Kilhus og Tofta Kvegavlsforening

Kilhus og Tofta Kvegavlsforening ble det stiftet 26. april 1900Tofta. Formålet var å virke for en forbedring av distriktets kvegbestand. I praksis betydde dette at man gikk sammen om å holde en felles avlsokse for bygda. Foreningen hadde i utgangspunktet 17 medlemmer som i 1924 var økt til 28. Alle bøndene i bygda kunne bli medlemmer og var da forpliktet til å benytte foreningens stamokse til å bedekke sine kyr. Denne bestemmelsen ble så strengt håndhevet at medlemmer som gikk til andre okser med sine kyr, likevel var forpliktet til å betale springpenger (bedekningsavgift) til foreningen. I 1912 hadde foreningens medlemmer 100 kyr som melket. I foreningens statutter var det tatt inn bestemmelser om at oksen skulle holdes i en lys og luftig fjøs, hvor det hersket orden og renslighet. Den skulle fôres slik at den til enhver tid var i god form. Klovene skulle av og til beskjæres, og oksen skulle gis daglig mosjon, helst i det fri hvor den kunne gå fritt i en solid inngjerding. I 1927 kostet et «spring» kr 4,50 for medlemmer og kr 6,00 for «ku som ikke står i foreningen» (tilsvarte kr 111,- og kr 148,- i 2007). Hvert medlem hadde «ret til aa bruke oksen 3 ganger (tre spring) til en ku som løper op uanset kalenderår». Gabriel Bendiksen ville ha refundert springpenger for en ku som ikke tok kalv etter bedekningen. Det ble tatt opp i generalforsamlingen, men han fikk ikke medhold. Det ble også en sak for «bestyrelsen» da en av Einar Nilsens kyr løp opp i marka og tok kalv med fremmed okse. I den grad det ellers var uenighet i foreningen, gjaldt det medlemmer som valgte å gå til annen okse enn foreningens. Valget kunne være begrunnet i rasemessige forhold. Det var et tema som etter hvert førte til utmeldelse, fordi man var uenig om hvilken kvegrase foreningen skulle satse på. Selv om navnet på foreningen var vedtektsfestet, var det alltid noen som ville endre på det. Man må tro at det var et medlem fra «Høiforsen» (husene mellom Tofta og Kilhus) som førte protokollen, da navnet i 1910 ble anført som «Kjelhus, Høifors og Tofta Kvegavlsforening». Det riktige navnet kom raskt tilbake året etter, men i 1918 er Høifors-navnet midlertidig tilbake igjen.

Hansine og Paul Eriksen, Kilhus hadde røkteransvaret for foreningens avlsokser i 20 år. De siste årene røktet Hansine (bildet) oksen alene til hun var 77 år. Det hadde hun ikke problemer med, og det går ennå frasagn i bygda om hennes spesielle lag med storoksen. Her er hun fotografert på statsutstillingen på Åsegarden i 1922
Foto: Bendiks Simonsen
Når denne ruggen skulle forflyttes, var den ikke å spøke med. Da måtte det fem sterke menn med kjetting og tauverk til for å holde den i sjakk. Fra venstre: Ole Bendiksen, Ingebrigt Ingebrigtsen, Dygve Andreassen, Arthur Amundsen og Peder Kilhus.
Foto: Ole Toften

Språkstrid

Den pågående språkstriden i landet skulle også få betydning for foreningen. I 1929 ble det holdt styremøte hvor protokollen var skrevet på nynorsk. Selv om den nye målformen ikke slo gjennom, medførte den noen varige ortografiske endringer ved at ordet «kveg» var byttet ut med «fe», «forening» endret til «lag» og «generalforsamling» endret til «årsmøte» slik at navnet fra 1933 ble «Tofta og Kilhus feavlslag».

Foreningen gjennom årene

  • 1901: Oksen Modt – røkter Simon Bendiksen.
  • 1906: Oksen Thor – røkter Johan Pedersen, Tofta og senere Ingebrigt Eilertsen. Oksen ble i *1910 solgt som slakt til Hendrik Pedersen ”da han viser sig ubrugbar og Daaven og at han er ond (sint) og at ingen i faareningen vil fore han”. Den veide 210 kilo og gikk for 90 øre pr. kilo. Huden veide 38,5 kilo og ble solgt separat for en krone pr. kg.
  • 1910: Oksen Thorbjørn – røkter Ingebrigt Eilertsen.
  • 1912: Oksen Leif – røkter Johan Pedersen, Tofta.
  • 1912: Oksen Thor II – røkter ukjent.
  • 1913: Oksen Tordenskiold – røkter ukjent.
  • 1918: Oksen Kolbjørn – røkter Hansine og Paul Eriksen. Oksen ble i 1925 slaktet og solgt til ”slagter Hansen”, Harstad for ”kjødets vægt”.
  • 1925: Oksen Thorbjørn II – røkter Hansine og Paul Eriksen.
  • 1930 (ca.): Oksen Thorbjørn III – røkter Hansine og Paul Eriksen. Paul døde i 1935, og Hansine hadde jobben alene til 1938. Hun var da 77 år og ba om fritak på grunn av alderdom og svak helse. Hun døde i 1954, 93 år gammel.
  • 1938: Peder Johansen, Tofta overtok som lagets siste okserøkter.
  • 1939: Feavlslaget ble nedlagt. Regnskapet viste en formue på kr 1196,23 etter at oksen var solgt (tilsvarte kr 31.595,- i 2007).

Utbetalt utbytte

Disse 28 medlemmene mottok utbytte fra foreningen i 1924: Gabriel Pedersen, Eilert Ingebrigtsen, Peder Helgesen, Simon Gabrielsen, Ole Bendiksen (1888-1961), Edvart Andreassen, Johan Larsen, Henrik Pedersen, Hans Johansen, Anders Nilsen (kvittert av Johan Andersen), Johan Pedersen (kvittert av Peder Johansen), Andreas Hansen, Simon Bendiksen (kvittert av Otelie Killi), Martin Jakobsen (kvittert av Benedikte Knutsen), Tollef Olsen (1864-1951), Hans H. Toften, Andreas Eriksen (kvittert av Hagbart Eilertsen), Bendiks Gabrielsen (kvittert av Hansine Eriksen), Mathias Hansen (kvittert av Hagbart Hagen Andreassen), Paul Eriksen (kvittert av Toril Eriksen), Ole Ingebrigtsen, Johan Lamo (1866-1930), Jakob Kristiansen, Einar K. Nilsen, Peder Amundsen, Peder Nilsen, Peder Toften, Mathilde Robertsen (kvittert av Hansine Eriksen).

Kilde

  • Foreningens protokoller og regnskap utlånt av Gerhard Bendiksen, Kilhus.
  • Artikkelen er også publisert i Årbok for Harstad 2009.