Kitty Kielland
Kitty Lange Kielland (født 8. oktober 1843 i Stavanger, død 1. oktober 1914 i Kristiania) var kunstmaler. Hun var en av de fremste norske landskapsmalerne i 1880-åra, og bidro mye til utviklinga av nyromantikken i malerkunsten i 1890-åra. Hun var også kvinnesakskvinne, og var blant annet med på å stifte Norsk Kvinnesaksforening.
Familie og slekt
Hun ble døpt Christine Lange Kielland, og var datter av rentier og konsul Jens Zetlitz Kielland (1816–1881) og Christiane Lange (1820–1862). Kitty Kielland vokste opp i en velstående familie. Faren eide en andel av handelshuset Jacob Kielland & Søn. Da Kitty Kiellands mor døde i 1862 solgte faren seg ut og levde som rentenist. Hun var søster av forfatteren Alexander Lange Kielland (1849–1906). Sjøl ble hun ikke gift.
Studietid og tidlig virke
Kielland vokste opp i en velstående familie i Stavanger. Folketellingen 1865 viser at de hadde husjomfru og to tjenestepiker. På grunn av familieøkonomien var Kitty Kielland i en spesiell posisjon i kunstnermiljøet. Mens de fleste hadde pengeproblemer, hadde hun ikke slike bekymringer. Hun fikk privat tegne- og maleundervisning i Stavanger fra ung alder, og hun lærte også en del av faren som var amatørmaler og elfenbenskjærer. Da hun bestemte seg for å bli profesjonell kunster, var faren negativ. Han mente hun ikke hadde nok talent, og at hun burde forbli amatørkunster. Vendepunktet kom i 1872, da Hans Gude besøkte Stavanger og viste anerkjennelse for evnene hennes. Han overtalte faren til å sende henne til kunstskolen i Karlsruhe der Gude selv var professor.
Kielland reiste til Karlsruhe, der hun ikke ble akseptert på kunstskolen - den tok ikke imot kvinnelige elever. I stedet fikk hun privat undervisning hos Gude fra 1873 til 1875. Blant hennes første selvstendige malerier var «Fjellstudie» fra 1874 og «Høyfjellsbilde» fra 1875, og allerede i disse finner man elementer som senere skulle prege hennes verker. I «Fjellstudie» har hun plassert en dominerende steinblokk i forgrunnen, og slike blikkfang brukte hun ofte i de neste årene. I «Høyfjellsbilde» fra 1875 dukker en sjangerscene opp, ei seterjente som raster i ei steinrøys. Kielland la mye vekt på sikker tegning, og i 1874 fikk hun også veiledning av P. Borgmann i Karlsruhe - hun klarte da å få innpass på kunstskolen sammen med noen andre kvinner.
Gudes innflytelse ble viktig for hennes videre utvikling som maler. Det realistiske landskapsmaleriet ble sentralt i hennes arbeid, og ikke minst kan man gjenkjenne Gude som forbilde i hennes bilder fra Jæren. Kielland ble spesielt kjent for disse bildene, og har blitt stående i kunsthistorien som Jærens maler.
I 1875 flytta hun til München, hvor han blant annet fikk veiledning av H. Baisch og Eilif Peterssen. Særlig Peterssen ble viktig for henne; han lærte henne blant annet en friere penselføring som hun senere skulle videreutvikle. Hun ble i München til 1878, men sommeren 1876 malte hun på Bjerkreim på Jæren. I årene fram til 1910 var hun jevnlig på Jæren for å male og tegne studier, som hun så arbeida videre med i atelieret. Aller helst ville hun fullføre maleriene foran motivet, om vær og føreforhold tillot det.
I München traff hun også andre norske kunstnere. I tillegg til Peterssen var Erik Werenskiold, Christian Skredsvig og Harriet Backer de som ble viktigste for henne. Kielland bodde i mange år sammen med Harriet Backer, og miljøet fra Munchen fortsatte å holde sammen i Lysakerkretsen.
