Gurine Klingsund

Gurine Klingsund (født 27. juni 1887 i Vestre Moland, død 1969) var lærerinne, det meste av tiden i Fjære.

Gurine Klingsund

Foto: Norges skyttere, 1954

Familie og personalia

Gurine Andrea Klingsund ble født i Vestre Moland. Foreldrene var Julianne Tobiasdatter (1851-1895) og skipstømmermann og gårdbruker Terje Nilsen Klingsund (1834- død senest 1900). Julianne var fra Klep i Birkenes. Terje var fra Hegland i Nordre Undal. Julianne var først gift med Alvinius Sørensen Weber (1831-1883)

Leif Salicath forteller - om Weberfamilien:

"De hadde 6 barn og eiet etter hvert gården Klingsund (gård nr 418/38 -bnr.1/4). Juliane og ny mann bor der sammen med hans stebarn i 1891, men han er død i 1900 og barna bor der fortsatt, og mellom 1905 og 1908 reiser de fleste søsknene til USA (emigrerer). Weberfamilien har vært i Landvik, Nørholmen og Øyestad når man går lenger tilbake. Den eldste kjente Weber stadsmusikant Hans Georg Weber døde i 1721 i Skien. Jeg har sett på halvsøsteren Trine Helene Alvinius Weber f. 1873 som viste seg å være den sterke i søskenflokken, men også eldst. Hun (også ugift) styrte alt og var flere ganger i Amerika før de alle andre endelig emigrerte. En bror ble igjen i Norge, Thomas Adolf Weber og ble bestyrer av Norges Bank i Skien. To brødre døde hhv. 7 og 14 år gamle. Betegnende nok var det en annen kvinne, Trine Helene Ellingsdatter (Kalvild) gift med Alvinius' far Søren Emanuel Arntsen Weber som var den sterke. Det var kanskje slik fordi mennene dro på sjøen og kvinnene styrte gård, hus og barn. Trine ble 90 år."

Søskenflokk

Juliane var først gift med Alvinius Sørensen Weber. Alvinius er også skrevet Arvinius. Hun ble senere gift med Terje Nilsen.

Juliane og Alvinius hadde:

• Trine Weber f 1873. Drev foreldrene gård i 1900.
• Thomas Adolf Weber f 1875.
  Omtalt som "Fiskergutten fra Sørlandet som ble organisasjonsbygger blant papirarbeiderne i Telemark og ordfører i 15 år. Født 1875, død 1945."
• Søren Emanuel Weber f 1878/79. Sjøfarende matros i 1900.
• Johan Jørgen Weber f 1880
• Jakob Albert Weber f 1883. Sjøfarende i 1900.

Juliane og Terje hadde:

• Gurine Andrea Nilssen f 1887

Ved Therese Webers død i 1924 signerer Gurine Klingsund takkeannonsen. Når Charles Weber, Fevik, dør i 1927, er det bare Gurine Klingsund som signerer dødsannonsen i Grimstadposten. I en takkeannonse i 1936 takker Gurine Klingsund og Thomas Weber for "samhug ved gravferdi åt syster vår."

I 1900 finner vi henne og fire søsken på Klingsund (gnr 38, bnr 1 og 4) i Vestre Moland.

Omkring 1955 bor hun i leilighet på Vollekjær i Fjære. I samme hus bor en annen lærerinne; Tordis Lofthus.

Likning

• 1920/21: Klingsund er bosatt i Stalleland krets. Hun er oppført uten formue og med en årsinntekt på kr 2.000.-
• 1921/22: Årsinntekten er notert til kr 2520.-
• 1923: Klingsund er flyttet til Hesnesøyene i Fjære. Formuen er notert til kr 3300 og årsinntekten til kr 3330.-
• 1924/25: Ingen formue, årsinntekt kr 3230.-
• 1925/26: Årsinntekt kr 3270.
• 1930/31: Årsinntekt kr 3350.-
• 1931/32: Årsinntekt kr 3475.-
• 1935/36: Årsinntekt kr 3100.-
• 1936/37: Årsinntekt kr 2975.-
• 1937/38: Gurine Klingsund er nå flyttet til Gjømle. Årsinntekten er kr 3000.-
• 1938/39: Formue kr 400 og årsinntekt kr 3495.-
• 1939/40: Årsinntekt kr 3490.-

Lærerinnen

Gurine Klingsund konstitueres i lærerposten i Stalleland og Fillingtveit krets i Landvik for resten av skoleåret 1917/18 i januar 1918.

