Grønnegata 39 (Tromsø)

Grønnegata 39 i Tromsø har en komplisert eiendomshistorie.

En rekke restauranter har forsøkt seg i Grønnegata 39. "Da Pinocchio" er siste skudd på stammen, de åpnet i 2015.

Foto: Einar Dahl (2017).

Den gamle amtmannsboligen som ble flyttet hit i 1867/68. På 1870/80-taller drev Peder Schmidt hotell her. Nedenfor ligger baptistkirka som ble innviet i 1872.

Foto: Ukjent. 1870-tallet?

Dette er kanskje det tidligste bildet som er tatt av det nye Tromsøysund meieri, omtrent 1906, før murpussen er kommet på.

Foto: Chr. Hansen

Slik framsto meieriet i mer enn femti år. Ca. 1938.

Foto: Vilhjelm Riksheim

Etter at meieriet flyttet til Strandveien i 1960 har bygget vært brukt til mange formål, Jakobeck Maskin var her midt på 1960-tallet.

Foto: Kåre Kristensen

Gammelt matr.nr. 575 (Grønnegata 37)

Målebrev til J.F.D. Mack, datert 26. aug., tinglyst 30. aug. 1875.

Auksjonsskjøte til Arnt Schønings Sønner, fra J.F.D. Macks konkursbo, i 1905.

Skjøte fra Arnt Schønings Sønner til Tromsøysund Meieri på denne eiendommen og matr. 517 (Strandskillet 4) i 1905.

Sammenslått med matr.nr. 517 til nytt matr.nr. Strandskillet 4 i 1906.

Gammelt matr.nr. 517 (Strandskillet 4)

Målebrev til Johan Aspaas av 7. nov. 1866, tinglyst 23. mai 1867.

Auksjonsskjøte til J.F.D. Mack i 1870.

Den gamle amtmannsboligen på seminaret ble flyttet hit i 1867/68 av J.F.D. Mack. Huset sto tomt, i likhet med hotellet midt imot, (Storgata 44), da det ble leid til den store utstillingen i 1870. Noen år senere kom det i gang som hotell under Peder Schmidt og ”Schmidts hotell” var en periode et meget fasjonabelt sted.

Hotellvert Peder Schmidt, husholderske Regine Nordahl, tjenestepikene Dorthea Nilsdatter, Vivek Sørensdatter og Olufine Sørem, tjener Søren Øien, og én losjerende, i 1875.

I 1879 flyttet Peder Schmidt over gaten, til Storgata 44, der han startet «Grand hotell».

I 1885: Skreddermester Ingebrigt Dybwad med kona Marie, fire barn og tjenestepiken Kaja Torgersen, skreddersvenn Johan Tøgersen, skredderdrengene Peder Klemmetsen, Martin Johansen og Bardon Olsen, Dybwads stesønn Emil Tonsen, styrmann Lars Hagerup med kona Johanna, datteren Anna og tjenestepikene Hansine Nilsen og Sundine Larsen, betjent (hos fogd Conradi) John Johnsen.

I 1891: Karl Kristian Gleditsch med kona Petra, seks barn og tjenestepiken Didrikke Andersen, Ingebrigt Lorentz Dybwad med kona Marie (f. Rusthaugen) og fem barn samt læresvennen Nikolai Martinussen og læreguttene Ole Enok Viken og Johan Skibotten.

Postkontoret kom hit fra Storgata 76 i 1893, under mye motstand, her det lå så avsides! Postmester 1890-97 var Peter A. Krogh, etterfulgt av Otto Foss. Posten flyttet i 1905 til Kirkegata 2.

Skjøte fra Skifteretten i J.F.D. Macks konkursbo til Arnt Schønings Sønner, i 1902.

Skjøte fra Arnt Schønings Sønner til Tromsøysundets Meieri på denne eiendommen og matr. 575, Grønnegata 37, i 1905.

Sammenslått med matr.nr. 575 til nytt matr.nr. Strandskillet 4 i 1906.

Strandskillet 4 - Tromsøysund meieri

De gamle bygningene ble revet og Tromsøysund meieri ble oppført i 1906. Produksjonen startet i 1907 med Georg Myhre som meieribestyrer. Fra 1910 dekket det nesten byens melkebehov året rundt. O. Fossen bestyrer i 1910.

