Helga Eng
Helga Kristine Eng (født 31. mai 1875 i Rakkestad, død 26. mai 1966 i Oslo) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo.
Familie
Helga Eng var datter av lærer, kirkesanger og småbruker Hans Andersen Kirkeng (1838–1898) og Johanne Marie Sæves (1843–1886), og forble ugift.
Liv og virke
Helga Eng kom fra et hjem der alle barna etter hvert ble lærere. Hun tok høyere lærerprøve ved Asker seminar i 1895, og var først lærer i småskolen i Lier. Deretter var hun lærer ved Moss folkeskole fra 1897 til 1900, da hun fikk en stilling ved Lakkegata skole i Kristiania. Eng var ansatt i Osloskolen helt til 1935, men hadde fra 1916 av årlig permisjon for å drive annen virksomhet.
Helga Eng tok middelskoleeksamen som privatist i 1897. I 1903 tok hun examen artium ved Aars og Voss skole i Kristiania, deretter tok hun forberedende prøver ved universitetet. Hovedinteressefeltet hennes var psykologi, som på denne tiden var en del av filosofistudiet. Fordi det ikke var mulig å ta embetseksamen i psykologi i Norge, måtte hun ta doktorgraden. Hun reiste derfor til Tyskland og studerte 1909-1910 hos professor Ernst Meumann i Halle.
Etter oppholdet i Tyskland begynte Eng på sitt doktorgradsarbeid, som var en utforsking av barns forståelse for og bruk av abstrakte begreper. Arbeidet ble utgitt 1912 under tittelen Abstrakte begreber i barnets tanke og tale. Psykologiske undersøkelser paa grundlag av iagttagelse og eksperimenter med skolebarn. Hun ble kreert til dr. philos. ved universitetet i Kristiania 25. januar 1913. Eng var den første som tok doktorgraden på et psykologisk emne i Norge, og den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge.
Etter avlagt doktorgrad reiste Helge Eng igjen til Tyskland, hvor hun fortsatte sin forskning. Hun foretok også reiser i Tyskland, Italia, Nederland og Sveits, hvor hun traff kjente reformpedagoger som Jan Ligthart, Georg Kerchensteiner og Hugo Gaudig. Utenlandsoppholdet førte til boka Nutidspædagogik. Kunstpædagogik, som kom ut 1918. I 1921 gav hun ut boken Barnets følelsesliv i sammenligning med den voksnes. En eksperimentel undersøkelse. I 1926 utkom Barnetegning, hennes kanskje mest kjente verk.
I 1925 fikk Helga Eng en stilling som psykolog ved Oslo fag- og forskoler og fra 1932 ved Oslo arbeidskontors psykotekniske institutt. Hun testet søkernes egnethet for ulike yrker, samtidig som hun utarbeidet prøver og drev forskning innenfor testpsykologien. Hun skrev også en rekke artikler om psykoteknikk. Samtidig underviste hun i pedagogikk ved Oslo lærerskole 1922-1927 og 1932-1936, og foreleste i pedagogisk psykologi ved universitetet fra 1932.
Etter at Stortinget i 1936 vedtok å opprette et forskningsinstitutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo fikk Helga Eng fikk stillingen som professor ved instituttet. Hun tiltrådte 1. januar 1938. Eng grunnla og bygde opp Pedagogisk forskningsinstitutt som et studie- og øvingsinstitutt. Hun falt for aldersgrensen i 1940, men fortsatte likevel i stillingen til 1948. Også etter dette arbeidet hun som forfatter og forsker.
Bosteder
Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Helga Eng oppført som lærerinde på adressen Waldemar Thranes gate 42, sammen med to av sine søstre, Johanne Elise og Anne Margrethe. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for Kristiania for 1918, da med tittelen dr. philos og lærerinne ved Lakkegata skole.
I adresseboka for Oslo for 1934 er Helga Eng oppført på adressen Bregneveien 27 i Sogn hageby. Dette var en villa oppført for henne, tegnet av Magnus Poulsson. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for 1965/66.
Ettermæle
I en redaksjonell nekrolog over Helga Eng i Aftenposten 27. mai 1966 ble hun beskrevet slik (utdrag):
| Helga Engs arbeidsår falt i et tidsrom som var preget av en rivende utvikling på psykologiens og den nærbeslektede pedagogikks område. Det var en utvikling som i retning av kunnskapsmasse og orientering stilte store krav til forskere og lærere innen det pedagogiske arbeidsområde. Alltid i våken kontakt med brytninger og tendenser innen den pedagogiske disiplin ydet Helga Eng fremragende arbeid som forsker og foreleser. Foruten flere avhandlinger på tysk og engelsk har hun fremlagt en rekke arbeider på norsk innen sitt fag som viste hennes sikre grep på den krevende arbeidsdisiplin hun var med på å utbygge og stabilisere her i landet. | ||
Helga Eng var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1926, og ble ridder av St. Olavs Orden i 1953.
I 1994 fikk den nye bygningen til Det utdannelsesvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo navnet Helga Engs hus.
Helga Eng er gravlagt i familiegrav på Vestre Aker kirkegård i Oslo.
Se også artikkelen: De første norske kvinnene med doktorgrad
Kilder
- Lønnå, Elisabeth: Helga Eng i Norsk biografisk leksikon
- Aagre, Willy: «Lærerinnenes gyldne triangel - Anna Rogstad, Anna Sethe og Helga Eng», St. Hallvard nr 2/2018, side 4-13, ISBN 978-82-92392-69-0
- Adressebok for Kristiania 1918
- Adressebok for Oslo 1934
- Adressebok for Oslo 1965/66
- Aftenposten 27. mai 1966: redaksjonell nekrolog over Helga Eng.
- Folketellingen for Kristiania 1910