I 1938 er det strid i skolestyret om en tilsetting. Flertallet ønsker å tilsette P. Holdebakken mens mindretallet ønsker å tilsette Gurine Klingsund. Skoledirektøren sendte det første vedtaket tilbake med begrunnelse om at kandidatene stod likt, men at Klingsund hadde vært lengst i Fjære. I skolestyret var det en heftig debatt. Møteleder mente at dette var en sak skolestyret hadde mandat til å avgjøre, uten at automatisk opprykk skal finne sted. Tordis Lofthus refererte protestskriv fra lærinnnelaget som mente at Klingsund var oversett flere ganger tidligere. Til slutt vedtok skolestyret med åtte mot to stemmer at Holdebakken tilsettes fast.

Lærerorganisasjoner

I 1926 avholder "Aust Agder fylke av Norges lærerinneforbund" stevne i Grimstad lørdag 8. og søndag 9. mai. Som én av to kontaktpersoner finner vi "frk. Klingsund, Hesnesøy".

Gurine Klingsund er formann i Fjære og Landvik lærerinnelag i 1932. I 1932 er hun og laget vertskap når fylkeslaget samles til stevne på Fevik. I 1934 er hun styremedlem i fylkeslaget.

Engasjement i skolestyret

Gurine Klingsund møtte i mange år i Fjære skolestyre som representant for lærerinnene. I den sammenheng hadde hun flere friske innspill som skapte overskrifter i lokalvisa, som refererte relativt detaljert. Nedenfor kommer enkelte eksempler på mindre og større saker.

Vi finner henne i Fjære skolestyre i 1938. I en sak om utdeling av midler fra J. O. Tellefsen og hustrus legat refererte ordføreren at det var kommet syv søkere, og at han foreslo tildeling til alle syv. Klingsund foreslo alternativt tildeling til fem av disse syv.

Høsten 1939 drøfter skolestyret den nye rettskrivningen. I den anledning nedesettes en nevnd for å vurdere hvilke lærebøker som skal brukes. I komiteen deltar sokneprest Augland, K. Hauge, Anders Lindstøl, Olav Uldal og "I. Klingsund".

Ettervinteren 1940 er Gurine Klingsund involvert i en heftig sak om hvem som skulle ha den beste, den største lærerleiligheten ved Fjære skole. Klingsund var opprinnelig tildelt og flyttet inn i en leilighet. Men senere bestemte skolestyret at lærer Engesland skulle overta denne. Dette nektet Klingsund heftig på, og dette brettes ut i debatten i skolestyret og i GGrimstad adressetidende 27. februar 1940.

I februarmøtet i skolestyret i 1940, drøfter man om lærer Rudjord skal få skyssgodtgjørelse Moy - Sandum, siden har en delt stilling mellom skolene på Moy og Hesnesøya. Regningen gjelder 22 skoleturer, beregnet til kr 46,46. Formannen påpekte at han ikke kjente veien, men at dette ikke var offentlig vei. Men han forslo at man innhentet lensmannens uttalelse og så sendte den til departementet for avgjørelse. Klingsun pekte på at "det ikke var så gildt å bo på Hesnesøya, og skulde to dager i uken til Moy for å holde skole. Det gikk ut over arbeidet når en lærer skulde være underlagt en slik ordning. Det var helsesvekkende.". Formannens forslag om å få uttalelse fra lensmannen og sende saken til departementet ble enstemmig vedtatt, men først etter at Klingsunds forslag om at beløpet utbetales, falt.

• 

  1940: Skolestyret drøfter Gurine Klingsunds leilighet. Del 1.

• 

  1940: Skolestyret drøfter Gurine Klingsunds leilighet. Del 2.

• 

  1940: Skolestyret drøfter Gurine Klingsunds leilighet. Del 3.

• 

  1940: Om tonen i Fjære skolestyre

Skyting, jakt og fiske

Nedenæs Amtstidende forteller 14/9 1923: "Aust Agder skyttersamlags stevne i Landvik lørdag og søndag hadde samlet vel 100 skyttere. De opnaadde resultater var gjennemgaaende gode. — Blandt de som fik præmie var en dame, frk, Klingsund, iærerinde ved Hesnesøens skole i Fjære."

