Indikasjoner på udokumenterte kirker i Hedmark

Dokumenterte kirker skal være påvist enten arkeologisk, ved bevarte bygningsrester, eller ved skriftlig omtale av kirkested eller kirkebygning fra den tid kirken fremdeles eksisterte. I lokalhistoriske kilder er det i nyere tid nedskrevet opplysninger som har vært muntlig overlevert i generasjoner og som inneholder en rekke indikasjoner på kirker som ikke tilfredsstiller de nevnte dokumentasjonskravene. Slike kirkeindikasjoner kan sorteres i fire hovedgrupper: Kirketradisjoner, kirkesagn, kirkeindikerende stedsnavn og andre kirkeindikasjoner. De listene som er gjengitt nedenfor må kommenteres, suppleres og korrigeres av lokalhistoriske eksperter.

Kirketradisjoner

Dette er konkrete påstander om at kirker skal ha eksistert, gjerne med stedsangivelse og omtale av bygningsrester eller rester etter kirkegård. Ofte vil det også være kirkeindikerende stedsnavn knyttet til de aktuelle lokalitetene.

Sæter i Ringsaker: Kirke og gravplass omtalt ved Kjerkjejordet på søndre Sæter, flyttes^[1]agn for Brøttum^[1]
Korsvika i Ringsaker: Kirke omtalt ved Korsvika der det senere skal ha stått et kors som folk tilba^[1]
Velang i Ringsaker: Kirke omtalt ved Velang i Brøttum^[1], et bruk på gården er kalt Kirkevoll
Sæter i Ringsaker: Kirke omtalt ved Sæter i Valåsen^[1], nærmere lokalisering ikke angitt
Herberg i Ringsaker: Kirke omtalt på gården Herberg^[1]
Smestad i Ringsaker: Sognekirke omtalt på Smestad^[1], nabogården Kroksgard har et bruk med navnet Kirkevoll
Åsmarka i Ringsaker: Aaseboe kirke omtalt på Nedre Åsen i Åsmarka^[1]
Tomsmarka i Ringsaker: Kirke tilknyttet jernutvinning omtalt ved Kjerkeholtjern i Tomsmarka i Ringsaker almenning^[1]
Gimse i Ringsaker: Kirke omtalt på Gimse i Faråsen^[1], bygdeboken omtaler spor både etter hedenske og kristne graver på stedet
Narud i Ringsaker: Kirke, dels bygd av stein, omtalt på Veldresiden av Brumunda^[1], rester etter gamle steinbrudd på stedet
Ekernjordet i Ringsaker: Kirke, fundamenter og bygningsrester omtalt på Vinju i Veldre som forløper til sognekirken på Fylkeshaug^[1]
Skyberg i Ringsaker: Kirke omtalt på Skyberg nedre^[1], skal ha ligget ved Øgardsberget 200 m nordøst for gårdstunet
Leine i Ringsaker: Kirke omtalt på Nordre Leine^[1]
Hersoug i Ringsaker: Kirke omtalt på Hersoug, tuft skal ha vært synlig i 1804^[1]
Refling i Ringsaker: Sognekirke omtalt på Refling^[1]
Helgeby i Ringsaker: Kirke omtalt på Helgeby 2 km sørøst for Mengshol^[1]
Kise i Ringsaker: Kirke omtalt ved Kirkejordet på Kise sørvest for Gjestvang
Grefsheim i Ringsaker: Kirke tilknyttet fiskerier i Mjøsa omtalt ved Munkevika på Grefsheim^[1]
Ousdal i Ringsaker: Kirke ved Skeijordet under Ousdal omtalt som forløper til Nes kirke^[1], trefigur funnet
Kvam i Ringsaker: Kirke omtalt på Kvam vest for Grefsheim^[1], bygdeboken angir at den skal ha ligget 300 meter øst for gårdstunet
Ihle i Ringsaker: Kirke omtalt ved hovedbygning på nordre Ihle på Nes, også kalt Kirke-Ihle
Vesle-Ile i Ringsaker: Kirke, kirkegård og benrester omtalt nedenfor hovedbygningen på Vesle-Ile i Furnes
Skjellungberg i Ringsaker: Kirke viet St. Michael er omtalt på Skjellungberg øst for Brumunddal^[1]
Kirkeby i Ringsaker: Kirke omtalt på gården Kirkeby i Gålåsbygda^[1]
Holstad i Ringsaker: Kirke omtalt ved Mekkjelberget på Holstad i Bjørgeåsen, skjeletter skal være funnet
Flagstad i Hamar: Kirke omtalt på Flagstad øst for Flagstadelven^[1]
O i Hamar: Kirke og benrester omtalt ved Kjørkjeåkeren på gården O i Vang^[2], Kjørkjehaugen på nabogården Hol ligger like ved Kjørkjeåkeren
Kraftrud i Hamar: Kirke omtalt ved Blæstad 150 m nordvest for tunet på bruk 1, området er nå dyrket opp ^[3]
Buruldberget i Hamar: Kirke omtalt ved Buruldberget øst for Lageråa^[1], lokaliteten Kjørkjeåkeren er angitt på stedet
