Heinrich Karsten

Heinrich Joachim Sebastian Karsten (født 24. november 1873 i Kristiania, død 24. januar 1947 i Eidanger) var arkitekt. Hans tegnet i første rekke villaer, men også bygårder, kontorbygg, jakthytter og sommervillaer.

Familie

Heinrich Karstens familie var av tysk avstamming. Faren var murmester Hans Heinrich Joachim Karsten (1837-1909), som innvandret til Norge i ung alder og bosatte seg i Christiania. Hans mor var norskfødte Ida Susanne Pfützenreuter (1846-1890). Karsten hadde fem søsken, som alle etter hvert skulle komme til å markere seg som utøvere innenfor ulike kunstgrener. Blant søsknene finner vi maleren Ludvig Karsten og billedveversken Kristine Karsten. I 1904 giftet han seg med Kitty Gjersøe fra Halden. Datteren Signe (1909–1995) var mor til offiseren Arne Pran (1936–2020).

Liv og virke

Heinrich Karsten fikk sin utdannelse først ved Den Kongelige tegneskole i Oslo og senere ved den tekniske høyskolen i Dresden i 1890-årene. Etter endt utdannelse praktiserte han hos arkitekt Henrik Nissen i Oslo, og etter Ålesunds brann i 1904 virket han ved gjenreisingen.

Karsten bosatte seg i Skien i 1905. Han var da tilsatt som lærer ved den tekniske aftenskolen i byen. Han var lærer i konstruksjon og fagtegning frem til 1917. Skolen synes å ha søkt å knytte til seg de beste lærekrefter i distriktet på de ulike fagområder.

I 1907 flyttet han inn i sitt eget nyoppførte hus på Falkum, «Snippen», Hesselbergs gate 38. I 1910 kjøpte han en bygård på hjørnet av Telemarksgaten og Torggaten, hvor han etablerte sitt arkitektkontor i 3. etasje og leiet ut det øvrige. I 1916 solgte han sitt hus på «Snippen» til Fredrik Høyer og flyttet ut til eiendommen Granbakken i Nystrand.

I Skien og Grenland tegnet Heinrich Karsten en rekke hus. Store, hvitmalte villaer med høye søyleverandaer ligger ærverdig tilbaketrukket inne i store hager, eller små nette bolighus som med enkle virkemidler gir inntrykk av hjemlig hygge og atmosfære. Dette er kombinert med den høye kvalitet som byggmestrene på denne tiden ga sine hus. Villaene gir et inntrykk av overskudd.

I Fyresdal er hovedbygningen på Kiland Øvre (Fyresdal gnr. 25/1) tegnet av Heinrich Karsten for Kjetil J. Kiland (1868-1939) og bygget 1909. Planlagt med torvtak, men dette ble endret. Grundig beskrevet i Telemark Historie 1982, bilder i Heinrich Karsten sitt arkiv. En tilsvarende bygning på nabogården Kiland Nedre (Fyresdal gnr. 25/7) for Hølje K.Kiland (1882-1943) var planlagt, men ble ikke realisert.

Villaer med nye stiltrekk

Det er først og fremst innenfor kategorien villaer vi finner arkitekt Karstens største produksjon. Villaene signaliserer den nye retning innenfor arkitekturen som vinner innpass etter 1900. Denne innebar et brudd med sveitserstilen. Karstens første tid som arkitekt i Skien faller sammen med utbyggingen av Falkumområdet, og det er i dette området at vi finner de fleste av hans hus. Allerede i Karstens første hus «Snippen», ser en at et nytt ideal har kommet inn i villaarkitekturen. I motsetning til sveitserstilens uryddige omriss søkte man nå forbilder både innenfor hus I norske bygder og innenfor de gamle hvitmalte embetsmannsgårdene. Dikteren Vilhelm Krag var den første som pekte på andre forbilder for arkitektene enn sveitserstilen. Arkitekt Halfdan Berle utviklet ideene om den norske herregårdsstilen videre. I dette så han også et nasjonalt program. Etter 1900 var også jugendstilen kommet på mote i Europa. Med sine bølgende og svungne former vant den innpass som en nyskapende stil som skulle stå i motsetning til 1800-tallets kopiering av eldre stilarter. Under gjenoppbyggingen av Ålesund var jugenstilen den dominerende, og Karsten må ha hatt rikelig anledning til å gjøre seg kjent med stilens formverden.

