Jernbanen i Berlevåg

Jerbanelinjen i Berlevåg var 2,5 km lang og ble satt i drift i 1913. Den eldste traseén var i drift frem til 1920. Den knyttet Bruddet og Varnes sammen med en lang bru over Storelva slik at stenblokker, sten og støpte betongblokker som ble benyttet til molobyggingen, kunne transporteres fra bruddene til byggeplassen. Circa 1920 ble en ny linje anlagt for å transportere sten fra Fangenbruddet til byggingen av Svartoksmoloen på vestsiden av Berlevåg. En kort linje forbandt dessuten stenknuseverket på Revnes med Revnesmoloen. Sporet var i drift i 1960-årene.

Lokomotivene

Linjens to første lokomotiv var produsert i England på 1890-tallet, og ble døpt «Putten» og «Røyken». «Putten» var ensylindret, og på den ene siden av førerhuset hadde det et stort start-svinghjul. I løpet av byggeperioden vokste antallet to-akslede tippvogner fra 30 til 50. To nye damplokomotiv ble anskaffet i 1924, og disse hadde byggenumrene 376 og 377 og var bygget på Hamar. De var identiske bortsett fra messingtallene som var festet på skorsteinene (3 og 4). De fikk navnene «trea» og «fira». Alle de fire lokomotivene var kull- og koksfyrt, og gikk mer eller mindre i daglig drift frem til tyskerne ødela dem under den annen verdenskrig.

Etter krigen gjorde de dieseldrevne lokomotivene sitt inntog, og totalt åtte 10-12 tonn tunge lokomotiv var i drift frem til lastebilene overtok transporten på 1960-tallet. Etter dette ble de sendt bort. I 1993 kom et lokomotiv av samme type som ett av dem som tidligere var i bruk her, tilbake til kommunen fra Geithus i Modum. Dette er produsert i Tyskland, er ca 10 tonn tungt og dieseldrevet. Etter ankomsten i Berlevåg ble det plassert i den gamle lokomotivstallen på Varnes og malt i friske farger. Dette var vanlig ved anlegget, og ble gjort for at lokomotivene skulle synes godt i terrenget.

Lokomotivene hadde en hastighetssperre ved 40 km/t, men likevel greide flere lokførere å få dem opp i nesten det doble.

Her [i skråningen fra Fangenbruddet mot Jernbanebrua] koblet vi motoren fri på loket og da økte farten til det utrolige. Det kvein i jernbaneskinnene og en hadde nok med å holde seg fast. At vi ikke sporet av var et Guds under
– Erling B. Nilsen i Berlevågingen Nr. 33 2001

Lokomotivstallen

Lokomotivstallen på Varnes der «loken» er plassert, er i 2009 i dårlig forfatning, og restaurering skal påbegynnes.

Skiftesporet ved Østre gate

Skiftesporet lå litt høyere enn der byggefeltet i Østre gate ligger i 2009, og var et sted der togsett med stenmasse ventet på tur for å kjøre ned til moloen for å tømmes. Turen tilbake med tomme vogner gikk opp til Bruddet, og tomme tippvogner ble byttet mot fulle.

Fangenbruddet

I Fangenbruddet ble de tomme vognene rygget inn og overtatt av et skiftlok som flyttet dem til kranen. Steinmassen ble lastet opp i kasser som var laget av jernplater (lemmer), og dekkblokkene satt rett på stenvogner. Lemmer var kasser laget av jernplater, mens stenvognene var flate plan uten karmer. De fullastede vognene ble hentet av lokomotiver og trukket ned til byggeplassene.

Kilde