Røne i Løten: Sognekirke omtalt på Røne^[1]
Berg i Løten: Sognekirke for Bergsfjerdingen omtalt^[1], lokaliseringen er uklar
Grylling i Løten: Kirke omtalt på Grylling
Tofsrud i Løten: Kirke omtalt ved Kirkejordet på Tofsrud, benrester påtruffet omkring 1890
Engelhaug i Løten: Kirke omtalt på Engelhaug
Halstenshov i Løten: Kirke omtalt på Halstenshov
Sakslund i Stange: Kirke omtalt ved Sakslund^[1]
Ringnes i Stange: Kirke omtalt på Ringnes^[1]
Vidskar i Stange: Kirke omtalt ved Vidskar øst for Stange kirke
Arstad i Stange: Sognekirke omtalt ved Arstad 1,5 km vest for Ottestad^[1]
Nordvi i Stange: Kirke omtalt ved Nordvi 1,5 km øst for Ottestad^[1]
Arneberg i Stange: Sognekirke omtalt på Arneberg i Romedal^[1]
Galgum i Stange: Kirke omtalt ved Galgum i Arneberg fjerding, angitt som forløper til hovedkirken på Vang^[1]
Harstad i Stange: Kirke omtalt ved Kirkegårdsvollen på Harstad i Romedal
Sørbryn i Stange: Kirke omtalt på Sørbryn i Romedal
Granberg i Stange: Kirke omtalt på Granberg i Romedal
Fjestad i Stange: Sognekirke omtalt på Fjestad i Romedal^[1]
Svenneby i Nord-Odal: Kirke omtalt ved Vikerplasen under Svenneby
Haukerud i Nord-Odal: Kirke, kirkegård og benrester omtalt på Haukerud i Størjebygda
Skøyen i Sør-Odal: Kirke omtalt på Skøyen, skal ha blitt tatt av elven
Stomperud i Sør-Odal: Kirke omtalt ved Sagmoen på grensen mot Kolsrud, Kjerkeflaen angitt på Kolsrud
Toner i Sør-Odal: Kirke omtalt på Tonerrabben, Korsstulykkja angitt i nærheten
Rambøl i Eidskog: Kirke omtalt på Rambølhaugen like sør for dagens kirke, skal ha blitt flyttet til Sundbyhagen og senere til Skillingmark i Sverige, bygningsrester fantes i 1864
Adelsby i Eidskog: Tradisjon om at kirke på Adelsby øst for Matrand ble flyttet til Midtskog etter svartedauden
Kirkeberget i Eidskog: Tradisjon om kirke og gravplass ved Kjerkberget i Trandemskogen
Haug i Kongsvinger: Kirke ved Haug vest for Glomma omtalt som den første kirke i Vinger
Kjølen i Åsnes: Kirke på Kjølen vest for Flisa omtalt som den første kirke i Åsnes
Gjesåsen i Åsnes: Kirke omtalt ved Gjesåsen, måtte vente med gudstjenesten til Helikjølkongen ankom
Sørsåsen i Våler: Kirke omtalt ved skrent ovenfor Lunnarvollen, kirkegård under skrenten
Gårder i Elverum: Liten kirke omtalt ved gårdsvegen på Gårder
Borgåsen i Elverum: Kirke omtalt ved Borgåsen, måtte ikke ringe til messe før Furuknapp-mennene kom
Herstad i Elverum: Kirke omtalt på Herstad ved Hernes
Gardberget i Elverum: Kirke omtalt ved Gardberget vest for Kynnsjøen
Kråksetra i Åmot: Kirke omtalt ved Kråksetra sørøst for Rena
Bjørnstad i Åmot: Kirke på Bjørnstad i Åmot omtalt på side 98 i historielagets årbok Minner frå Vang fra 1991
Strand i Stor-Elvdal: Kirke omtalt ved Strand, var kirkegods i middelalderen
Opphus i Stor-Elvdal: Kirke omtalt ved Opphus øst for Glomma 4 km nord for Strand
Kroken i Stor-Elvdal: Kirke omtalt ved Kroken øst for Glomma
Trønnes i Stor-Elvdal: Kirke omtalt ved storgården Trønnes, flyttesagn for Stor-Elvdal
Børtne i Stor-Elvdal: Kirke omtalt ved Børtne 10 km vest for Evenstad
Hornset i Rendalen: Kirke på Hornset omtalt som forløper til Ytre Rendal
Nordset i Rendalen: Kirke på Nordset omtalt som forløper til Øvre Rendal
Hagen i Rendalen: Kirke omtalt ved Kirkeparten på Hagen øst for Lommessjøen
Unset i Rendalen: Kirke omtalt på Unset i Brydal
Engerdal i Engerdal: Middelalderkirke omtalt i Engerdal
Ekeberget i Tynset: Unset-grenda sies å ha soknet til kirke ved Ekeberget i Brydal, beliggenhet uklar
Slettvoll i Tynset: Kirke omtalt ved Barbrobakken på Slettvoll i Kvikne
Kløftet i Tynset: Kirke omtalt ved Kløttet i Kvikne der elvene Orkla og Tya møtes
Vangen i Tolga: Kirke på Vangen mellom Vingelen og Tolga omtalt som forløper til Vingelen