Dessuten kommer det, samtidig eller litt etter jugendstilens gjennombrudd, et nyklassisistisk strømdrag. Byggmestre og arkitekter tar igjen opp de klassisistiske former: søyler, pillastre, tannsnitt, triangulære frontonger m.v., samtidig som det i veggene tilstrebes en slett og glatt flate. Villaidealet etter 1900 sto altså i klar motsetning til den rådende sveitserstilen. Arkitekt Berle introduserte disse trekkene i en del villaer i Oslo. Disse stiltrekkene er på mote innenfor arkitekturen frem til funksjonalismens gjennombrudd omkring 1930.

I de villaene som Karsten tegnet etter 1900 fremokommer flere av de nye trekkene. Karstens eget hus på Snippen (Hesselbergs gate 38) er vel det første med sitt markerte mansardtak, sort glassert stein, smårutede vinduer og hvitmalt veggflate. Huset henter sine impulser både fra gammel embetsmannsbebyggelse og fra klassisismen. Tidens nye ideal må ha blitt oppfattet som moderne og riktig i Karstens kundekrets, og fra 1906 og fremover finner vi en rekke nye villaer tegnet av Kartsten, spesielt på Falkum, men også andre steder i byen. Husene har bestemte særtrekk som gjør at vi kan dele dem i grupper.

Huset på Snippen representerer en gruppe bygninger som det finnes en del eksempler på. Denne gruppen hus er i 1 1/2 etasje, som regel med mansardtak med brukket takflate på husets langsider. På hovedfasaden brytes takflaten av en stor ark, symmetrisk eller asymmetrisk plassert. I mansardtaket kan det være vinduer plassert i nedre takflate for å skaffe lys til andre etasjes værelser. I de dekorative elementene i veggflaten er klassisistiske former brukt. Vinduene er jugendvinduer med store glassruter i underfagene og småruter i overfagene. I mange av Karstens villaer har sprosseinndelingen i overfagene utforming som en kantstilt rombe.

Denne bygningstypen finner vi også i villa for fru Fenger Krogh, Rikard Nordraaks gate 7. Huset har mansardtak med asymmetrisk plasssert ark og brutt tak. Denne fasaden har forøvrig en oppbygging som kjennetegner mange av Karstens villaer, nemlig karnapp kombinert med inntrukket veranda. Gårdssiden av huset har to morsomme tilbygg med klassisistisk utforming med «tempelgavler» der gavlenes motiv består av en sirkel plassert mellom to trekanter, et motiv fforøvrig er brukt flere steder i den lokale arkitektur omkring 1800, f. eks. østre Rising, nordre Grini og store Mæla i Gjerpen. Dørene både på hagesiden og gårdssiden har forøvrig en utforming som i stor grad tilstreber jugendstilens krav om bueformet og svungen linjeføring der sprossene i glasspartiet er svunget opp mot midten av døren, en løsning som sikkert har satt både dørsnekker og glassmester på prøve. Buemotivet finner vi ellers i midtfagets tverrpost i trefagsvinduene. Hesselbergs gate 42 (kjøpmann Aaslands hus/Adventkirken) har mange av de samme trekkene. Størrelsen på dette hsuet har imidlertid gjort at huset har fått arken plassert midt på fasaden.

En annen villatype det er naturlig å skille ut er et større hus i to fulle etasjer med valmtak. Bygningskroppen er tilnærmet kubisk. Som regel har huset veranda i to etasjer midt på hagefasaden. En av de aller første, eller den første, som Karsten tegner av denne villatypen er bankkasserer Lausen Dahls hus, Hesselbergs gate 25, i 1907. Huset er kledd med en forholdsvis bred liggende faspanel som gir en slett veggfalte som de klassistiske motivene står mot. Bygningen har kanellerte hjørnepillastre, et horisontalt bord som etasjeskiller og vinduer av wienerjugendtypen omrammet av slette gerikter. Hagefasaden er dominert av den store søyleverandaen med sine doriske søyler og med halvvegger av tettstilte rektangulære sprosser. Over verandaen og i dens bredde er en frontispis med buet tak som sammen med dør og sidevinduer griper over verandaen i hele dens bredde og danner et sentralmotiv i fasaden. Bygningen har tannsnittgesims. Inngangspartiet mot Hesselbergs gate har eget tak med fall til tre sider, nett og harmonisk utformet med taket båret av en hjørnesøyle lik verandasøylene og dør av samme type som på hagesiden med ovale louisseizefyllinger i nedre del og vindu i øvre del med en karakteristisk buet sprosse.