Paris og Jæren
Da Harriet Backer flytta til Paris i 1878, valgte Kielland å følge etter neste år. De delte leilighet der fram til 1889. Under Paris-oppholdet ble de blant annet kjent med Jonas og Thomasine Lie og Arne Garborg. Under innflytelse fra franske malere videreutvikla hun i disse åra den frie penselføringa Eilif Peterssen hadde lært henne. Kielland ble i 1879 elev av L. Peloise, og hun reiste blant annet til Bretagne sammen med ham og Harriet Backer i 1881–1882. Fra ham lærte de begge teknikken han kalte «skissen over skissen», der man begynner med en skisse på lerretet, så en ny og mer detaljert skisse over denne og så videre inntil maleriet var ferdig. Hun debuterte på Salonen i 1879 med to bilder fra Jæren, malt etter studier fra Ogna fra året før.
Da hun i 1879 malte torvmyrene på Jæren, skrev hennes bror Alexander en novellette til tegninga «Torvmyr». Maleriet og teksten ble publisert sammen i Ude og Hjemme i desember 1879. Hun fortsatte med dette temaet, og våren 1880 kunne hun sende bildet «Un jour sombre en Norvège» til Salonen. Dette ble stående som et hovedverk.
I 1885 var Kielland og Backer i Risør. Bildet «Efter solnedgang» ble malt på Bosvik, og dette ble innkjøpt av Christiania Kunstforening. Selv om Kielland hadde fått god kritikk tidligere, var dette et gjennombrudd for henne; endelig var hun innkjøpt og kunne virkelig kalle seg profesjonell kunstner. Sommeren 1886 var hun på Fleskum sammen med Backer og andre venner fra tida i München, og der malte hun hovedverket «Sommernatt» og flere andre bilder. Her kom nyromantikken for fullt inn i hennes produksjon. Samtidig framheva hun hele veien naturalisme og realisme i naturframstillingene; teknisk måtte man ha realismen, mens nyromantikken gjenspeiles mer i motivvalgene.
Samfunnsdebatt og senere virke
I 1880-åra ble Kielland engasjert i kvinnekampen, og hun tok blant annet opp forskjellen i oppdragelsen av gutter og jenter og kvinnes manglende frihet i ekteskapet. I novellen Mors kjæledegge fra 1885 tok hun opp disse spørsmålene. Året etter kom debattinnlegget «Kvindespørsmålet», et svar på pastor M.J. Færdens angrep på kvinnebevegelsen. Kielland var negativ til Gina Krogs linje i kampen, som hun regna som mannsfiendtlig. Hun debatterte også kunst; blant annet tok hun i 1887 et oppgjør med Andreas Aubert etter hans kritikk av Christian Krohgs «Albertine i politilegens venteværelse». Kielland var den eneste av sin tids kvinnelige malere som så tydelig kasta seg inn i samfunnsdebatten. Mange oppfatta henne som krass og brautende, men Alexander Kielland sa om sin søster: «Kitty er skarp i Kanterne men blød i Midten.».
I tillegg til at hun fortsatte med bildene fra Jæren i 1890-åra, malte hun også blant annet flere blomsterbilder. Egersund Fayancefabrik fikk henne omkring 1900 til å dekorere serviset «Bekkeblom». Hun malte også høyfjellsbilder i dette tiåret, blant annet fra Jotunheimen hvor hun hadde flere opphold. På verdensutstillinga i Paris i 1900 hadde hun to bilder derfra.
Etter 1900 bærer bildene hennes preg av en enda friere penselføring, men man merker også at helsa begynte å svikte. Rundt 1905 var det tydelig at hun hadde hukommelsessvikt og depresjoner, og dømmekraften hennes ble også dårlig. Arne Garborg kunne i 1910 skrive i sin dagbok at hun hadde flere uferdige bilder stående, uten krefter til å fullføre dem. I 1912 ble Kielland lagt inn på Dr. Dedichens privatasyl, og hun døde der i 1914. Hun etterlot seg et legat på 20 000 kroner til Nasjonalgalleriet, som skulle brukes til innkjøp av kunst som brøt med tradisjoner.
Kitty Kielland ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund.
Oppkalt
Kitty Kiellands vei i Bærum og Kitty Kiellands gate i Stavanger er oppkalt etter henne.
Litteratur og kilder
- Lange, Marit: Kitty L Kielland i Norsk biografisk leksikon.
- Lange, Marit og Anne Wichstrøm: Kitty Kielland i Norsk kunstnerleksikon.
- Kitty Kielland i Historisk befolkningsregister.