Ivar Gjesling

Ivar Gjesling. Navnet knyttes til to personer: Ivar gamle var lendmann i Gudbrandsdalen i 1177, mens Ivar unge var prost i Oslo i 1223. Gjesling var et personlig tilnavn, og kom trolig av det norrønne gæslingr (gåsunge).

Ivar gamle (Jvaʀ ⸢gæslingr) omtales i første del av Sverres saga som en av de tre lendmennene som i 1177 hadde samlet en flokk mot birkebeinerneMjøsa.[1] Seinere gikk han sannsynligvis over til kong Sverres parti, for han regnes som identisk med den Jværa gamlæ gesleng som fikk (Nedre) Heimdalsvatnet i Vågå i gave fra kongen. Innsjøen ble gitt til Ivar som eier av garden Sandbu i Vågå, og seinere etterkommere. Gaven ble bekreftet av Håkon gamle og Magnus Lagabøte. Gavebrevet gikk siden tapt, men i 1336 ble det ført vitner på at det etter Magnus Lagabøtes død var blitt opplest på tinget av Sigurd Eldjarn, og innholdet ble beskrevet.[2]

Ivar unge (Juarr gæslingr/Jvar geslingr) omtales som prost i Oslo og var blant de som møtte på riksmøtet i Bergen i 1223. Muligens var han også den prost Ivar som jula 1223 var biskop Nikolas' sendemann til kong Håkon.[3] I 1225 var han (Sira J. geslengr) med blant vitnene da biskopen og korbrødrene (domkapitlet) i Oslo stadfestet en gave til Hovedøya kloster.[4]

Navnet Gjesling ble seinere tatt opp som familienavn, og finnes igjen på en gravstein fra 1695 på Vågå kirkegård.[5]

Referanser

Litteratur