Kjeldearkiv:Johan Fredrik Elster (Eikerminne 1963)

Johan Fredrik Elster av Rolf Scheen

Gjengitt fra Eiker Historielags årbok Eikerminne 1963, s.18-21

(Side 18)
Johan Fredrik Elster
16/6 1888 — 24/2 1962

Da direktør Johan Elster avgikk ved døden, mistet norsk skogbruknæring en av sine største eksperter og Eiker Historielag et av sine mest interesserte medlemmer og en av de beste kjennere av Eiker's gamle historie.

Sin interesse for skogen og alt i forbindelse med den hadde han vel først og fremst fra sin far, trelasthandler Peter Andreas Elster (1858-1907), som selv eide skog, og som var medeier i den i 1904 nedbrente «Vestfossen Dampsag».

Interessen for historie er det kanskje rimeligere å anta at han særlig hadde fra sin mor, Marthine Elster (1862-1946), der likesom Johan selv var født på den tidligere adelige sædegården Skjelbred, med ætt på selve storgården Fossesholm.

Med hensyn til skogen var Johan Elster så tradisjonsbundet til den gjennom generasjoner, at det er heller vanskelig blant hans forfedre gjennom de siste par hundre år å finne noen, som ikke eide skog, handlet med skogens produkter eller bearbeidet dens materialer.

Elster-familiens stamfar i Norge, Peder Lorentzen Elster, var orgel-

(Side 19)
bygger, da han i 1707 innvandret fra Nordborg på den nåværende danske Øya Als til Drammen, hvor han døde på Strømsø i 1741. Dennes sønn, Hans Jørgen Elster (1703-1780), som selv ble kjøpmann og sagbruker i trelastbyen Fredrikshald, var far til Johan Grønbech Elster (1741-1813), hvis bryllup sto i gamle Fiskum kirke 20/4 1772 med Anne Krum.

(Det er ikke her hensikten å skrive noen fullstendig slektshistorie for Joh. Elster, men det er av interesse å nevne noe om hans families befatning med trelastbransjen, uten av den grunn å gå i detalj om de forskjellige gårder med skog, de forskjellige eide).

Anne Krum's far, Jens Jensen Krum, kjøpte i 1745 «Fiskum hovedgård» og fikk med den en sag for produksjon av trelast til utskipning. I 1756 flyttet Jens Krum til Fiskum (fra Kongsberg), og i årene fremover til sin død (1779) drev han derfra en meget stor trelasthandel, bl. a. med salg av store partier til eksport.

Blant forskjellige andre gårder kjøpte han (i 1754) Gunnildrud. Den ble i 1789 overtatt av Anne og Johan Grønbech Elster, den siste som syk i 1801 kalt «Gaardbruger og Proprietair», og deres sønn Hans Jørgen Elster (1776-1832) fikk i 1809 kongelig bevilgning til å oppføre en sag på Gunnildrud for skjæring av utskipningsbord. I 1812 står Hans Jørgen og hans søster, Boel Margrethe, oppført sammen som eiere av sagen.

Denne Boel Margrethe var kalt opp etter sin mormor, f. Krech, Krich eller Krecki. Boel Margrethe den eldre var datter av en tysk løytnant, Just Phillip Kreck, som kom til Norge med leiesoldater, og han tilhørte den gamle adelsfamilie Krecki, som i 1696 bl. a. eide godset Grembanin i nærheten av Schildberg.

Schildberg (nå Ostrzeszów i Polen) ligger ca. 70 km ONO for det tidligere Breslau (nå Wroslaw), og det er pussig å tenke på at noen av Johan Elster's forfedre har hatt godser akkurat i de strøk, hvor ca. 1100 norske offiserer i årene 1943-1945 satt som tyske krigsfanger.

Hans Jørgen Elster's sønn Johan Fredrik, direktør Johan Elster's farfar, ble født på Gunnildrud (1812), og han vokste altså opp så å si sammen med gårdens sag. J. F. Elster den eldre fikk en tragisk død, da han 4/3 1863 gikk gjennom isen på Fiskumvannet og druknet, mens han sammen med en sagmester skulle «pigge» hjem til sin gård Såsen.