Kirkesagn

Kirkesagn inneholder, i motsetning til kirketradisjoner, enkelte overnaturlige elementer. Den mest interessante sagntypen i jakten på udokumenterte kirker er såkalte flyttesagn som beretter at kirken var planlagt bygget ett sted, men forhold gjorde at kirken måtte bygges et annet sted, som regel der den dokumenterte kirken ble bygget. Kirkeflyttingssagnene forekommer ofte sammen med kirketradisjoner og er også ofte ledsaget av kirkeindikerende stedsnavn. Dette gjør at en del fagfolk nå tror at flyttesagnene meget vel kan inneholde indikasjoner på udokumenterte kirker.

Ringnes i Sør-Odal: Kirke planlagt ved Ringnes under søndre Skjulstad ble fullført på Oppstad
Gravberget i Våler: Sagn om at 60 mennesker døde i epidemi og ble gravlagt ved Gravbakken
Berg i Elverum: Kirke planlagt ved Kirkeberg i Heradsbygd ble fullført ved Elverum
Nesodden i Trysil: Kirke planlagt ved på Nesodden ble fullført ved Trysil
Nordre Osen i Åmot: Kirke planlagt i Nordre Osen ble fullført i Ytre Rendal
Grindegga i Alvdal: Kirke planlagt ved Grindegga ble fullført ved Randmælen der kirken i Alvdal sto til 1861
Ven i Tynset: Kirke planlagt ved Kirkejordet på Ven ble fullført på Kvikne 300 m lenger nord

Kirkeindikerende stedsnavn

Rundt mange dokumenterte kirkesteder, også der kirken forlengst er forsvunnet, forekommer mange navn med førsteledd Kirke-, Prest- eller lignende. Slike navn forekommer også mange steder der det er tradisjoner eller sagn om udokumenterte kirker. Da er det nærliggende å tenke seg at slike navn kan være indikasjoner kirker selv der det ikke lenger finnes kjente tradisjoner eller sagn. Noen navn som Kirkevollen, Kirkeåkeren, Kirkehaugen, Presthus o.l. er blant dem som inneholder de sterkeste indikasjonene på glemte kirker. Det er neppe riktig når det hevdes at de aller fleste av disse navnene har med eiendomsforhold, kirkeveg eller kirkelignende terrengformasjoner å gjøre.

