Hvitlyng i Østfold
Hvitlyng er i Østfold en spontan art som vokser på fattIgmyr, sump og vannkanter.
Hyppighet og utbredelse
Hvitlyng er spontan og er ganske vanlig i 5x5-kmskalen og meget vanlig i 1x1-kmskalen[1]. Den er vidt utbredt, men mer fåtallig i vest. Den har en rekke følgearter som har samme krav til biotop.
Økologi
I Østfold vokser hvitlyng på myr, sump og vannkanter og er lite næringskrevende.
Oppdagelseshistorikk
Hvitlyng omtales først av Jacob Nicolai Wilse som skriver at den vokser i myrer og mellom fjell og er «en smuk Urt»[2]. Det eldste belegget er samlet av Sophie Møller i Fredrikshald (Halden) og datert den 1.1.1872. Øivind Johansen omtaler i Onsøy’s flora[3] at hvitlyng vokser i «Myrer, vann, tjern og elv». Videre er den listet opp i Kråkerøy’s Natur[4] (Ole Jørgen Hanssen) i artslistene. I Fauna og Flora på Søndre Asmaløy[5] står hvitlyng ikke oppført, og det er heller ingen funn i Artskart[6] for denne på øya.
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Bohusläns flora[7] skriver at den ganske sjelden ved kysten, mer vanlig østover og mycket vanlig i inlandet.
Forvaltningsstatus
Arten regnes som spontan og livskraftig (LC)[8] i Norge.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. ART i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Prestegield og Egn i Aggershus Stift udi Norge. - Schwach, Christiania. 588s. +2 kart.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøy’s flora. - Østfold-natur 11. 103s.
- ↑ Hanssen, Ole Jørgen 1982. Kråkerøy's natur - flora og fauna. - Østfold-Natur 14. 104s.
- ↑ Viker, Morten G, Rune G. Bosy & Per R. Viker 1990. Fauna og Flora på søndre Asmaløy, Hvaler. - Østfold-Natur 31. 81s.
- ↑ Vis utvalg i kart | Artskart 2 (artsdatabanken.no)
- ↑ Blomgren, E., Falk, E. & Herloff, B. (red.) 2011. Bohusläns Flora.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av hvitlyng Andromeda polifolia for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.