Innmark

Innmark er et fellesbegrep for all dyrka mark, inkludert åker, eng, kulturbeite og hage. Det omfatter også i hovedsak gårdsplass, hustomt og industriareal. Innmark er i friluftsloven motstykket til utmark; i utmark gir allemannsretten rett til blant annet fri ferdsel, mens det på innmark er restriksjoner på ferdsel og opphold.

Skogplantefelt var fram til 2012 definert som innmark, men er nå regna som utmark. For hus- og hyttetomter gjelder at områder nær bebyggelse og opparbeida områder er innmark, men på en større naturtomt kan deler av tomta være regna som utmark. Dette gjelder særlig for hyttetomter, der det kan gå stier over tomta. Hvor nær man kan komme bebyggelsen varierer. Rettsavgjørelser fra senere år har lagt til grunn at man i strandsonen må regne med ferdsel nokså nær bygningene, mens man på fjellet ofte har mulighet til å ferdes noe lenger unna. For opparbeida områder et stykke unna hus, for eksempel plen, kan det være tillatt å ferdes over dette dersom det er nødvendig for å kunne komme videre. Tomteeier kan ikke uten videre sette opp stengsler for å definere utmark som innmark. Areal mellom bygninger, for eksempel på et hyttetun, blir normalt regna som innmark. All ferdsel i innmark må skje på en hensynsfull måte.

På åker, eng og beitemark er det i utgangspunktet lov å ferdes når bakken er snødekt eller frosset i perioden, unntatt i perioden mellom 30. april og 15. oktober.

Når det gjelder opphold kan kortere opphold være tillatt, så lenge man tar tilstrekkelig hensyn. For å telte i innmark må man ha grunneiers tillatelse.

Litteratur og kilder

• Hvor gjelder allemannsretten?, Miljødirektoratet.
• Innmark på Wikipedia på bokmål og riksmål.