Holk (fartøy)
En holk var et klinkbygd fartøy som ble brukt fra middelalderen og en tid inn i dansketida. Holkene regnes som forgjengere til karakker og karaveller. Trolig ble navnet opprinnelig brukt om en type lektere som ble brukt på kontinentet. Det brukes i dag gjerne om gamle og utdaterte fartøyer, og i overført betydning også om gamle biler («en gammal holk»). På engelsk gikk ordet hulk over til å bety et skip som var permanent oppankra og hadde fått fjerna mastene, for eksempel en prison hulk.
.png)
Holkene hadde avrunda skrog som bøyde seg kraftig opp i stevnene. Det var ingen skikkelig kjøl på de eldste typene, og de var dermed best egna for trafikk i grunne og rolige farvann. Etter hvert ble holken utvikla til en fraktebåt med høyt fribord og plattformer i stevnene, og skipsbunnen ble flatere. De fikk normalt to master. Den kom i konkurranse med koggene, og hadde større lasteevne enn disse. På 1400-tallet kom en ny forbedring, da de fikk store åpninger i skroget for å kunne laste og losse på en mer effektiv måte. En fordel med holken er at den ikke stikker dypt i vannet, og den kunne dermed bruke indre havner og kanaler.
På 1400 og 1500-tallet ble de gjerne også utstyrt med kanoner. Klinkbygde skip egner seg i liten grad for kanonluker, og dermed kunne de ikke ha noen omfattende bestykning. Den ble allikevel brukt som orlogsskip på grunn av lastekapasiteten. I stedet for å bruke artilleri, utnytta man plattformene. Det ble bygd kastell på plattformene, og særlig forkastellet ble brukt for å kunne kaste stein eller andre gjenstander ned på fiendens mannskap og skip. Fra slutten av 1400-tallet fikk man holker med to etasjer for å virkelig utnytte denne funksjonen. Dette ga orlogsholkene et høyt tyngdepunkt, noe som selvsagt førte til at de lett kunne kullseile. Et av de største skipene av denne typen som ble bygd, engelske «Henry Grace à Dieu», hadde til og med tre etasjer i forkastellet.
Et av de viktigste funnene av en holk i Norge er Bølevraket fra Skienselva, som ble heva i 2005. Det er slått i stykker, men store deler av strukturen er bevart. Man kan se at det har trekk fra nordeuropeiske kogger, men at det er klinkbygd i nordisk tradisjon. Det er karbondatert til 1350 ±70. Det er også funnet rester av flere andre kogger ved norskekysten. Noen av dem ble tidligere tolka som kogger, men etter at man ble bedre kjent med fartøytypen har de blitt omtolka til holker.