Kobbereksportprosjektet

Kobbereksportprosjektet har gjort tilgjenglig data over kobbereksporten fra Trondheim 1751 til 1793. Dataene er tilgjengelig i to databaser:

  • Kobberlikvidasjonslister viser tilførselen, utskipningen og lagrene av kobber fra ulike verk for hver av kobberverkseierne.
  • «Utskipningslistene» viser kapteiner, steder og mengder kobber fra ulike verk for hver av eksportørene. Disse var ikke nødvendigvis bare eiere i kobberverkene.
På dette maleriet fra 1821 av Jacob Andersen ser vi Smelthytta på Røros i full aktivitet.
Foto: Rørosmuseet

Tilgjengeliggjøringen var et samarbeid mellom i samarbeid med Museene i Sør-Trøndelag, Byantikvaren i Trondheim, Verdensarvkoordinatoren ved Røros kommune og prosjektet «Kobber i tidligmoderne tid» ved UiO.[1] Prosjektet ble ledet av Prosjektgruppen Historisk infrastruktur.

For informasjon om kobbereksporten før 1751, se Trondheim tollsteds tollbøker. For tiden etter 1793 ble kobbereksporten igjen ført sammen med den øvrige eksporten. Det har ikke vært mulig å gjøre disse listene tilgjengelig. For tilgang til informasjon om kobbereksporten på 1800-tallet, se SSBs handelsstatistikk. For 1835 er den tilgjengelig i transkribert form her.

Utfordringer knyttet til å bruke kobbereksportlistene

Ulovlig handel og smugling var utbredt i på 1700-tallet. Dette innebærer at mengdene som er oppgitt i tollbøkene bare forteller om den lovlige handelen.

I sammenheng med kobbereksporten ble det i 1720-årene avdekket utstrakt, organisert smugling, uten at det førte til at noen ble straffeforfulgt. Etter dette er det få spor etter ulovlig handel med kobber. Det betyr likevel ikke at det ikke forekom.

Destinasjonene for skipene som er oppført i «utskipningslistene», kan ikke forstås som de endelige markedene. Ved avreise meldte skipperen fra om den første planlagte ankomsthavnen, ikke det endelige avsetningsstedet for varene.

Feilføringer kan ha forekommet. Skriveren kan i samtiden ha ført, eller regnet feil, enten med vilje eller ikke. Dobbeltføringene av dataene ville likevel trolig gjort at det i samtiden var relativt enkelt å oppdage slikt. Feil kan også ha skjedd i den nåtidige tilgjengeliggjøringen. Korrekturrutiner har vært en forsikring mot dette, mens lenker til bilder av originalkilden er lagt ved transkriberingen for at publikum selv kan kontrollere om ønskelig.

Annet

Priser for varer ved provianthuset på Røros er gjort tilgjengelig i en egen prishistorisk database.

Undervisningsopplegg

Det har også blitt utviklet undervisningsopplegg for historie i videregående skole.[2]

Se også

Fotnoter