Jerkholmen

Jerkholmen (ofte kalt Jerken) er en mindre «grusholme» i nåværende Arendal kommune. Holmen ligger i Sømskilen i tilknytning til friluftsområder på Fevik. Holmen er en del av raet og et spor av siste istid. Den er et yndet turmål.

Familietur til Jerken i 1925.

Foto: Borghild Møllers album/Jarl V. Erichsen

Utsnitt av veikart over Nedenes ca. 1800.

Foto: Statens kartverk/Historiske kart

Beskrivelser

Øya er en del av Raet landskapsvernområde og består for en stor del av morenemasse. Jerkholmen er kvartærgeologisk en del av det store raet; en israndavsetning som kan følges fra Finland, over Sverige og langs hele Norge og inn i Russland. Strukturen fortsetter fra Jerken østover til Merdø og Hove på Tromøy, og vestover gjennom Hasseltangen landskapsvernområde og Søm-Ruakerkilen naturreservat til Fevik i Grimstad kommune.

Jerkholmen er et offentlig sikret friområde ved avtale med private grunneiere. Det er flere gravhauger på Jerkholmen. Jerken er lenge benyttet som utmarksbeite for sauer. Fylkesmannen i Aust-Agder har satt igang tiltak for å vedlikeholde kulturlandskapet på Jerken. I 2007 ble store mengder einerkratt fjernet fra øya.

W. C. Brøggers vurdering om landheving 1905

"Nedenfor Arendal udenfor Nidelvens vestre Udløb, kom vi forbi Jerkholmen, som paa hver Ende har to anselige Steenrøse. Denne Holme er meget flad og lav, og sikkert ikke tyve Fod høi, der hvor Røsene ligge. Da nu disse ganske vist var fra en meget gammel Tid, og man ikke vel kan antage, at de ere blevne oplagte netop lige i Vandbrynet, saa synes man her at have et Vidne for sig imod Stigningen af Landet idetmindste imod en i længere Tid fortsat og nogenlunde betydelig Forandring af denne Art. Ved Nordsiden af Justøen ligger en anden Holme, paa hvilken der ligeledes findes en af de Gamle opkastet Steenrøs; dennes Basis forekom os at have en endnu mindre Høide over Søen end Røsene paa Jerkholmen.

Disse af Keilhau omtalte røser har antagelig været broncealdersrøser. De viser i såfald, at landet siden broncealderen ikke kan være steget mere end høist et par meter ved Arendal."

"Høyt prioriterte fornminner" (1967)

I innstillingen fra "Utvalget for sikring av høyt prioriterte fornminner" (Norsk kulturråd 1967) finner vi denne omtalen:

"Jerkholmen, Øyestad, Aust-Agder. 7 store bronsealdersrøyser med et tverrmål av opptil 20 m ute på en raholme ved den gamle leden. På stedet forekommer også noen rektangulære hustufter som det er naturlig å bevare i samme forbindelse. Ca. 50 mål bør sikres for å holde røyser og tufter intakte i et urørt kystlandskap."

Gabriel Scott omtaler Jerkholmen i boka Jernbyrden

”Han så hatsk efter båten som alt tapte sig innover Sømskilen. Menneskenaturen måtte være skrøpelig når det beste så titt gikk under i medgang. Det var justsom med jorden selv, den tålte ikke å få bare sol, ellers visnet det gode og grønne. Her måtte torden og uvær og regnskyll til om den skulde grønnes og blomstre og bære –

Jerkholmen synte sig foran dem, sandgrå og flat som et ørlite Jomfruland med sine svære steinrøiser op mot luften. Den ligger der fremmed og ørkenaktig og skiller sig helt ut fra skjærene omkring – et smalt stykke steinrev med sand og lyngbusker som likesom glir op av sjøen og soler ryggen før det dukker under igjen. Det yrer av fugl henover den, hvinende viber med stålblå vinger og små, rappe ryler, som trillet omkring mellem strandsteinene og likseom blåste i tynne fløiter. Ærfugl og måke lå stille og ruget, her var gode byggeplasser for fuglen, her var som et lite nordlandsvær med reir i reir hele veien. En hvit fuglesky stod stille over øia…”

(”Jernbyrden I” 1945-utg. s 132)

