Haaken Hasberg Gran

Haaken Hasberg Gran (født 17. april 1870 i Tønsberg, død 2. juni 1955 i Oslo) var havforsker og botaniker, en internasjonalt anerkjent pioner innen planktonforskningen, professor i botanikk i Kristiania/Oslo 1905-1940. Som ung forsker samarbeidet han med blant andre Fridtjof Nansen.

Faksimile fra Aftenposten 3. juni 1955: Utsnitt av omtale av Haaken Hasberg Gran ved hans bortgang.

Familie

Haaken Hasberg Gran var sønn av marinekaptein August Kriegsmann Gran (1844-1895) og Agnes Hasberg (1846-1928), og ble gift i 1897 med Margrethe Kristofa Holm (1877-1932). Gran var brorsønn av skipsbyggmester Jens Gran (1828-1894), fetter av flyger, offiser og polarforsker Tryggve Gran (1889-1980) og tremenning av litteraturhistoriker og -formidler Gerhard Gran (1856–1925).

Liv og virke

Faren til Haaken Hasberg Gran var flyttepliktig marineoffiser, og familien bodde i forskjellige østlandsbyer. Gran tok examen artium ved Kristiania katedralskole i 1888 og studerte deretter realfag ved universitetet i Kristiania. Han ble cand.real. i 1894, og ble samme år ansatt som assistent ved Universitetets botaniske hage og laboratorium.

Gran begynte sine vitenskapelige studier innen algologien, som elev av professor Nordal Wille, og allerede som student publiserte han to avhandlinger om fastsittende alger i Tønsbergfjorden og Kristianiafjorden. Fra 1897 skiftet Gran interessefelt, etter at havforsker og zoolog Johan Hjort fikk ham ansatt som assistent ved de nystartede fiskeriundersøkelsene. Her var også Fridtjof Nansen involvert som hydrograf, og Nansen skaffet Gran materiale fra Fram-ekspedisjonene.

Mens Gran var ved fiskeriundersøkelsene studerte han havets frittsvevende alger, planktonet, og skrev flere avhandlinger. I 1902 tok han doktorgraden på avhandlingen Das Plankton des norwegischen Nordmeeres, som bygde på materiale samlet i Norskehavet på flere tokt med forskningsfartøyet “Michael Sars” under ledelse av Johan Hjort. I 1908 utgav han en samlet illustrert oversikt over planktondiatomeene.

Haaken Hasberg Gran var stipendiat ved Bergens Museum 1901-1905. I 1905 ble han utnevnt til professor i botanikk ved universitetet i Kristiania. Han innehadde denne stillingen, som også omfattet bestyrelsen av Universitetets botaniske laboratorium, helt til han falt for aldersgrensen i 1940.

Gran var interessert i norsk hagebruk, og var formann i styret for Havedyrkningens venner 1908–20. Han var også sterkt kirkelig og religiøst interessert, og da Frank Buchman i 1935 introduserte Oxfordbevegelsen i Norge, ble han en av bevegelsens mest aktive støttespillere. Gran var dessuten aktiv i Guldbergs Akademiske Kor fra stiftelsen i 1916, og han var i flere år også korets formann.

Bosteder

Ved folketellingen i 1875 er Haaken Hasberg Gran oppført sammen med foreldrene og to yngre søstre på adressen Lille Violstræde i Fredrikshald (Halden). Faren var da Sømandsskolebestyrer og Lieutenant i Marinen. Ved folketellingen for 1900 er Gran oppført som Amanuensis ved botaniske laboratorium, på adressen Pilestredet 66 i Kristiania sammen med kona Margrethe. Ved folketellingen for 1910 er Gran oppført som professor med bosted Hasberg i Ullevål krets, Vestre Aker. Dette er i adresseboka for Kristiania og Aker for 1911 spesifisert til Villa HasbergSlemdal. Dette var en villa som Gran erhvervet seg i 1905. Her er oppført i adressebøkene fram mot andre verdenskrig. Gran døde på Søster Maries Kurhjem i Dybwads gate 8 i Oslo etter et sykeleie.

Ettermæle

 
Haaken Hasberg Gran er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015)

I en redaksjonell, usignert omtale i Aftenposten 3. juni 1955, ved hans bortgang, ble Haaken Hasberg Gran omtalt slik (utdrag):

Det var som en av grunnleggerne av den moderne havforskning han i første rekke gjorde seg bemerket og han skapte seg en uomtvistelig posisjon som den ledende personlighet i det internasjonale samarbeide på dette felt. ... Han var en ildsjel som virket stimulerende på sine omgivelser og et godt menneske og en god venn.

Haaken Hasberg Gran er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Professor er benyttet på gravminnet.

Kilder