lokalhistoriewiki.no

Hans Hansen Lillienskiold d.y.

Hans Hansen Lillienskiold (født omkr. 1650 i Bergen, død 12. januar 1703 i København) var lagmann i Bergen fra 1677 til 1684 og amtmann i Finnmark fra 1684 til 1701. Han ble utnevnt til amtmann i Romsdal og Nordmøre i 1702, men døde før han kunne tiltre.

Vardøhus i 1698. Hans Hansen Lillienskiold brukte denne illustrasjonen i sin bok Speculum boreale, og bodde som amtmann i Finnmark i Vardø fra 1687.

Embetskarriere

Lillienskiold var viselagmann med bestalling av 23. oktober 1673 med rett til suksesjon etter Jens Toller Rosenheim.[1] Han ble lagmann i 1677 da Jens Rosenheim ble amtmann i Lister len.

Lillienskiold ble utnevnt til amtmann i Finnmark den 5. september 1684.[2] Han bestyrte sine embetsoppgaver fra Bergen frem til 1687 da han ble beordret til å bosette seg i Finnmark. Han fikk avskjed som amtmann i Finnmark 9. april 1701. Den 7. januar 1702 ble han utnevnt til amtmann i Romsdal og Nordmøre. Denne stillingen hadde han ikke tiltrådt da han døde i København 12. januar 1703.

Lillienskiold fikk tittel av kanselliråd i 1687.

Lilienskiold og den yngre broren Jonas ble undervist privat til de ble immatrikulert ved Universitetet i København i 1668. Hans Lillienskiold foretok en lengre dannelses- og studiereise i Europa, en reise som varte i 3 ½ år. Lillienskiold var særlig opptatt av rettsvitenskap, og han besøkte flere av de mest fremtredende juridiske fakultetene i Europa. De besøkte bl.a. Tyskland, Sveits og Italia.

I 1672 ble han legasjonssekretær ved den danske ambassaden Stockholm. Han var sekretær hos gesandt i Stockholm Christoffer Lindenow 1672–1673. Han foretok da arkivstudier om norsk historie på vegne av Christian V. I sin søknad om stadfestelse som viselagmann datert København 13. september 1673 skriver han bl.a. at han «nogen flid haffuer lagt paa Antiqvitäter, oc hidindtill ingen det jeg veed, haffuer med sønderlig acht eller effect, Norriges Riiges antigaglier oc eldste archiver efftersøgt, sanchet oc i nogen nyttig orden bracht, fædernelandet til tieneste oc renommé».[3]

Økonomi

Den 5. februar 1687 ble det stadfestet et skjøte av 28. august 1682 fra Lillienskiold og hans hustru Maria Lillienskiold til svogeren Hans Clausen og hans hustru Ingeborg Lem. Det omfattet Strusshavn i Nordhordland, en gård Lillienskiold hadde arvet etter faren, Hans Lillienskiold.[4]

Lillienskiold drev handelsvirksomhet. Men utgiftene oversteg etter hvert inntektene. Han fikk økonomiske problemer og måtte selge størstedelen av sine eiendommer på Vestlandet. Da han døde i 1703, var boet forgjeldet og enken ble sittende i trange kår.

Familie

Hans Hansen var født i Bergen ca. 1650, og døde 12. januar 1703 i København. Han var sønn av lagmann i Bergen Hans Hansen (Schmidt) Lillienskiold og Margrethe Jonasdatter Mechlenburg.

Lillienskiold ble gift ca. 1674 m. Maria Pedersdatter Lem, f. 24. mars 1655, d. 1744, datter av magister og sokneprest i Fana, Peder Nielsen Lem (1617 – ca.1663) og Abel Ludvigsdatter Munthe (1628–1676). Maria Pedersdatter var søster til Ludvig Holbergs mor.

Barn:

a. Peder Hansen, kaptein, nevnt 1718, druknet i Sunnhordland i 1734. g.m. Dorothea Bager, søster til Johan Nielsen Bager, lagmann i Bergen 1737–1744, se nedfor.
b. Bendix, løytnant, skutt i schoubynacht Gabels sjøslag.
d. Ullrich Friderick, sjøkaptein i kongens tjeneste, gikk ned med skip og mannskap julenatt 1717.
e. og f. To umyndige barn som druknet «iust en Iuule Afften paa en Reyse hid til Bergen».

Bosted

Lillienskiold overtok eiendommene Hop på Askøy og gården Sletten i Lindås. Han bodde i Bergen til 1687. Deretter bodde han i Vadsø til 1701.

Litterær produksjon

Lillienskiold skrev flere viktige verk, bl.a. Speculum Boreale (Nordspeilet) som handler om forholdene i nord. Han skrev to store skildringer fra sin europareise, verker om Nordens og Italias historie og fire verk om Finnmark og nordområdene. Til sammen dreier det seg om over 8000 håndskrevne sider hvorav studiene fra Finnmark utgjør ca. 3500 sider.[5]

Som amtmann støttet Lillienskiold fiskerbefolkningens klager over bergenskjøpmennene og det utbytterforhold han mente utredersystemet i Finnmark representerte. Hans kritiske synspunkter brakte ham i et motsetningsforhold både til bergensborgerne, til deler av embetsstanden og sentralmaktene i København.

Referanser

  1. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1673:137.
  2. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1684:203.
  3. ↑ Norske kongebrev, bd. II, sak 1673:137.
  4. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1687:18.
  5. ↑ Se om Lillienskiolds omfattende litterære produksjon hos Einar Niemi: «Hans Hansen Lillienskiold – embetsmann, vitenskapsmann eller opprører», i Portretter fra norsk historie, Universitetsforlaget 1993, s. 55–67. Se også Yngve Nedrebøe: «Hans Hansen Lillienskiold (ca. 1650-1703) – kunstner, humanist og adelsmann», i Bergensposten, nr. 2/1999, s. 9ff.

Kilder

Hagen, Rune Blix: «Hans Hansen Lilienskiold», i Norsk biografisk leksikon, nettutgave. Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, Riksarkivaren Skriftserie 7, Oslo 2000:234.


  Hans Hansen Lillienskiold d.y. er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hans_Hansen_Lillienskiold_d.y.&oldid=1372697»