Georg Hygen (1908–1994)
Jacob Georg Fredrik Hygen (født 6. august 1908 i Kristiania, død 13. desember 1994 i Oslo) var botaniker. Etter først å ha vært ansatt ved Universitetet i Oslo var han professor ved Norges landbrukshøgskole fra 1951 til han gikk av med pensjon i 1976.
Familie
Georg Hygen var sønn av domprost Johannes Hygen (1876–1965) og Borghild, født Dahl (1883–1968), og ble gift i 1935 med cand.real. Karen Tank Anker Breien (1907–1988). Han var bror av kjemiingeniør og industrileder Hans Kristian Hygen (1910-1987) og fagteolog og kunstner Johan Bernitz Hygen (1911-2002).
Liv og virke
Georg Hygen tok examen artium ved Vestheim skole i 1926, og ble cand.real. ved universitetet i Oslo i 1933 med botanikk som hovedfag. Han arbeidet som vitenskapelig assistent ved Bergens Museum mellom 1935 og 1940, og var deretter tilknyttet Universitetet i Oslo som assistent og universitetsstipendiat 1940–1945, amanuensis 1946–1948 og førsteamanuensis 1948–1951.
I 1951 ble Hygen dr. philos. på avhandlingen Studies in plant transpiration, og ble samme år utnevnt til professor i botanikk ved Norges landbrukshøgskole, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon i 1976.
Hygens viktigste fagområde som botaniker var plantefysiologien (læren om plantenes livsprosesser), herunder landplantenes vannhusholdning. Som professor gjenoppbygget han undervisning og forskning innen botanikk ved Landbrukshøgskolen. Han tok også initiativ til Botanisk klimalaboratorium (1965), som har vært viktig for den eksperimentelle planteforskningen innen Ås-miljøet.
Hygen var en kjent formidler av forskning innen sitt fagfelt og han var formann for Norsk botanisk forening fra 1952 til 1956. Fra 1956 var han medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Hygen var samfunnsengasjert, blant annet innen spørsmål knyttet til verdens matforsyning. Han var også involvert i etableringen av norsk utviklingshjelp, og var medlem av NORADs styre 1963–1968. Hygen interesserte seg også for parapsykologi, og tok til orde for at paranormale fenomener burde gjøres til gjenstand for objektiv forskning. Han var formann i Norsk parapsykologisk selskap 1955–1963 og 1992–1993.
Ettermæle
I et minneord over Georg Hygen, signert Ola M. Heide og trykket i Nationen 21. desember 1994 (og i flere andre aviser), ble han omtalt slik (utdrag):
| Tusenvis av tidligere studenter, både ved Universitetet i Oslo og ved Norges landbrukshøgskole husker hans inspirerende og fengslende forelesninger om plantelivets mysterier. Han hadde en egen evne til å gjøre vanskelig stoff lettfattelig og fengslende. Han knyttet til seg dyktige medarbeidere og dannet skole innen sitt fagområde. ... Fordi han så fint mestret kombinasjonen av faglig dybde, kritisk sans og en lett og fengslende fremstillingsform, var han kjent som en populær foredragsholder og skribent. ... Vi som kjente Georg Hygen og hadde gleden av å arbeide sammen med ham, husker ham som den dyktige og kloke faglige leder, og som et varmt og samfunnsengasjert menneske. | ||
Georg Hygen er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Gravminnet er prydet med et relieff av bestefaren, oberstløytnant George Hygen (1842-1932) i uniform.
Kilder
- Heide, Ola M.: Georg Hygen i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 29. oktober 2022 fra https://nbl.snl.no/Georg_Hygen
- Studentene fra 1926. 1951. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Minneord». Nationen 1994.12.21. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Georg Hygen i Historisk befolkningsregister.