Håmålvoll
Håmålvoll, også skrevet Hummelvoll, er et gårdsnavn, og ei lita grend helt sør i Os kommune, på grensa til Tolga kommune. På sørsida av der gården først lå var det et høl i elvebunnen som kaltes Håmmålhølen, og det er sannsynligvis dette som er opphavet til navnet på gården. Sør for Håmålhølen kommer dessuten elva Håmmåla ut i Glomma. Navnet kommer fra det gammelnorske hǫmull, nynorsk humul, som betyr «liten, rundaktig stein». Øst for grenda reiser Hummelfjellet seg, navngitt direkte etter hǫmull, eller kanskje etter elvenavnet. Forstavelsen Hummel skrives både Håmål- og Håmmål-, og uttales både "hommel", "håmmål" og "hummel". Familien skriver seg for Hummelvoll.
Grenda ligger ned mot Glomma, øst for elva. Den første gården her ble bygd like ved der det nå er bro, på en pynt ut sør for de to holmene i elva. Det var ikke ualminnelig å bygge så tett på Glomma, siden elva var den beste ferdselsveien vinterstid. Her gikk det både kull og malm om vinteren. Men under Storflommen i 1867 gikk det galt: da gikk Glomma så stor at den kom inn på tunet, mellom og under husene. En stue ble stående igjen, og ble en del av den nye hovedbygningen som ble satt opp lenger inn og opp.
De første beboere som er nevnt på Hummelvoll er Ola Håkonssen og kona Eli Toresdatter, som nevnes på Hummelvoll i forbindelse med barnedåp i 1789. Gården ble delt i to ved skylddeling i 1847, der den opprinnelige gården (som Ola og Elis sønn bygde opp igjen på nytt sted etter flommen) fikk bnr. 1, Hummelvoll Vestre, i matrikkelen av 1886. Dette er gården Nedpåbakka eller Bakka. Hummelvoll Østre (Frampågarda eller Garda) fikk bnr. 2. Mellom disse to gårdene ble Dalen (eller Hans-huset) med bnr 4 bygd i 1901 av Hans Olsen Hummelvoll.
I tillegg til disse gårdene består grenda av Nyheim, Bordhuset, Prærien, Høstvollen og Beitefeltet. I tillegg kommer i 2011 blant annet hyttene Vargvollen (Verjåvollen), Hans-stua (ombygd av den tidligere gården Dalen) og Furuly.
Stoppestedet Hummelvoll, nå skrevet Håmålvoll, på Rørosbanen ligger rett ved broa. Her stoppet togene fra 1916 til 1985. Før 1916 hadde skoleunger fra Hummelvoll måtte følge Glomma til fots til Os. Nå kunne de følge godstoget til Os stasjon og gå derfra til Os skole, over Osgården til det ble is på elva.
Kilder
- Gjermundsen, Jon Ola (1999): Bygdebok for Os, bind I, Os kommune
- Grue, Thoralf (1943): Os i Østerdalene, bind I, Ødegårds trykkeri, Røros 1943
- Bjerke, Thor og Roar Stenersen: Rørosbaneboka, Norsk jernbanemuseum, 2002