Kroksgard i Ringsaker: Kirkevoll angitt som navn på bruk 6 i matrikkelutkast fra 1950
Lodviken i Ringsaker: Navnet Kirkejordet angitt på Lodviken på Helgøya, Presterud er nabogård
Kjelsrud i Ringsaker: Lokaliteten Anexstad er angitt i 1815 på Kjelsrud øvre på Nes i Ringsaker
Prestrud i Hamar: Navn angitt 2 km nord for domkirkeruinen
Farmen i Hamar: Navnet Kjerkejordet angitt ved gammel ferdselsveg på Farmen i Vang
Kirketjern i Løten: Navn angitt i 3 km øst for Roko kirkeruin, Presttjern 1 km mot nord
Frenning i Stange: Navnet Prestjordet angitt på Frenning i Romedal
Næsten i Stange: Navnet Kirkeakeren angitt på Næsten, nabogården Gudaker var sentrum i Gudaker fjerding
Huse i Stange: Navnet Presthus angitt 1 km øst for Romedal kirke
Prestmarka i Stange: Navnene Kirkeengen og Kirkedalen angitt i Prestmarka nord for Tangen
Skjeppestad i Nord-Odal: Navnet Prestegardsenga angitt ved sjøen
Kirkebråten i Sør-Odal: Navn angitt i Skårer skog som skal ha vært bosatt i middelalderen
Kjerkemyra i Sør-Odal: Navn angitt 1 km sørøst for Hernes
Prestberg i Eidskog: Navn benyttet i 1395 på lokalitet på Gy eller Gaustad
Kjerkberget i Eidskog: Navn angitt ved åsen Puta øst for Magnor, Kjerkbergmyra like ved
Greåker i Kongsvinger: Gården ble tidligere kalt Preste-Greåker, Øyset kirke eide hele gården
Brødbøl i Kongsvinger: Plassen Kirkelien angitt under Brødbøl, gammel kirkeveg kan ha passert her
Kjerketjønna i Kongsvinger: Navn angitt 2 km vest for Øyermoen
Gjølstad i Kongsvinger: Navnet Korsenga angitt, var eid av Kirken, ble tatt av elven før 1636
Rud i Kongsvinger: Navnet Kirkejordet angitt, gammel kirkeveg kan ha passert her
Kirkesjøen i Grue: Navn på innsjø 7 km sør for Røgden
Prestsetra i Åsnes: Navn angitt ved Fagervassberget, Kirkemosetra og Kirkemofjellet i nærheten
Skarderud i Våler: Kirkemo angitt som navn på eiendom i matrikkelutkast fra 1950
Presthaugen i Våler: Navn angitt 3 km sør for Stordigerheden
Kirkemo i Elverum: Navn på gård nord for Houm angitt i matrikkelutkast fra 1950
Strand i Elverum: Navnene Prestenga og Prestøya angitt like nord for Elverum
Dalby i Elverum: Navn Prestenget angitt i Letjerndalen nord for Svanåsen
Kirkeng i Elverum: Navn angitt nord for Hernes i 1723
Kjerkesteinen i Elverum: Lokalitet ved Lisjøen, skal ikke skyldes likhetstrekk med kirke
Kirkeby i Elverum: Navn angitt ved Bergeberget
Presttjørna i Trysil: Navn angitt sør for Støtfjellet øst for Engeren
Presthus i Trysil: Navn angitt ved Ørmorsetra nord for Østby, Bakkjelda i nærheten
Tennåsen i Trysil: Navnet Prestbrua angitt 1,5 km øst for Tennåsen
Prestbekken i Trysil: Navn angitt 4 km sørvest for Ulvsjøen
Nordhagen i Trysil: Eiendommen Kirkeakeren angitt i matrikkel fra 1886
Prestbekken i Åmot: Navn angitt i Øvre Hemmeldalen 20 km nordvest for Rena
Vål i Åmot: Korsbakken angitt tvers over Glomma fra Bråten, prest dyrket humle her i 1535
Tingstad i Åmot: Navnet Kirkejordet angitt på søndre Tingstad
Gardli i Stor-Elvdal: Navnet Prestenget angitt 2 km sørøst for Gardli
Kirkemo i Stor-Elvdal: Navn angitt ved det gamle skysskiftet Engan sør for Atna
Prestlia i Tynset: Navn angitt 5 km nordøst for Tynset
Grøtli i Tynset: Navnet Kjerkskaret angitt ovenfor Grøtli og Brandegga på Kvikne, Prestlisetra 5 km lenger øst
Prestvangen i Tynset: Navn angitt i Bondåsen øst for Fådalen
Kjerreng i Nittedal: Gårdsnavn angitt vest for Tynset, eid av Tynset prestebol
Tolga i Tolga: Navnene Prestegarden og Klokkergarden angitt 2 km øst for Tolga kirke
Prestlia i Tolga: Navn angitt 9 km nord for Holøydal kirke
Presthagen i Os: Navn angitt 3 km sørøst for Os kirke
Farbroåsen i Os: Navnet Kjerkelibanken angitt

Andre kirkeindikasjoner

Også andre indikasjoner på udokumenterte kirkesteder kan forekomme, f.eks. spor etter kristen gravlegging, eiendomsforhold og antydninger på gammelt kartmateriale. Antallet indikasjoner av denne typen vil normalt være beskjedent i forhold til de som er omtalt foran.