Gabriel Scott lar den unge Josefa reise forbi Jerkholmen

"En stund efter dunket de avgaarde — rundt lykten paa Haaholmen og ut i leden. Torungene kom op foran dem med sine hvitede taarn mot luften, solen gnistret oppe i lanternen, likesom det endda ikke var slukket — det var en rolig og blank morgen med lave dønninger ind fra havet og en lysstripe fjernt ute, hvor det møttes med himmelranden. En og anden ræketraaler laa og arbeidet omkring paa grundene og kom likesom ikke av stedet, en sky av maaker flakset over dem, de ytterste baater bygget paa våndet — laa og fløt stille i luften med noget som en sølvkjøl under skroget. Indenfor dem laa Hisølandet med glitrende ruter under furuskogen og et brystvern av øer og holmer, Havsøen, Ærøen, Halvorsholmene, Jerken — Josefa saa det komme efter hvert, der hun stod og luftet sig i kappen og lot blikket streife omkring. En mil i vest dukket Hesnes frem, og litt utenfor Valø-gruppen, hun begyndte at kjende sig igjen nu. I den klare og gjennemsiktige høstluft øinet hun Hesneskallen paa berget som en liten trekantet od."

("Josefa. Fortællingen om en mor", Gabriel Scott 1930)

"Det tapte paradis. Jakt og fiske på Sørlandet"

I 1944 utgir Rolf gorboe en bok der et helt kapittel er viet Jerken. Du kan lese boka her, på sidene fra 52-60.

Kjell J. Bråstad om gravhauger og hustufter

"Da det enda ikke er foretatt noen systematisk utgraving av gravhaugene på Nedenes, er det foreløpig lite man kan si om gårdens betydning i førkristen tid. Men at gården må ha huset en høvdingeætt. kan det neppe være tvil om. Ingen andre kunne anlegge gravsteder av slike dimensjoner. Trolig kan man se de enorme røysene på Jerkholmen like utenfor Nedenes i samme lys. Kanskje er det gravmonumenter over Nedenes-folk fra enda eldre tid? For å finne svar på det ble det i 1931 startet utgraving av ei hustuft på Jerkholmen. Men da tufta bare inneholdt ting fra 1600-tallet, ble utgravingen oppgitt."

Dronevideo 2016

[1]

Navnetolkning

Magnus Olsen 1923

"Jerkholmen, den lave og langstrakte ubebodde Ø utenfor Hisøen, maa ifølge sit navn ha været sammenlignet med en «jark», d. v. s. «den udvendige rand av fotbladet». I islandsk har jarki m. denne betydning, og det norske jark m. gjengir Aasen ved: «Kanten af Fodbladet,især den bredeste Deel. Ogsaa om selve Fodbladet ved Roden af Tæerne».

Ordet er en avledning av det tidligere omtalte jadarr «kant, rand», oprin-delig *Jadr-k-. Jerkholmen blir saaledes fra navnegivningens side en paral-lel til /TH/ruma."

Andre tradisjoner og spekulasjoner

Det er fortalt mangt om opphavet og historien til Jerkholmen og navnet. Et eksempel kan være følgende, som neppe kan belegges med noen kilder:

"Jerken «Jerkholmen kommer av Jerk, og kjerringa ropte: Jerk, Jerk, du må komme og ete middag, blåskjella er ferdig!» - Slikt blir en fortalt, «for det sa Knud Jeppesen, på den og den holmeturen», i 1950. Nå anførte det anerkjente tidsskriftet «Expressen» i sitt nr. 1-1982 under spalten «Visste du at? - Jerkholmen var bosted for den sagnomsuste vikingen Jerk.»"

J. W. Oftedal skriver i "Erik Munk til Barbo" (1926) at Eriksholmen under Nedenes er Jerkholmen.

Andre forhold

Internerte krigsfanger på Jerkholmen under første verdenskrig?

I en artikkel i Arendal historielags årsskrift 2010 finner vi et par setninger som er interessante. I en omtale av fylkeskonservator Albert Ugland står det: "Under første verdenskrig hadde han oppsynet med internerte krigsfanger på Jærken; tysker og briter som var torpederte og plukket opp av sjøen av norske krigsseilere. Det gjorde inntrykk. Men Norge var nøytralt...".

Sankt Hans på Jerken: Austegdelaget feiret sankthans på Jerkholemn 23. juni 1945.