En svært monumental bygning er Hesselbergs gate 23, bygd for grosserer Fredrik Ording i 1907. Huset har mansardtak, men på gavlsiden er det trukket ut, slik at bygningen fremtrer i to fulle etasjer med et klassisistisk gavlmotiv med tannsnitt og under dette vinduer, balkongdør og balkong i et symmetrisk arrangement. Balkongen danner igjen tak på et karnapp under. Langsiden har en stor søyleveranda med en trekantgavl over. Huset gjør et verdig inntrykk der det ligger tilbaketrukket bak tette granhekker. I Haralds gate 11 forekommer et lignende motiv med en stor ark midt på hovedfasaden kombinert med en toetasjes veranda.

Endelig kan det skilles ut en tredje kategori villaer som er noe mindre enn de øvrige i størrelse og romantall. Disse ble særlig tegnet for oppdragsgivere fra middelklassen. Dette er bygninger oppført i 1 1/2 etasje og ofte med halvvalmtak. Redaksjonssekretær Grinis villa fra 1909 i Nils Kittilsens gate viser typen. Fasadene har også her klassisistiske motiver med tannsnittgesims. Matr. nr. 830 på Rolighetens grunn er datert 1912. Her går motivet med buet karnapp og inntrukket veranda igjen, men på hver sin vegg. Rekken av vinduer i karnappet korresponderer med en tilsvarende vindusrekke i andre etasje. Husets inngangsparti er forøvrig enkelt, men vakkert utformet med tofløyet inngangsdør med en sprosseinndeling som danner en figur som en kantstilt rombe.

Planløsningene i Karstens villaer har i de større husene som regel alltid en trappehall sentralt plassert i bygningen. Foran hallen ligger vindfang og garderobe. Trappen i trappehallen har ofte både trappegalleri og galleri i andre etasje, slik som i Hesselbergs gate 25. På baksiden av bygningen ligger kjøkken, så godt som alltid kombinert med spiskammer og anretning, gjerne med anretningen plassert mellom kjøkkenet og spisestuen. De fleste hus har en separat kjøkkeninngang på baksiden av bygningen. Forsiden av huset tas opp av oppholdsrom, 2-3 store stuer, som på tegningene har betegnelser som spisesetue, dagligstue, kabinett, røkeværelse, havestue o.l. Fra ett av rommene er det som regel dør til veranda med trapp til hagen. Andre etasje inneholder som regel flere soveværelser og dessuten bad. I så godt som alle hus er det dessuten tegnet inn et pikeværelse.

På baksiden eller gårdssiden av husene er det gjerne tegnet inn ett eller to tilbygg for vindfang, egen kjøkkeninngang, spiskammer m.v. Tilbyggene er som regel selvstendige med eget tak, pulttak eller valmtak med tre flater, satt inntil veggen, eller de kan være små hus med saltak satt inntil bygningen og med klassisistisk utformet gavlmotiv, slik som i Rikard Nordraaks gate 7.

De fleste av Karstens villaer er tegnet i tre, men Karsten tegnet også noen villaer som ble oppført i mur, som Haveveien 19. Konsul Ferdinand Bertelsens villa, nåværende Skien Handelsstands- og Industriforenings hus Villa Fløien, Boye Ordings gate 3, er en pompøs og staselig villa med dominerende beliggenhet nord for Lundedalen i Skien, men tegnet av en annen. Karstens tegnet imidlertid et første hus for Bertelsen, som viser et helt annet hus enn det vi ser i dag. Utkastet består av en hovedbygning med fløyer omkring en gårdsplass. Hovedbygningen er i en etasje med et høyt og fyldig valmtak og er lik en type anlegg som her i landet hører 1700-tallet til , særlig første halvdel. Denne enetasjes, horisontalt pregete typen gårdsanlegg finner vi f. eks. representert i Oslo ladegård med hovedbygning fra 1720, Christian Ankers Palé og Hospitalet i Larvik.