Nonnekloster i Hamar: Nonnekloster i Hamarkaupangen sies å ha forsvunnet i Mjøsa
Berger i Løten: Vurdert av Schøning som sannsynlig sted for kirken i Berger fjerding
Røma i Løten: Vurdert av Schøning som sannsynlig sted for kirken i Røma fjerding
Ål i Løten: Vurdert av Schøning som sannsynlig sted for kirken i Åls fjerding
Elton i Stange: Kristen gravplass angitt vest for bygdevegen 100 m søvest for Elton østre
Kjemstad i Stange: Prest på Kjemstad nevnt i flere brev fra middelalderen
Arneberg i Stange: Vurdert av Schøning som sannsynlig sted for kirken i Arneberg fjerding
Fjestad i Stange: Vurdert av Schøning som sannsynlig sted for kirken i Fjestad fjerding
Voll i Stange: Vurdert av Schøning som sannsynlig sted for kirken i Volls fjerding
Dalsrudhagen i Nord-Odal: Gravplass av ukjent alder fantes ved Dalsrudhagen ved Trøftskogen
Bjellneset i Eidskog: Ved lokaliteten Ølløvskjerka på Bjellneset ved Heljesjøen nord for Ingelsrudøy skal det ha vært messer under åpen himmel
Graverenga i Grue: Graverenga under Nord-Grøset tilhørte og ble brukt av Grue prestebol
Elgå i Engerdal: Mulig middelalderkirketuft omtalt ved Elgå
Alvdal i Alvdal: Alvdal anneks nevnt i dokument fra 1624, eldste kjente kirke i Alvdal ble bygget i 1639
Reiten i Tynset: Vurdert som sannsynlig at det tidlig ble reist kirke på Reiten i Tylldal
Narjord i Os: Mulig middelalderkirkegård omtalt ved Narjord

Kilder

Bertelsen, Dag: Kirker i glemselens slør, 2016
Bygdebøker og annen lokalhistorisk litteratur

Referanser

↑ ^1,00 ^1,01 ^1,02 ^1,03 ^1,04 ^1,05 ^1,06 ^1,07 ^1,08 ^1,09 ^1,10 ^1,11 ^1,12 ^1,13 ^1,14 ^1,15 ^1,16 ^1,17 ^1,18 ^1,19 ^1,20 ^1,21 ^1,22 ^1,23 ^1,24 ^1,25 ^1,26 ^1,27 ^1,28 ^1,29 ^1,30 ^1,31 ^1,32 Christian Carlstrøm 1804: Provstiet Hedemarkens Geistelige Antiqviteter (https://www.nb.no/search?mediatype=brev-og-manuskripter&name=%22Carlstr%C3%B8m,%20Christian%22)
↑ Kilde: Kilde: Odd Stensrud: Vangsboka, 2004
↑ Kilde: Odd Stensrud: Vangsboka, 2004; samt https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F32794

[:0-1] 1,00 ^1,01 ^1,02 ^1,03 ^1,04 ^1,05 ^1,06 ^1,07 ^1,08 ^1,09 ^1,10 ^1,11 ^1,12 ^1,13 ^1,14 ^1,15 ^1,16 ^1,17 ^1,18 ^1,19 ^1,20 ^1,21 ^1,22 ^1,23 ^1,24 ^1,25 ^1,26 ^1,27 ^1,28 ^1,29 ^1,30 ^1,31 ^1,32 Christian Carlstrøm 1804: Provstiet Hedemarkens Geistelige Antiqviteter (https://www.nb.no/search?mediatype=brev-og-manuskripter&name=%22Carlstr%C3%B8m,%20Christian%22)

[2] Kilde: Kilde: Odd Stensrud: Vangsboka, 2004

[3] Kilde: Odd Stensrud: Vangsboka, 2004; samt https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F32794

[1]

[2]

[3]