Høvig Selvbyggerorganisasjon

Høvig Selvbyggerorganisasjon ble stiftet av Otto Høvig i 1967. Organisasjonen var aktiv i over 35 år og opparbeidet i løpet av denne perioden rundt 1000 selvbyggertomter i Bergensområdet. 85 selvbyggerlag i Åsane, Arna, Fana, Laksevåg, Askøy og Bergen sentrum har utgått fra Høvig Selvbyggerorganisasjon.

Otto Høvig på befaring på et av de første selvbyggerfeltene hans i Bergen. Fra Selvbyggeren (1970).

Høvig Selvbyggerorganisasjon

Selvbyggerfeltene er viktige biter i vårt lands nyere historie

Otto Høvig startet opp selvbyggerorganisasjon i 1967. Han skrøt ofte av at Bergens Tidende fulgte ham tett opp i alle 35 år, helt fra han i 1967 ble kåret som vinner av BTs “ønskehus konkurranse” og helt til han i 2003 fikk Kongens fortjenstmedalje, som ble utdelt av Fylkesmannen i BT sine lokaler. Klipp fra BT (1967).

Tusenvis av arbeidstimer med ulike former for egeninnsats sikret egenkapital for vanlige lønnsmottakere. Lokale selvbyggerlag ble lansert flere steder i landet. Borhammere ristet vondt i armene på kontorarbeidere. Gravemaskiner ryddet grøfter så brannmenn, nordsjøarbeidere, fotografer, typografer og andre kunne legge ned vann- og kloakkrør.

Høvig Selvbyggerorganisasjon var aktiv fra 1967 til 2003

Otto Høvig (1924–2013) startet opp sin selvbyggerorganisasjon i 1967 (da han var 43 år) og i mars 2003 (da han var 79 år gammel) fikk han tildelt Kongens fortjenestemedalje for sin mangeårige innsats for selvbyggerideen. Høvig Selvbyggerorganisasjon opparbeidet ca. 1000 selvbyggertomter i Bergensområdet over en 35-årsperiode og hadde på det meste 4000 medlemmer.

Forskjellen mellom selvbyggere de 35 årene fra 1967 til 2003

Otto Høvig fikk Kongens fortjenstmedalje 8. september 2003.

Foto: Dag Arne Danielsen, 2003.

Som Otto Høvig selv skrev i Bergens Tidende i oktober 2001:

"Høvigs første selvbyggere gravde grøfter og boret tomtene sprengningsklare. Mens selvbyggerne fra 1990 og utover flytter papirer, overvåker kostnader og økonomi."

Og dette er vel kort oppsummert den store forskjellen mellom de første selvbyggerne i Høvig Selvbyggerorganisasjon i 1970 og «selvbyggerne» i 2001.

Forskjellen kommer og til syne i framdrift. De tidlige lagene brukte opp til to år på selve anleggsarbeidet med sine fellesanlegg, mens de siste lagene brukt under halve tiden. Men “prisen” var at det de tidlige lagene skjøt inn med eget arbeid, måtte de senere lagene skyte inn med penger.

Selvbyggerlag utgått fra Høvig Selvbyggerorganisasjon

Noen av de mange selvbyggerlagene som er utgått fra Høvig Selvbyggerorganisasjon. Fra Selvbyggeren (1992).

Alle de 85 selvbyggerlagene som er nevnt under, er beskrevet nærmere i heftet Høvig Selvbyggerorganisasjon hos Hordaland Fylkesarkiv.^[1]

De 33 selvbyggerlagene ved 30-årsjubileet i 1997:

Åsane

1 Haukedalen Selvbyggerlag
2 Tertnes Selvbyggerlag
3 Hjortlandsdalen Selvbyggerlag
4 Flaktveithaugen Selvbyggerlag

Arna

5 Dyrhaugen Selvbyggerlag
6 Indre Arna Selvbyggerlag
7 Øvre Mjeldheim Selvbyggerlag

Fana

8 Furudalen Selvbyggerlag
9 Bønesgrenden Selvbyggerlag
10 Bøneshaugen Selvbyggerlag
11 Bønes Vest Selvbyggerlag
12 Bøneshøyden Selvbyggerlag
13 Bønes Øst Selvbyggerlag
14 Valle Selvbyggerlag
15 Apeltun Selvbyggerlag
16 Tranevegen Selvbyggerlag
17 Tranehaugen Selvbyggerlag
18 Storåsen Selvbyggerlag
19 Skranevann Selvbyggerlag
20 Solbakken Selvbyggerlag

Laksevåg

21 Breivik Selvbyggerlag
22 Trollneset Selvbyggerlag
23 Godvik Selvbyggerlag
24 Bjørndalen Selvbyggerlag
25 Søre Ravnedalen Selvbyggerlag
26 Stølen Selvbyggerlag
27 Nybø Selvbyggerlag
28 Frydenbø Selvbyggerlag
29 Riple Selvbyggerlag

Askøy

30 Øvre Kleppe Selvbyggerlag
31 Askøy Selvbyggerlag (Les mer om dette selvbyggerlaget nedenfor på denne siden.)
32 Kleppestø Selvbyggerlag

Bergen sentrum

33 Daniel Hansensgate 8

De siste 52 selvbyggerlagene

Her er de siste 52 selvbyggerfeltene som er dokumentert i Høvig sitt arkiv, men ikke alle disse lagene ble realisert.

