Inger Marie Hammersmark
Inger Marie Stålesdatter Røinestad vokste opp på sin fars gård i Kvinesdal i Agder og tilbrakte det meste av sitt voksne liv i Flekkefjord.
Inger, som hun kalte seg, ble født på gården Midt-Røinestad, den 20.1.1890. Hun døde den 14.3.1969 på Søyland ved Flekkefjord.
Inger var det yngste av de barna som Ståle Syvertsen Røinestad (13.11.1841-31.8.1899) fikk med sin tredje kone, Elen Ånensdatter Omland (1860 – 1893). Ståle var bonde og hestehandler. Alle de tre unge konene til Ståle Syvertsen Røinestad døde av tuberkulose. Tilsammen fikk de åtte barn.
Foreldrene dør tidlig
Da Inger var tre år gammel, døde hennes mor. I 1899 døde også faren. Da var Inger ni år gammel. På vei hjem til Kvinesdal etter en hestehandel kjørte Ståle ut i Mandalselven med hest og vogn og druknet.
Tre av søsknene emigrerer til Amerika
Ståle hadde mye gjeld, så banken eide i praksis gården. Derfor ble det lite arv på hvert av de åtte barna. Tre av de fire sønnene hans emigrerte til Amerika. Ingers to helbrødre, Ingvald og Beer, dro fra Kvinesdal til Chicago da de var i 17-årsalderen og etablerte seg der. De tok amerikanske navn og ble etter hvert forretningsmenn.
Barnepike
I oppveksten jobbet Inger som barnepike for barna til sin halvsøster, Tale Katrine Kyllingstad. Hun fikk et spesielt nært og livslangt forhold til sin nevø, den senere kunstneren Ståle Kyllingstad. Han mistet sin mor, Tale Katrine, da han var bare seks år gammel, så Moster Inger, som han kalte henne, ble som en reservemor for ham.
Det Vestlandske Indremisjonsforbund
Inger møtte sin blivende mann, Torkel Hammersmark, da han kom til gården Midt-Røinestad på begynnelsen av 1900-tallet. Torkel var bonde og omreisende lekmannspredikant i den pietistiske tradisjonen etter Hans Nielsen Hauge. Torkel sang og spilte fiolin. «Eg sang henne til meg», skal han ha sagt.
Inger og Torkel giftet seg den 22. mai 1910, da Inger var 20 år og Torkel 33 år. De flyttet så til Hammersmark ved Tonstad i Agder. Hammersmark var en gård med tre bruk. Torkel og Inger flyttet inn på bruket Der heima, der Torkel var født. Der hadde familien Hammersmark drevet gård siden 1630. Det nygifte paret bodde sammen med Torkels foreldre, Borgny og Torje Hammersmark, samt Torkels søster Gudrun. Der fikk de også sine første barn, Tom, Sverre og Bjarne.
Lyngdal og Flekkefjord
Med tre barn ble det snart for trangt på Hammersmark, så i 1916 flyttet Inger og Torkel til en gård på Møskeland i Lyngdal. Der ble de boende i tre år og fikk sønnen Erling. I 1918 la de gården ut for salg. En av dem som vurderte å kjøpe gården, var dikteren Knut Hamsun. Hamsun omtalte gården som «en herlig liten eiendom... fruktbar som et Eden». I 1919 fikk Inger og Torkel tilbud om å kjøpe et småbruk på Søyland av Bernt Skregelid i Flekkefjord, som i mellomtiden var blitt gift med Torkels søster, Gudrun. Inger og Torkel kjøpte småbruket og flyttet til Flekkefjord i 1919. Der skulle de bli boende resten av livet. I Flekkefjord fikk de sønnen Sigvart, så datteren Benny og til slutt sønnen Ingolf.
Livet som småbruker
Livet til Inger besto i å ta seg av de syv barna. Mannen hennes, Torkel, jobbet på gården i sommerhalvåret og var emissær i Det Vestlandske Indremisjonsforbund i vinterhalvåret. Da reiste han langs kysten mellom Kvinesdal og Ålesund og prekte. Slik gjorde mange småbrukere på den tiden, for å få økonomien til å gå rundt. I tillegg til gratis kost og losji hos brødrene, samt reisegodtgjørelse, fikk Torkel 385 kroner i måneden i dagens (2021) kroneverdi for lekmannsvirksomheten sin. Torkel og Inger hadde også husdyr som måtte passes, blant annet en gris som de slaktet til jul. Den ene halvparten saltet de ned og hadde til eget bruk, den andre delen solgte de. Noen høner hadde de også, som ga egg. De hadde dessuten årlige besøk av bakstekoner som bakte opp brød og flatbrød for lang tid fremover.
Streng arbeidsmoral
Når Inger og Torkel jobbet på gården, rådet det en streng, pietistisk arbeidsmoral. En gang Inger var sliten etter å ha jobbet lenge ute på jordene, sa hun til sin mann: «Kan me ikkje pusta litt?» Og svaret hans var: «Nei, me pusta best når me arbeie». Torkel var ganske streng i oppdragelsen av sine barn. De skulle også helst arbeide hele tiden. Bading i nærmeste vann og sykling ble sett på som unyttig tidsbruk. Nøysomhet var et ideal og en nødvendighet.
