Koppangsgardene

Koppangsgardene i Stor-Elvdal kommune var opprinnelig et samlebegrep for fire storgarder som delte området mellom Sundfloen og Stai; Negard, Vestgard, Koppang og Trønnes. Alle er senere blitt delt flere ganger, og ble flyttet fra usikre og vanskelige forhold ute i Glomma, til tryggere forhold på østsida eller vestbredden av elva.

I 1603 var Koppang fortsatt en storgard som lå ute på Koppangsjordet. 20 år etter ble garden delt opp i 6 nye gardsbruk, og i 1664 var antallet oppe i 9.

Etter en isgang i 1650 ble Bakken-gardene flyttet dit de ligger i dag, på østsiden av det gamle Koppangsundet. De andre Koppang-gardene ble flyttet til øst for elva i tidsrommet 1736 til 1757.

Negard, Vestgard og Trønnes-gardene ble flyttet til vestsida av Glomma, med unntak av Gunhildstua, Landet og Svestad (alle fra Negard) og Gustumoen (Vestgard) som ble liggende på østsida.

Gardene flyttes

Elveslettelandskapet mellom Sundflobrua i nord og Stai bru i sør kalles Koppangsøyene. Navnet kommer av de mange øyer og holmer som Glomma har avsatt på strekningen. Tidligere hadde elva ett hovedelveløp, men landskapet har endret seg voldsomt i nyere tid.

Den største endringen skjedde på 16- og 1700-tallet, noe som skyldtes flere forhold:

Utover på 1600-tallet ble skogen i dalbunnen hogd ned, og mer av den næringsrike jorda dyrket opp. Det store rotsystemet til trærne som holdt jorda fast ble borte, og flom og isgang fikk større spillerom.

Tømmertrafikken startet for alvor på 1700-tallet, og vassdragene ble rensket opp for at fløtingen skulle gå lettere. Steiner som la isen i lenker fra høsten av, ble fjernet. Dette ga isgangen bedre tak.

Fortsatt er det slik at elva lager endringer i landskapet. Elva finner nye løp, jordmasser blir revet bort og nye øyer avsettes. Elvedeltaet mellom Sundfloen og Stai befinner seg i en likevektsituasjon, og betegnes som et anastomoserende elveløp.

Opprinnelig lå de fleste gardsbrukene i Stor-Elvdal på de store flatene langs Glomma. Der var det bedre jordsmonn og lettere å drive jordbruk enn oppe i dalsida hvor husmannsplassene lå. I perioden 1650-1790 hadde vi «den lille istid» her i landet. Kaldere klima og mye nedbør ga flere og større flommer. Utover 1600- og 1700-tallet ble leveforholdene ute på øyene vanskeligere. Flom og isgang gjorde store skader på hus og avlinger. Etter en isgang i 1650 ble Bakken-gardene flyttet til østsida av Koppangsundet der de ligger i dag, og senere flyttet også de andre gardene etter.

En gang før 1708, vi vet ikke riktig når, brøt Glomma seg ut et nytt løp, «Nyfaret» på vestsida av elvesletta. Dette gjorde at gardene ute på Koppangjordet ble liggende på en øy.

De første kjente flommene som gjorde skade på jordveien var en vårisgang i 1650. Den ble karakterisert som den største flommen i manns minne. Sida er det nevnt en «Storisgang» i 1683, og en rekke nye, litt mindre vårflommer utover 1700-tallet før «Storofsen» i 1789. En rekke flommer er omtalt med uregelmessige mellomrom sida, med større flommer både i 1934 og 1966. Først i 1995 kom en ny flom av en slik størrelse at den fortjente navnet «Vesleofsen».

Nordstu Koppang

Nordstu Koppang nevnes allerede på slutten av 1500-tallet, og ble i 1664 delt i to like store deler mellom brødrene Tarald og Ole. Ved flyttingen opp fra Glomma fikk brukene tilnavnene Svea, og het en periode Nordstusvea og Olastusvea (siden Lillestu). Dette tyder på at de ble plassert på en eldre rugsve som hadde hørt eiendommen til.

Garden bar i en lang periode preg av uro og omskiftelige forhold. På 1800 tallet besto Nordstu Koppang derfor av flere mindre, utskilte deler solgt til ulike eiere. En periode ble det drevet både landhandel og en større skysstasjon på Nordstu.

Lillestu Koppang

Lillestu ble utskilt fra Nordstu Koppang i 1664, mens gardene lå ute på Koppangsjordet (ut: i Glomma). I 1752 ble garden flyttet opp hit av Ole Larsen og Siri Olsdatter, og i 1777 ble den delt mellom brødrene Lars og Ole Olsen. Disse gardene ble kalt Helgestu og Embretstu, og først på 1870-tallet var Lillestu igjen samlet til en eiendom.

Gammelstu Koppang

Garden lå i eldre tid antakelig nærmest kirken ute på Koppangjordet. Etter flyttingen ble garden betegnet som frostnem og tungbrukt men veldrevet. Olaf S. Koppang bygde Nysted, og drev der handel og hotell. Halsten Øvergaard og hustru Ingeborg Buraas kjøpte garden i 1901, og flyttet husene lenger opp på eiendommen. De døpte garden om til Bø etter forbokstavene sine. En periode ble det drevet privat middelskole her. Hovedbygningen på Bø ble rammet av brann, og er ikke bygd opp igjen. Bø ligger nå under Nordstu Koppang.

Ellestu Koppang

Denne garden omtales som en av de «forsvunne garder» i Stor-Elvdal, og lå etter flytningen fra Glomma mellom Øvergard og Gammelstu. Ifølge bygdeboka slutter historien om Ellestu i 1840-årene, etter årevis med ruinerende prosesser sammen med slektninger på Gustu. Begge disse gardene ble utslettet som egne bruk, og slektene forsvant etter hvert fra bygda.

Øvergard

Øvergard var en av de seks gardene Koppang ble delt opp i på 1600-tallet. Øvergard ble flyttet opp til nåværende beliggenhet i bakkene opp fra Glomma i 1737.

Rundt år 1900 var det stor aktivitet knyttet til garden, med både elektrisitetsverk, gardsmeieri, snekkerverksted, smie, mølle og sagbruk. Rundt tunet var det engelskinspirert parkanlegg med grusganger, fontene og svanedam.

Den fredete Østerdalsstua fra 1742, føderådsbygningen fra 1870-åra og fontenen står fremdeles på tunet. Den store hovedbygningen i tømmer ble bygd om flere ganger, og ble til slutt revet i 2003 til fordel for en mer moderne, nyoppført bygning lengst øst i tunet.