Johan Anton Wolff Grip

Johan Anton Wolff Grip (født 30. april 1844 i Bergen, død 1922) var diplomat.

Johan Anton Wolff Grip.

Karriere

Etter cand.jur.eksamen i 1868 ble han ansatt i Utenriksdepartementet i Stockholm. Han var ved legasjonene i Madrid, Wien og London før han i 1884 ble minister i Madrid. 5 år senere ble han beordret til den viktige posten som minister (ambassadør) i Washington. Ved unionsoppløsningen i 1905 var han den eneste som følte mer lojalitet overfor kongen enn vedtaket i Stortinget. Grip fortsatte som minister til han trådte tilbake i 1906 og ble svensk statsborger. Han arbeidet ved Utenriksdepartementet i Stockholm til han søkte avskjed i 1911 og flyttet til Sveits. Der døde han ugift i 1922.

Han var innehaver av St. Olavs Orden av 1. klasse, Nordstjerneordenen, den spanske Karl 2.s orden, den østerikske Jernkroneordenen, den venezuelanske Frigjørerens orden og den danske Dannebrogordenen.

Til Hawaii

I februar 1881 lettet barken "Beta" anker i Drammen havn med kurs for Sandwichøyene, det nåværende Hawaii. Ombord var 390 mennesker, de fleste fra området rundt Drammen. De hadde tegnet en 3-årskontrakt for arbeid på sukkerplantasjer. De skulle få fri reise, fri mat, gratis bosted og lønn.

Etter 118 døgn i sjøen kom de i land der de ble møtt av plantasjeeierne som hevdet at de langveisfarende var deres eiendom. Arbeidsforholdene var så dårlige at nordmennene i november gjorde opprør. Mange ble kastet i fengsel. Dette kom kongen for øre, og han sendte Johan Anton Grip til øyene for å undersøke forholdene til sine landsmenn. Det er usikkert hvor stor påvirkning Grip hadde, men arbeiderne fikk rettens kjennelse for at arbeidsforholdene var uakseptable. Grip skrev senere en bok fra denne og andre reiser han gjennomførte.

Gårdeier i Asker

 
Huset på Borgen som Grip fikk bygget

Johan Anton Wolff Grip kjøpte Søndre Borgen (gnr. 6/1) i Asker på auksjon i 1903 for 17500 kroner. Han fikk også bygget et nytt hus på eiendommen. Som minister i Washington er det lite trolig at han var til stede selv. Som embedsmann var han kjent med at Stortinget allerede fra 1892 stemte for et eget norsk konsulatvesen. Og som den kongetro embedsmannen han var, hadde han nok tenkt gjennom sitt forhold til en unionsoppløsning.

På denne bakgrunn virker kjøpet av eiendommen eiendommelig. Han solgte Søndre Borgen da han ble svensk statsborger i 1906. Men på Borgen vil han alltid være en av de mange spennende gårdeierne som dukket opp tidlig på 1900-tallet.

Kilder

  • Slaveliv i paradis. Artikkel i VG
  • Jørn W. Ruud, Unionens utenrikstjeneste og bergenseren som ble svensk i 1905, det juridiske fakultetsbibliotek, Bergen, publisert den 30. mai, 2005.
  • Konservasjonsleksika
  • Om Johan Anton Wolff Grip i Wikipedia. https://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Anton_Wolff_Grip
  • Tinglysinger i Asker på Digitalarkivet