Kjeldearkiv:Lillestrøm i krigsårene 1940-1945: Skole.

I forbindelse med 65-årsmarkeringen av utbruddet av andre verdenskrig fikk medlemmene i Lillestrøm historielag i 2004 et spørreskjema på ni punkter om ulike forhold under krigen. 29 av medlemmene svarte på spørsmålene. Prosjektet fikk tittelen Lillestrøm i krigsårene 1940-1945. En samling minner, og det var organisert av Lisbeth Myrheim og Wenche Johnsrud Våge. Beate Skråmm Bakker tekstbehandlet svarene.

Følgende emner ble besvart: Krigsutbruddet, om familien, mat, klær, skole, fritid, tyskerne, transport/kommunikasjon og andre minner.

Spørsmål til emnet Skole:

Hvor gikk du på skole?
Husker du spesielle episoder fra skoletiden? (merket dere noe spesielt til okkupasjonsmakten, svenskesuppe, lærernøytralitet, annet)

Astrid Bakkefjord (f. 1932):

Jeg gikk på Sagdalen skole i Strømmen. Men da krigen kom ble det tyskere på skolen og vi ble plassert på et lokale som het "Salen". Jeg tror det var pinsemenigheten som eide lokalet. Dette lokalet lå i nærheten av en leiegard som ble kalt Tveitergården. På loftet i denne garden bodde det en original som ble kalt "Jens på loftet". Når det var vinter akte vi og brukte sparkstøtting forbi gården der han bodde. Dette likte han ikke, så han strødde aske for oss og vi feide det bort. Vi var vel ikke helt snille. Vi fikk suppe og tran hver dag. Det var nok mye vi slo ut av vinduet. Vi hadde et år 13 lærervikarer, så det ble lite lærdom.

Gunnar Bakkefjord (f. 1926):

Jeg begynte på skole i Rælingen det første året, og deretter flyttet vi til Lillestrøm hvor jeg begynte påVollaskolen.

Peder Borgen (f. 1928):

De ø0rste par år: Sten skole ved Skedsmo kirke (før Sten ble slått sammen med Tærud skole). Så realskole på Grorud Gymnas. Vi måtte etter en tid ha undervisning i ulike lokaler på Grorud; menighetshus etc. En lærer forsvant en dag; han var jøde.

Svenskesuppen var populær.

Vi merket hirden vesentlig ved spesielle arrangementer, som skoleavslutning. Da hilste de med løftet arm, nazihilsen.

Tore Breilo (f. 1936):

Jeg gikk på Volla skole inntil den ble inntatt av tyskerne. Deretter ble det skole i Lillestrøm kirke (menighetshuset), Lillestrøm kino (kjelleren) og Zion (pinsemenigheten) "Ynglingen".

Vi bodde tett opp til Volta skole og jeg hadde et "barnslig" og «godt" forhold til de utskrevne soldatene. Jeg fikk godterier og juletrepynt.

Berit Degenes (f. 1940):

Jeg gikk første klasse på Heimen i Rælingen, deretter alle år på Volla skole. Første klasse var annenhver dag på skolen og så vidt jeg kan huske også lørdager.

Gerd Marie Foss (f. 1926):

Jeg gikk på Volla skole. Skolen ble tatt av tyskerne. De tok også det vi_hadde laget; strikkesokker for eksempel.

Willy Foss (f. 1927):

Jeg gikk på Åkrene folkeskole, Lillestrøm middelskole og Otto Treiders handelsskole. Jeg husker ingen spesielle episoder fra skolen. Vi fikk svenskesuppe.

Okkupasjonsmakten hadde stadige øvelser rundt der vi bodde. De kom også og ville plassere tyskere i huset vårt, men min mor nektet plent dette, og det ble godtatt.

Reidun Gregersen (f. 1934):

Jeg ble syk den høsten jeg skulle hatt skolestart og måtte vente ett år før jeg kunne begynne på Sørum skole på Vigernes. Men det varte ikke lenge før skolen ble rekvirert av tyskerne. I en nokså lang periode gikk vi i menighetshuset i Lillestrøm kirke og deretter på ettermiddagen i den gamle middelskolen nederst i Storgata. Det var nifst å gå hjemover når det var mørkt, for alle vinduer var blendet og gatelys var heller ikke tillatt. Så lenge vi gikk i flokk og følge var det forholdsvis greit, men for den som måtte gå alene forbi tysk vakthold og glefsende Schæfer-hunder var det ikke morsomt. Det er slike opplevelser som huskes, især når veien var lang og en frøs gruelig på hender, føtter og i ansiktet de kaldeste vinterdagene. Vi ble tidlig konfrontert med alvor og nøysomhet vi som var barn under krigen.

