Gravøl

Gravøl var tradisjonelt et gjestebud som ble holdt den sjuende dagen etter et dødsfall. Den kalles derfor også sjaund, fra norrønt sjau, «sju». Uskrevne regler krevde at alle i grannelaget ble invitert, og de måtte på sin side møte opp. Formålet var å samles i et lystig lag for å gi den avdøde ro, og ikke minst for å sammen riste av seg sorgen. I folketroen anså man at dette hindret at den avdøde ville gå igjen. Gravølstradisjonen går tilbake til hedensk tid, og holdt seg fram til nyere tid. Som navnet tilsier hadde øl en sentral plass, men det ble også servert mat til gjestene som i et vanlig gjestebud.

Arveøl er en markering som er nært knytta til gravølet, og ser ut til å ofte ha blitt holdt samtidig. Odelsarvingen overtok da høytidelig slektsgården.

I dag brukes ordet gravøl mer fleksibelt om samlinger etter dødsfall, ofte i tilknytning til gravferden.

Kilder

• Gravøl i Store norske leksikon