Gamlebyen i Fredrikstad blir en geografisk portal under Portal:Fredrikstad. Muligens kan denne portalen være en del av et separat hierarki kalt Historiske byer eller lignende. Uavhengig av dette kan vi velge å løfte frem spesielle portaler og kalle dem «tema». — John Erling Blad (Jeblad) 19. feb 2008 kl. 12:25 (CET)

Alle andre hensyn til side, jeg ser fortsatt frem til dagen vi får Kategori:Slepphendte jordmødre fra Snåsa. Chris Nyborg (Cnyborg) 19. feb 2008 kl. 22:28 (CET)

Opplasting av bilder

Jeg har gjort tre endringer på bildeopplastingssiden:

• Det er laget en kortfattet forklaring
• Koden til {{filinformasjon}} er lagt inn. Bruker vi den er det dels sikrere at vi får med nødvendig informasjon, og dels mulig å hente ut informasjon med en robot eller fra et dump, ettersom informasjon ligger i standardfelter.
• Det er laget rullemeny med lisenser. Flere lisenser kan godt legges til etterhvert som de kommer, men veldig spesielle lisenser bør legges inn manuelt. Når man bruker menyen får man se lisensteksten før opplasting.

Håper dette kan gjøre det noe lettere med bilder. Chris Nyborg (Cnyborg) 19. feb 2008 kl. 22:52 (CET)