Ingers brødre i Amerika
Ingers brødre, Ingvald og Beer, gjorde det etter hvert svært godt i Amerika. I 1949 inviterte broren Beer, som nå kalte seg for Ben Stevenson, Inger til Chicago. Hun fikk billett med Amerikabåten og var på et lengre besøk hos sine brødre i Chicago. Hun kom hjem med en hurtigkoker, et kjøleskap og en bil. Inger besøkte også sine brødre i Amerika i 1966. Som reisefølge hadde hun datteren Benny. Broren Ben (Beer) var på besøk i Norge i 1964. Inger så på ham som en farsfigur, har hun skrevet i et brev.
Bilen
I forbindelse med sitt første besøk i Amerika fikk Inger endel penger av sin bror Ben. På vei hjem besøkte hun noen norske venner i New York, som rådet henne til å kjøpe en god bruktbil og ta med seg hjem til Norge. Amerikanske bruktbiler var svært ettertraktede på denne tiden, og man kunne få en god pris for dem i Norge. Hun kjøpte derfor en Chevrolet Fleetmaster Coupé 1946-modell, for pengene hun hadde fått, en relativt sjelden Chevrolet-type. Verken Inger eller Torkel hadde sertifikat, så den ble kjøpt som et rent investeringsobjekt for salg. Bilen ble utlånt da kong Haakon skulle kjøres fra Kristiansand til Stavanger for å besøke folket, etter at han kom hjem fra England etter krigen og trengte en standsmessig bil.
Barna
Noen av barna til Inger og Torkel ble boende i Flekkefjord, mens andre reiste ut. Tom, Benny og Ingolf ble boende i Flekkefjord hele livet. Sønnen Sverre emigrerte til Chicago i 1931 og ble der for godt. Han elsket å danse, og det var det ikke rom for i bedehusmiljøet i Flekkefjord. Sverres bror, Tom, reiste sammen med ham til Chicago og ble der og arbeidet i syv år, før han vendte tilbake til Flekkefjord. Omtrent 25 prosent av alle som reiste til Amerika for å søke lykken der, dro tilbake til Norge. Sønnen Bjarne bodde det meste av sitt voksne liv i Kristiansand, sønnen Erling bodde det meste av sitt voksne liv i Stavanger og sønnen Sigvart bodde i Kjøllefjord, i Skudeneshavn, på Fagernes og på Nøtterøy.
Torkel døde den 14.1.1960, 83 år gammel.
Inger døde den 14.3.1969, 79 år gammel.
Galleri
Inger til venstre med to venninner. Visittkortbilde. Fotograf: Carl Nicolay August Forsberg. Flekkefjord, 1905.
Inger og Torkel giftet seg i 1910. Visittkortbilde. Fotograf: Johan Tobiassen Lohne, Flekkefjord, 1910.
Torkel Hammersmark med barna Tom til venstre og Sverre til høyre. Inger med sønnen Bjarne. Torkels foreldre, Torje og Borgny (Baarni) Hammersmark. Helt til høyre, Torkels søster, Gudrun. Fotograf: Tønnes Sandstøl, 1915. Gjengitt med tillatelse fra Stavanger byarkiv.
Torkel Hammersmark i bakerste rekke, med sønnen Erling på armen. Inger med sønnen Sigvart på armen. Foran står sønnene Tom, Sverre og Bjarne. Helt til høyre i bakerste rekke står Torkels mor og kårkone, Borgny Mikkelsdatter Espetveit, gift Hammersmark. Den lyshårede kvinnen med de to barna er Grethe Mathiassen Øye, gift Åmodt. Hun var gift med Ingers nevø, Reidar Johannesen Åmodt. Bildet er tatt på gården på Søyland ved Flekkefjord. Fotograf: Ukjent.1921.
Sønnene Tom og Sverre, like før de skal reise med Amerikabåten i 1931. Sverre emigrerte og bosatte seg i Chicago, mens Tom kom hjem igjen til Norge etter syv år, for å overta familiegården på Søyland ved Flekkefjord. Visittkortbilde. Fotograf: Ukjent.
Ingers barn besøker henne i forbindelse med at Sverre er hjemme fra Amerika. Fra venstre: Ingolf, Benny, Tom, Sigvart, mor Inger og Sverre. Søyland, 1963. Fotograf: Ukjent.
Sønnen Bjarne, 23 år gammel. Fotograf: Ukjent. Søyland, 1938.
Sønnen Erling, 25 år gammel. Fotograf: Ukjent. Kvinesdal, 1942.
Inger på besøk hos broren Ben i Florida i 1949. Fotograf: Ukjent.
Inger og Torkel på gården på Søyland ved Flekkefjord i 1958. Fotograf: Ukjent.
Kilder
- Slektsforskningsmateriale innsamlet av Marit Hammersmark, blant annet intervjuer med slektninger som kjente Inger Hammersmark godt.
- Inger Marie Hammersmark i Historisk befolkningsregister.