Høsten 1923 melder Grimstad adressetidende: "En flink kvindelig skytter. Lærerinde Gurine Klingsund blev under lagskytningen søndag i Landvik tildelt guldmedalje. Frk. Klingsund. er kjendt som en meget flink jæger."

I "Norges skyttere i ord og bilder" (Willy Røgeberg 1954) finner vi hennes egne ord om skyteinteressen:

"Klingsund, Gurine. Kl. 2. Aktiv fra 1921. Begynte fordi hun syntes det var spennende og morsomt. Delt. i 2 landst., har 2 mesterskapsmdj. og 2 stj., 6 andre mdj. og 1 stj. Beste res. grl. 86 p. «Jeg bodde langt fra skytterbanen,» forteller hun. «Derfor ble det mest tørrtrening, og så en gang iblant et skudd mot en fjellrabbe. Av og til skjøt jeg med salongrifle, det er bra trening for kragskytingen. Frihand er den stillingen jeg liker best, stillingen faller lettere, men det er umulig å svare på hvorfor det er slik. Godt syn, gode nerver og utholdenhet er nødvendig hvis man vil bli en god skytter.»

Andre interesser

Gurine Klingsund var opptatt av målsak. I 1922 finner vi henne som "varamann" til styret i Landvik mållag. I 1925 er hun styremedlem i Fjære mållag. I 1924 undertegner Gurine Klingsund et opprop om innsats for Fjære sogns historie. Dette ble opptakten til Fjære historielag.

I april 1927 inviterer Vigmarkens ungdomslag til møte søndag kl 6. Der meldes det at "Frk. Klingsund og frk. Lofthus underholder".

Våren 1940 er det mange mørke skyer i horisonten. I Grimstad er det etablert en Kvinnenes arbeidshelp. Det fokuseres bl.a. på sanitet, forpleining, jordbruk og transport. I denne sammheng vil man kurse kvinner som sjåfører. Dette kan ha betydning ved personbefordring, drosjebilkjøring og evakuering. Fra Fjære deltok Gurine Klingsund og Anne Sætra i transportkomiteen.

9. april 1940 annonseres i Grimstad adressetidende at Gurine Klingsund har vunnet en havebenk i lotteriet for gutteforeningen Vårvon på Vik.

1948: Birger Morholts omtale ved hennes fratreden

En fortjent lærerinne i Fjære har sluttet sitt yrke.

Frøken Gurine K l i n g s u n d, Fjære, sluttet ved årsskiftet sin lærergjerning etter oppnådd aldersgrense.

En kan tenke seg det var med underlige følelser frøken Klingsund sa farvel til yrket, og at den siste dag på skolen var tung å komme gjennom. For alle vet at hun er glad i sitt arbeid og den dermed tilknyttede oppdragergjerning. Men på den annen side må det være en tilfredsstillelse for henne å vite at hun forlater skolen i bevissthet om å ha utrettet noe velsignelsesrikt og dugelig, i sitt 30-årige virke som pedagog, hvorav mest i Fjære.

Frøken Klingsund er født i Vestre Moland, men i dag er det neppe noen som tar henne for annet enn vaskeekte Fjæsing. Sånn har hun levet seg inn i det som hører distriktet og miljøet til, og akklimatisert seg helt og holdent. Som ung oppholdt hun seg en tid i Amerika, men tok da hun kom hjem i 1917 eksamen ved Kristiansands Lærerskole. Til å begynne med hadde hun endel vikariater på hjemstedet, for så å bli ansatt ved Stalleland skole i Landvik, hvor hun var fra 1918 til 1923, Derfra kom hun til Fjære, med Hesnesøy som første arbeidssted. Der virket hun som lærerinne i 14 år og ble særs godt likt både som pedagog og menneske, det kan øyas beboere underskrive når som helst. Hun gikk helt opp i sin gjerning, også utenfor skoletiden, og tok seg av de små med innerlighet og forståelse. Sommerdag hendte det ofte at hun tok barna med på motorbåttur, og sørget samtidig for deres timelige velferd.

