Helgeland sorenskriverembete
Helgeland sorenskriverembete ble opprettet i 1591, og besto til 1859 da det ble delt i Søndre Helgeland og Nordre Helgeland sorenskriverembeter.
Sorenskrivere
| Tidsrom | Sorenskriver |
|---|---|
| 1591-1612 | Ukjente personer |
| Rundt 1606 | Peder Bundesen[1] |
| 1613-1628 | Laurits Hanssøn |
| Ca. 1630-1670 | Christopher Munck[2] |
| 1670-1693 | Peder Pettersøn Falch |
| 1693-1711 | Jacob Pettersøn Dass |
| 1711-1724 | Peter Claussøn Angell |
| 1724-1736 | Søren Jacobsøn Dass |
| 1736-1763 | Jens Larssøn Lessøe |
| 1763-1791 | Niels Gierbrandt Brodtkorb |
| 1791-1829 | Alexander Holst |
| 1830-1842 | Ole Arndtzen |
| 1843-1852/57 | Fredrik Chr. Hansen[3] |
| 1852-1859 | Eiler Hagerup Krog Prytz (kst.) |
Sorenskrivergårdene
Hvor sorenskriverne på Helgeland var bosatt den første tiden etter at embetet ble opprettet er ikke kjent. Det var da heller ikke før 1634 at det kom en kongelig forordning som bestemte at de skulle få utlagt bestemte gårder av en viss størrelse til sitt bruk. De skulle bebo og bruke gården fritatt for skatter og bygselavgifter, dette ble en del av deres lønn.
- Leines i Leirfjord: Bruk av Christopher Munck fra ca 1648 til 1670, og av Jacob Pettersøn Dass fra 1693 til 1711.
- Søvik i Alstahaug: Brukt av Peder Pettersøn Falch fra 1670 til ca 1690 (flyttet deretter til Mo i Vefsn), og av Fredrik Chr. Hansen fra 1843 til 1848.
- Mo i Vefsn: Brukt av Peder Pettersøn Falch fra ca 1690 til 1693.
- Handnes i Nesna: Skal ha blitt utlagt som sorenskrivergård allerede ca 1680, den første tiden brukt som avlsgård av Jacob Pettersøn Dass fra 1693 til 1711, deretter av Peter Claussøn Angell fra 1711 til 1724, og av Søren Jacobsøn Dass fra 1724 til 1736.
- Sør-Herøy i Herøy: Brukt av Jens Larssøn Lessøe fra 1736 til 1763, og av Niels Gierbrandt Brodtkorb fra 1763 til ca 1767 (flyttet deretter til Tjøtta i Alstahaug).
- Tjøtta i Alstahaug: Brukt av Niels Gierbrandt Brodtkorb fra ca 1767 til 1791.
- Offersøya i Alstahaug: Brukt av Alexander Holst fra 1791 til 1829.
- Skjeggesnes i Alstahaug: Brukt av Ole Arndtzen fra 1830 til 1842.
- Herten i Alstahaug: Brukt av Fredrik Chr. Hansen fra 1848 til han ble suspendert 1852, og av konstituert sorenskriver Eiler Hagerup Krog Prytz fra 1852 til delingen 1859.
Se også
Fotnoter
- ↑ Framstår som tingsvitne.
- ↑ Det kan nok herske noen tvil om det nøyaktige tidspunktet både for begynnelse og slutt når det gjelder Christopher Muncks embetstid. Teoretisk er det også mulig at en for oss ukjent person kan ha fungert ei kortere tid mellom Hanssøn og Munck, men det mest sannsynlige er vel at Munck etterfulgte Hanssøn direkte.
- ↑ Fredrik Chr. Hansen var suspendert fra 1852 og ble fradømt embetet i 1857.
Litteratur
- Bonsaksen, Sten Rino (red.): Helgeland Historie: Bind IV 1537-1840. Helgeland Historielag. 2015.
- Jacobsen, Kjell: For lov og rett på Helgeland: Sorenskriverembetet 400 år 1591-1991. Utgitt av sorenskriverne på Helgeland. 1991.
- Næss, Hans Eyvind (red.): For rett og rettferdighet i 400 år: sorenskriverne i Norge 1591–1991. Utg. Justisdepartementet/Fabritius. 1991. Digital versjon på Nettbiblioteket.