I 1910 bodde disse her: Meieribestyrer Ole og Anne Marie Fossen med datteren Gudny, gruvearbeider Alfred Roos, meierist Andr. Olsøn, meierske Marie Jakobsen, meierske Joakime Jensvold, kontordame Anny Norberg, butikkdame Hilda Olsen, butikkdame Antone Holmeslet, meierielev Else Pettersen, snekker Joakim Norberg, maskinist v/meieriet Kaurin Knudsen, husholder Gurine Sundt.

Tromsøysund Meieri, ”Verdens nordligste meieri. Lager af: smør, fedost, gaudaost, edamer, nøgleost, mysost, pultost”, (Annonse i 1916).

Meieribestyrer Johannes og Elma Søgnen, (1916), kontordame Gerda Hvidding, (1916).

Brynjulf Five ble ansatt som bestyrer i 1922. – I tillegg til melkeutsalg hadde meieriet en betydelig produksjon av smør og ost, bl.a. hel/halvfet gouda, taffelmysost og fløtemysost, (1927). Utvidet og modernisert flere ganger, ny stor fløy mot Grønnegata ble reist i 1930/31 og tatt i bruk våren 1932. Det var da det største meieriet i Nord-Norge.

Matrikkel for Tromsø by hvorved denne eiendommens navn endres til Grønnegata 39, tinglyst 8. juni 1933.

Grønnegata 39

Eid av Tromsøysund meieri i 1946 og 57.

Meierske Anna Aarøen, meierprodusent Brynjulf Five, butikkdame Marit Sørensen (1940).

Meieribestyrer Brynjulv Five, meierske Anna Aarøen, (1946).

Meieribestyrer Brynjulf og kontorassistent Ragnhild Five, industriarbeider Alf Agersen, meierske Inger Hansen, arbeider Helga Willumsen, distriktsveterinær Anton Frich Rosted, (1957).

Meieribestyrer Brynjulf og kontorassistentene Ragna og Ragnhild Five, meierske Inger Hansen, (1960).

Den 25. april 1960 ble det nye meieriet på Strandveien tatt i bruk og driften i sentrum avviklet,(1984).

Tromsøysund kommune (1963): Distriktsveterinær

Banan-Mathiessen, avd.kontor, best. Reidar Berg, (1966).

Jakobeck maskin, (Øystein Grønbeck og Arvid Jakobsen), import, agenturer, salg, rekvisita til Ferguson traktorer, plastbåter, Chrysler outboard motorer, (1966) flyttet til nr. 46?

Bjørg Ellen Solheim, m/Lolita frisersalong i Storgata 176, (1966), Arne J. Solheim, (1966), veterinær Bj. Støen, Odd Olsen, Walther Sørensen, Alma og Halvdan Henriksen, Helga Willumsen, (1966).

Skjøte fra Tromsøysund meieri til Ivar Jønsson i 1969.

Wilhelmsen

Sparess A/S, etablert i 1975 av Berner Wilhelmsen for å selge klær til hele familien. Begynte i 1. etg., fortsatte i 2. og 3. Fra 1980 overtatt av Gunnar Wilhelmsen, senere kom Knut Wilhelmsen med.

Fabrikkutsalget A/S, v/Berner Wilhelmsen, (1977).

Bygningen ble pietetsfullt restaurert og fikk tilbake sitt opprinnelige uttrykk, (1984/99).

Berners A/S, (1990/99), Exponique, (1993).

Arkaden AS, (1996), Barentsfilm AS, (1996), Bo-Compagniet AS (Odd Viggo Wilhelmsen), (1996/99), Mikalsens Regnskapsbyrå AS, (Geir Mikalsen), (1996).

Meieriet Café & Storpub, (1999), drevet av Restaurant Gruppen Holding A/S (RGH).

Tromsøadvokatene har kontor her.

Tromsø Eiendomsinvest AS, (1999), UniPark AS, (1999).

Lokalene har huset flere serveringssteder på 2000-tallet, i 2015 åpnet "Da Pinocchio" dørene.

Kilder

• Panteregister for Tromsø kommune.
• Folketellingene 1875-1910 for Tromsø.
• Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
• Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918].
• Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
• Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
• Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
• Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
• Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
• Telefonkatalogen for Troms og Finnmark 1972-99.
• Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. 1984.
• Grunnbok for Tromsø 1940-90.