34 Ulsetskogen Selvbyggerlag
35 Leirvik Selvbyggerlag
36 Bjørndalstræ Selvbyggerlag
37 Knappen Selvbyggerlag
38 Øvre Seimsmark Selvbyggerlag
39 Ytre Arna Selvbyggerlag
40 Erleveien 58 Selvbyggerlag
41 Sandal, Sædal, Nattland Selvbyggerlag

42 Hjortland Selvbyggerlag
43 Erdal Selvbyggerlag

44 Marikoven Selvbyggerlag
45 Damsgårdsgate 174 Selvbyggerlag
46 Signalhaugen Vest Selvbyggerlag
47 Sandalåsen Selvbyggerlag
48 Starefossen Selvbyggerlag
49 Breisteinlid Selvbyggerlag
50 Arnagården Andelslaglag
51 Sandalen Selvbyggerlag
52 Langeåsen Selvbyggerlag
53 Lambhusbakken 12 Selvbyggerlag
54 Øvre Kirkebirkeland Selvbyggerlag
55 Breistein Selvbyggerlag
56 Nordgard Byggelag
57 Hans Holmboesgate 3
58 Gulstølen Selvbyggerlag
59 Simonsvik Selvbyggerlag
60 Skålevik Selvbyggerlag
61 Langarinden Andelslag
62 Krokås Selvbyggerlag
63 Minde Selvbyggerlag
64 Seimshovden Selvbyggerlag
65 Vågsrinden Selvbyggerlag
66 Knatten Selvbyggerlag
67 Ytre Hordvik Selvbyggerlag
68 Festerås Hageby Selvbyggerlag
69 Tveit Selvbyggerlag
70 Sandalsringen Selvbyggerlag
71 Nytt Kleppestø Selvbyggerlag
72 Øvre Seimsmark Selvbyggerlag
73 Drotningsvik Selvbyggerlag
74 Drotningsvik sør Selvbyggerlag
75 Cort Piilsmug 12 Selvbyggerlag
76 Hattestad Selvbyggerlag
77 Markeveien 4 Selvbyggerlag
78 Øvre Kråkenes Selvbyggerlag
79 Kjendalsåsen Selvbyggerlag
80 Langeåsen Selvbyggerlag
81 Regnbuåsen Selvbyggerlag
82 Nordnæsdalen Selvbyggerlag
83 Haukåsrinden Selvbyggerlag
84 Liaskjæret Selvbyggerlag
85 Øvstun Selvbyggerlag

Askøy Selvbyggerlag

Askøy Selvbyggerlag i arbeid i 1978.

Foto: Ved medlem i Askøy Selvbyggerlag, 1978.

Thorsenfeltet på Askøy - fra reguleringsplan til ferdig utbygget felt med 71 tomter.

Foto: Tor Sponga og Dag Arne Danielsen, 2007.

Askøy Selvbyggerlag A/L (ASL) var ett av de vel 80 selvbyggerlagene utgått fra Høvig Selvbyggerorganisasjon. ASL opparbeidet 71 tomter fra 1977 til 1979 på Thorsenfeltet på Florvåg på Askøy, med flott utsikt mot Bergen. Thorsenfeltet var et av Høvig Selvbyggerorganisasjons største og vanskeligste/bratteste byggefelt.

Otto Høvig uttalte da dette feltet var ferdig opparbeidet i 1980, at det neppe kom til å bli andre byggefelt i hans organisasjons regi som ville bli så omfattende i størrelse og i omfanget av egeninnsats. Dette sa han utfra det faktum at ASL startet sitt fellesarbeid kun utfra en ikke helt ferdig reguleringsplan. Derfra gjorde ASL selv ved hjelp av sine egne 63 medlemmer alt arbeid med prosjektering, utstikning og det svært omfattende anleggsarbeidet med å bygge ut alle fellesanlegg i hele dette 90 mål store bratte boligfeltet og dermed klargjøre 71 tomter. Av de 71 tomtene var 63 eneboligtomter avsatt for selvbyggerne, mens de siste 8 rekkehus tomtene ble solgt av ASL ferdig tilrettelagt til Hetlandhus AS.

Forhistorien var at i 1973 kjøpte ASL det 90 mål store fjellområdet av det kommunale Askøy Tomteselskap AS, medfølgende kun en reguleringsplan (som enda ikke var endelig godkjent). Det må nevnes at flere store entreprenører fra 1968 til 1973 hadde takket nei til å kjøpe feltet fra Askøy Tomteselskap AS, dette på grunn av at det var alt for kostbart å bygge ut. Arbeidet til selvbyggerlaget fra 1977 til 1979 ble delt opp i tre etapper og medlemmene kunne for hver av etappene velge om de ønsket å arbeide eller å betale for sin del av fellesarbeidet. Det var derfor stor variasjon i antall timer mellom medlemmene. Ved avslutning av fellesarbeidene var selvbyggerne sin arbeidsinnsats i snitt på 1269 timer pr. medlem (0,75 årsverk pr. medlem i snitt). Anleggslederen var av de med flest timer (2525 timer = 1,5 årsverk), men hans arbeid med detaljprosjektering, oppmåling, utstikning og ansvarlig anleggsleder for 63 selvbyggere begynte allerede i november 1975 og var ikke avsluttet før fire år senere i september 1979 - da byggetillatelse ble gitt av Askøy kommunen for alle de 71 tomtene. Etter at fellesarbeidet i ASL var ferdig, begynte selvbyggerne for seg selv med utboring og oppføring av grunnmur på sine egne tomter. Og sommeren 1980 kunne de så endelig flytte inn i sine egne hus på Thorsenfeltet.