Også på Skjelbred har det vært sag, og når vi minner om at farens «Vestfossens Dampsag» rett over elven i 1901 fikk «Ekers Dampsag og Høvleri», er det klart at Johan Elster gjennom hele sin oppvekst måtte bli sterkt påvirket av det trelastmiljø han vokste opp i.

(Side 20)
Først måtte det likevel tenkes på den unge Johan's utdannelse. Da Øvre Ekers kommunale hØiere almenskole ble opprettet i 1902, kom Johan Elster inn blant dens første elever, og i skolens 50-årsberetning av 1952 står han (etter alfabetet) oppført som nr. 3 av dem der tok middelskoleeksamen i skolens første kull, 1904.

Praktisk utdannelse fikk han deretter hos sin far for det yrke han nesten som en naturlov måtte velge. I 1909 kunne han våge spranget inn til hovedstaden, Kristiania, hvor han ble ansatt i «Skedsmo Dampsag og Høvleri». 5 år senere, i 1914, flyttet han over til «Glommens Tømmermaaling., som var stiftet 15. mai 1909, og hvor han skulle komme til å virke nesten hele resten av sitt liv.

29 år gammel ble han kontorsjef, og det var vel særlig under hans 37 år lange gjerning som sådan at han opparbeidet seg sitt renomm6 som «en glimrende mann for den bedrift han var knyttet til. Elster utga bl. a. tabellverk for beregning av tømmerets kubikkinnhold og verdi, som ble helt uunnværlige på tømmerkontorene, og en regnskapsbok for skogbruk, som også fikk stor utbredelse. Han var i Norge den første som tok i bruk hullkortmaskiner og senere elektroniske databehandlingsmaskiner til tømmermåling.

Ved årsskiftet 1953/54 ble Johan Elster administrerende direktør for «Glommens Tømmermaaling». (tiltrått 26/1 1954), og etter å ha falt for aldersgrensen, 31/8 1958, skrev han den store jubileumsberetning «Glommens Tømmermaaling gjennom 50 år 1909-1959». (Oslo 1959, 379 sider).

Som politisk interessert var Elster i tyve år medlem av Oslo Høires forstanderskap og fellesstyre. Han representerte sitt parti i to perioder i Oslo bystyre, og i flere år var han med i skolestyret.

På det historiske området var det slektens og hjembygdens historie som sterkest fanget hans interesse, og han har innen disse områder skrevet en rekke solide avhandlinger eller artikler, særlig bør nevnes hans «Loe-slekten fra Eiker» i «Norsk Slektshistorisk Tidsskrift», 1940, s. 154-163.

I Eiker Historielag har han bl. a. holdt foredrag om «Gamle Eiker-slekter» og «Forskjellige gårder på Øvre Eiker».

Da nordiske krigshistorikere i 1961 på en studieferd skulle besøke Eiker, skrev Elster i «Drammens Tidende og Buskeruds Blad. for 2. juni en artikkel, «Syvårskrigen på Eiker 1563-1570., og han assisterte krigshistorikerne som cicerone i hjembygden. På Smellhaugen holdt han et foredrag om den kamp som der hadde funnet sted, og hvorfra han selv i sin besittelse hadde en kanonkule.

Elster var innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull og av Glom-

(Side 21) mens Tømmermaalings hedersmerke i gull. Han var æresmedlem av Svenske Måtningschefers Samarbetsnämd.

Etter å være avgått ved døden 24. februar 1962 ble Elster bisatt i Vestre krematorium, Nye kapell, Oslo, 2. mars s. å.

Johan Fredrik Elster ble 22. september 1917 gift med Hilda Lorentse Loe — også av gammel Eiker-slekt.

Blant deres tre barn (Marthine Elisabeth (Beth), Peter Andreas og Nils Loe Elster) er den eldste sønn, direktør Peter A. Elster, sjef i «Trelasthandlern. Landsforbund».

I trelastfamilien Elster fra Eiker lever altså, 1963, trelast-tradisjonen statlig videre.

Rolf Scheen