Kyndelsmesse
Kyndelsmesse, også kalt Marias renselsesfest (latin: purificatio Marie) er katolsk fest som blir holdt 2. februar til minne om Jesu fremstilling i tempelet, slik det er beskrevet i evangelisten Lukas' beretning om Jesu fremstilling i templet i Jerusalem (Luk 2,22-39). Det gamle testamentets 3. mosebok 12,1-8 beskriver lovregler for rituell renhet, og her ble en kvinne regnet som uren i førti dager etter å ha født en sønn og i åtti dager etter å ha født en datter.
Kyndelsmesse var også avmerket på den norske primstaven og har i norsk tradisjon vært en av årets viktigste merkedager. Det var en populær kirkehøytid og tidligere ble juletiden avsluttet med Kyndelsmessen. På Kyndelsmesse skulle man spise skikkelig, gjerne julekost. Man tok også varsler av barns adferd. Dagen ble opphevet som helligdag i Norge ved festdagsreduksjonen, undertegnet av kong Christian VII 20. oktober 1770, og dermed fra og med 1771.
Navnet Kyndelsmesse (etter latin: missa candelarum) har navn etter de vokslysene (latin: candela, kjerte, lys, norrønt kyndill) som blir båret i prosesjon fra kirken den dagen. Ved Kyndelsmesse har halve vinteren gått, korn og fôr skal være halvgitt, og bjørnen snur seg i hiet. Det var vanlig tro at man da kunne vente en uværsperiode: kyndelsmesseria, kyndelsmesserykkjen eller kyndelsmesseknuten. Fra Nord-Trøndelag og nordover var godt og mildt vær på denne dagen et dårlig merke for året, i Sør-Norge det motsatte. På Vestlandet sa de at «kyndelsmess tøyr gir frose korn og rote høy». I mange bygder vestpå og nordpå ble den regnet som siste juledag.