Liv Halla (f. 1935):

Skolen var først Volla skole, etter hvert hadde vi skole hjemme hos noen, og vi var på "Ynglingen" og Arbeidersamfundet.

Suppe ble utdelt på "Grnl. Bedehuset". Ertesuppe og betasuppe var deilig, men havresuppe ... den gled jo ned den også.

Tora Opstad (f. 1925):

Jeg gikk på gymnasium i Narvik. Mens tyskerne okkuperte det matte vi ty til private hjem for undervisning. Det ble ofte kveldstimer og vandring hjem i bekmørket. Jeg fikk aldri svenskesuppe, og det var lite mat.

Betzy Perger (f. 1934):

Jeg gikk på Volla i l. og 2. klasse. Så ble den tatt. Resten av krigen var vi i div. lokaler og spisestuer rundt-omkring. Arbeidersamfundet, kinokjelleren .og Zions bedehus.

Vi hadde all verdens underlige lærererstatninger. Det var en del undervisning rundt om i hjemmene. Lærernes situasjon var meget innfløkt (se Hals' bok om Lillestrøm). Som en bekjent fra Lillestrøm (lærerutdannet) sier: "Jeg er lærer av utdannelse, men folkeskolen har jeg ikke".

Kari Pettersen (f. 1933):

Jeg gikk på Rud skole i Rælingen. Den brant i 1942. Siden ble vi plassert i forsamlingshus. Svenskesuppen var en kjærkommen gave til oss barna. Våre lærere var nøytrale.

Lasse Åberg Pettersen (f. 1939) fra Oslo :

Vi fikk svenskesuppe i Margaretha-kyrkan en gang pr. uke.

Ellen Raft (f. 1929): Vi fikk svenskesuppe på skolen. Mange unge lærere kom i 1945 til Lillestrøm.

Asbjørg Samuelsen (f. 1939):

Jeg var for ung til å gå på skolen. Vi bodde i nærheten av Volla skole og jeg husker at tyskerne "lekte" krig i hagen var og at de marsjerte forbi huset vårt mens de sang. Noen ganger delte de ut "bonbonger" til oss unger, men det fikk jeg ikke lov til å ta i mot av mamma.

Brita Sandberg (f. 1924):

Jeg gikk på Lysaker Folkeskole. Deretter var det skole i Lillestrøm og Oslo. Tyskerne tok Oslo Katedralskole, det ble undervisning om ettermiddagen ved Nissen Pikeskole. Det var ikke hyggelig å ta toget tilbake til Lillestrøm om kvelden i et mørkt tog med blå blendede lamper. Vi ville ikke sitte ved siden av tyskerne, men det var av og til vanskelig å unngå. Vi fikk suppe i kinoen her i Lillestrøm.

Arild Stjernesund (f. 1940):

Broren min gikk på skolen. Volla skole var okkupert av tyskern, så de fikk undervisning forskjellige steder: Ynglingen, bedehuset osv. Jeg var med og sto i kø med spann for å få svenskesuppe.

Ingrid Syversen (f. 1929):

Jeg gikk på Volla skole, hjemme i stua (på omgang), Menighetshuset og Ynglingen. Svenskesuppa, både melkesuppa og betasuppa, var veldig populær.

Jan Syversen (f. 1934):

Jeg kan ikke huske hvor mange skoler vi gikk på fra 1. til5. klasses. Det var Kirken, Ynglingen, hjemme hos frøken Diesen og i privathjem.

Anonym 2 (f. 1923):

Jeg var ferdig med skolen, men mine søsken gikk på lokaler som var ledige. Tyskerne hadde tatt alle skolene.

Anonym 3 (f. 1925):

Jeg gikk på middelskole i Lillestrøm i tre år og Oslo katedralskole i tre år. Skolen ble okkupert av tyskere. Vi måtte gå ettermiddagene på Nissen skole i ett år. Vi spiste "svenskesuppe" i Aulakjelleren. Jeg var russ i 1943 - men feiring var ulovlig.

Anonym 4 (f. 1928):

Jeg gikk i Ålesund på skole først. Fra 5. klasse gikk jeg på Volla skole, deretter Lillesrøm middelskole i to år og tre år på Lillestrøm interkommunale høyere almenskole. Det var mange elendige lærere. Vi fikk deilig svenskesuppe på middelskolen. I '44 ble Kjeller igjen bombet og alle elevene på middelskolen sto i kjelleren på kinoen. Det var tilløp til panikk. En av elevene mistet foreldrene sine den formiddagen.