Etter Hesnesøy-perioden var frøken Klingsund i årenes løp nær sagt i soknets alle 8 skolekretser, unntatt Birketvedt og Moy. Siste sted var Fjære krets. Over alt viste hun seg som en samvittighetsfull og flink lærerinne, besjelet av et brennende ønske om å gjøre noe godt og lødig for de elever som var betrodd hennes varetekt. Det gjaldt for henne å gi barna en sikger grunn å bygge videre på, og vise veien til det gode i livet. De som kjenner henne, vet også at hun har hjerte for andre og at hun kan kunsten å gi i det skjulte.

Det kan tenkes at de som kun kjenner frøken Klingsund pr. avstand og fra referater fra skolestyremøter, har dannet seg et litt annet bilde av henne. Det kan så være, da hun ikke hører til dem som pakker sine meninger og ord inn i vatt. Dertil er hun for åpen og ærlig, og med en bra registrert sosial samvittighet. Det hender derfor at hun synger ut og slår i bordet, når hun finner at det passer. Hun kan virke morsk, men bak et tilsynelatende strengt ytre skjuler seg et varmt og følsomt sinn. Konklusjonen blir derfor: De som kjenner frøken Klingsund liker henne, og de som ikke liker henne (hvis det da er noen), kjenner henne ikke. Hun er friluftsmenneske, naturelsker, skytter og amatørfisker, og det sier også endel.

Frøken Klingsund har sittet som lærerinnenes representant i Fjære skolestyre i mange år, og likeledes vært med i Norges Lærerinneforbund. Hun fylte 60 år i sommer.

bm.

1969: Minneord ved Caroline Moe

"Dødsfall

Så er Gurine Klingsund gått bort. Lange og dryge må de senere år ha vært for et så aktivt og arbeidsglad friluftsmenneske, med sykdom og stigende uførhet til hun de siste år ble helt sengeliggende.

Gurine Klingsund sto tidlig på egne ben. Hun skaffet seg sykepleierutdannelse og arbeidet i noen år i Amerika før hun i 1914 søkte lærerskolen i Kristiansand.

Sin første post hadde hun i Øvre Landvik, i Stalleland og Fillingtveit kretser. Derfra kom hun til Fjære, hvor hun har arbeidet i nesten alle skolekretser, men lengst på Hesnesøy, og så Fjære hvor hun sluttet ved oppnådd aldersgrense i 1949.

De andre lærerinnene var frøken så og så, men Gurine Klingsund var bare Klingsund. Og Klingsund var en uvanlig dyktig lærer, vel orientert i alle aktuelle skolespørsmål. Hennes undervisningsmetoder var preget av hennes livsnære, praktiske sans og hadde trygt feste i den jord hun selv og hennes elever var rundet av.

Rettferdighet og redelighet vinner alltid barns respekt, og hjertelag deres kjærlighet. Klingsunds elever var stolte av sin lærerinne, ikke minst når hun med sakkunnskap og stor interesse fulgte dem i skibakken og på idrettsbanen — eller 17. mai, når hun kom i toget med diger skytterlags gullmedalje. For Klingsund var friluftsmenneske, fremfor alt, jeger og fisker av stort format.

Da Norges Lærerinneforbund ble stiftet og lærerinnene i Fjære dannet sitt eget lag, var Gurine Klingsund med fra første stund, ofte som formann i laget. Også i fylkeslaget var hun å finne i styret. I mange perioder var hun lærerinnenes representant i skolestyret, alltid på vakt for å fremme skolens, barnas og lærerinnenes tarv. Mangen saftig replikk kunne falle, det ble aldri kjedelig der hun var med, men det grodde rundt henne.

Ja, gro gjorde det, også i aller bokstaveligste forstand. Hvor hun så hadde sitt hjem, fant hun jord å dyrke, og plass til dyr. Selv på hytta i Grevstadvika, på nakne fjellet, murte hun skorter og fylte på jord og hadde det "herligste hagebruk. Hus fikk hun snekret, til ender og høner og kaniner og gris som ikke ville legge seg om kvelden hvis den ikke fikk moreller.

— Hva hun skulle med det alt? — Ja, se det kom ikke i avisen. Ved Gurine Klingsund var alt i stort format. Men størst var hennes gode, varme hjerte.

C. M.

Eksterne lenker

• Gurine Klingsund i Historisk befolkningsregister