Fellestrekkene i Karstens villaer er flere. Motivet med karnapp kombinert med inntrukket veranda, ofte med søyler, er som nevnt en løsning han benytter seg mye av. Ellers finner vi en spesiell type små, ovale vinduer, av og til i en omramming med «sluttstener», og med sprosseinndeling som danner høye, smale ruter. Disse vinduene står gjerne i gavl og frontispis. Motivet er brukt f. eks. i Hesselbergs gate 38 og Rikard Nordraaks gate 7. I en del hus bruker han et halvsirkelformet buevindu, utformet som et viftevindu, eller større halvsirkelformet buevindu inndelt i et stort midtfelt og to, midre sidefelter. Dekorative elementer i fasaden har gjerne nyklassisistiske motiver: hjørnepillastre, tannsnittgesims, frontonger, louisseize-ovaler i dørfyllinger, det meste mot en slett veggflate, som regel av vekselpanel eller bredt lggende faspanel. Søyler i verandaer er gjerne doriske. Vinduene i de fleste hus følger tidens mote med wienerjugendutforming med mindre høye, smale ruter i overfagene, eller husene har smårutede vinduer.

Inngangsdørene er som regel tofløyete med sprossevindu i øvre del. Her er sprosseinndelingen i småruter eller har utforming med to kryss over hverandre som danner en kantstilt rombe i midten omgitt av trekantfelter. Motivet benytter han seg også av i fyllingsmotiv, særlig innvendig i husene.

Hus tegnet av Heirich Karsten på Falkum

Adresse Byggeherre Tegnet eller anmeldt år Kilde til opplysning
Hesselbergs gate 19
Hesselbergs gate 38 Arkitekt Heinrich Karsten 1907/Utvidelse 1916 Skien kommune, bygningsvesenets arkiv.
Hesselbergs gate 42 Disponent A. Breien 1907 Skien kommune, bygningsvesenets arkiv.
Hesselbergs gate 25 Bankkasserer Lausen Dahl 1907 Skien kommune, bygningsvesenets arkiv.
Hesselbergs gate 23 grosserer Fr. Ording 1907 Heinrich Karstens arkiv.
Hesselbergs gate 50 («Paulinehjemmet») 1926
Marcus Thranes gate 11 Kontorist S. L. Sandaker/Byggmester S.S. Frantsen 1910 Skien kommune, bygningsvesenets arkiv.
Sigurds gate 3 (forandringer) 1911 Skien kommune, bygningsvesenets arkiv.
Sigurds gate 4 Hovedbokholder John P. Hansen 1912 Skien kommune, bygningsvesenets arkiv.
Magnus gate 13 O.r.sakfører Blichfelt (hall og veranda) Heinrich Karstens arkiv.
Marcus Thranes gate 18
Nils Kittilsens gate 11 O.r.sakfører Ingolf Kittilsen 1912
Haveveien 11 Kjøpmann Paludan Johansen 1915 Heinrich Karstens arkiv.
Haralds gate 11 1915-17 Heinrich Karstens arkiv.
Rikard Nordraaks gate 7 Fru A. Fenger Krogh 1915 Heinrich Karstens arkiv.
Sigurds gate 10 («Villa Hedvig») Konsul Carl Stousland
Rikard Nordraaks gate 23
Nils Kittilsens gate 7 (Roligheten). Forslag til innredning av Roligheten til lokale for Skiens folkeskole» (Urealisert)


Arkiv

Eit arkiv etter Heinrich Karsten er oppbevart ved Telemark Museum. Sjå oppføringarkivportalen.

Kilder




 
Våningshuset på Uppistog Kiland i Fyresdal, tegning fra 1909 i Heinrich Karsten sitt arkiv.
 
Våningshuset på Uppistog Kiland i Fyresdal under bygging 1909. Fotografi i Heinrich Karsten sitt arkiv. Her brukes det sinklaft, huset ble så panelt.