Ivar Gjesling
Ivar Gjesling. Navnet knyttes til to personer: Ivar gamle var lendmann i Gudbrandsdalen i 1177, mens Ivar unge var prost i Oslo i 1223. Gjesling var et personlig tilnavn, og kom trolig av det norrønne gæslingr (gåsunge).
Ivar gamle (Jvaʀ ⸢gæslingr) omtales i første del av Sverres saga som en av de tre lendmennene som i 1177 hadde samlet en flokk mot birkebeinerne på Mjøsa.[1] Seinere gikk han sannsynligvis over til kong Sverres parti, for han regnes som identisk med den Jværa gamlæ gesleng som fikk (Nedre) Heimdalsvatnet i Vågå i gave fra kongen. Innsjøen ble gitt til Ivar som eier av garden Sandbu i Vågå, og seinere etterkommere. Gaven ble bekreftet av Håkon gamle og Magnus Lagabøte. Gavebrevet gikk siden tapt, men i 1336 ble det ført vitner på at det etter Magnus Lagabøtes død var blitt opplest på tinget av Sigurd Eldjarn, og innholdet ble beskrevet.[2]
Ivar unge (Juarr gæslingr/Jvar geslingr) omtales som prost i Oslo og var blant de som møtte på riksmøtet i Bergen i 1223. Muligens var han også den prost Ivar som jula 1223 var biskop Nikolas' sendemann til kong Håkon.[3] I 1225 var han (Sira J. geslengr) med blant vitnene da biskopen og korbrødrene (domkapitlet) i Oslo stadfestet en gave til Hovedøya kloster.[4]
Navnet Gjesling ble seinere tatt opp som familienavn, og finnes igjen på en gravstein fra 1695 på Vågå kirkegård.[5]
Referanser
- ↑ Sverres saga, AM 327 4°
- ↑ DN 3, nr 185, 1336
- ↑ Håkon Håkonssons saga, Flateyjarbók, GKS 1005 fol, AM 81 a fol.
- ↑ ONP, DN 1, nr 7, 1225, NRR 1, nr 514.
- ↑ Adelsprosjektet om Gjeslingnavnet.
Litteratur
- "Sandbuætten" på SNL.
- Tore Nygaard, "Anebeskrivelse for Ivar "Gamle" Gjesling av Sandbu", nettside besøkt 26. november 2021.
- Engebret Hougen 1981, Ættesoge for Gudbrandsdalen, 2. oppl. (1. oppl 1953).
- Hans Hosar 1994,Skjåk bygdebok bd 1: Historia fram til 1537, s. 231.