Ladehammeren

Ladehammeren på Ladehalvøya i Strinda, Trondheim, er et markant berg ut mot Trondheimsfjorden, som i sagatiden var vardefjell. Varden sto på hammerens høyeste punkt, også kalt Våttåhaugen, på 71 meter over havet. Et kart fra Trondheim fra 1658 viser at det på denne tiden sto en fyrlykt på hammeren. Det finnes også en gravrøys i området som tidligere var skog og utmark.

Ladehammeren, sett fra nord-øst

Foto: Amund Nedland, 2021

Ladehammeren, sett fra vest

Foto: Amund Nedland, 2020

Beliggenheten gjorde Ladehammeren militært viktig. På 1700-tallet var det planer om å bygge et sjøbatteri her, og fra 1848 hadde de militære sine krutthus på Ladehammeren. Under andre verdenskrig bygde tyskerne flere festningsanlegg her.

Fredsmonument

På toppen av Ladehammeren ble det i 2000 bygd et europeisk fredsmonument, Equilibrio Nord eller Fredskorset. Det er en seks meter høy steinskulptur med form som en hammer, lagd av den tyske kunstneren Rolf Schaffner. Skulpturen består av fire steinblokker og er plassert på fundamentet til den ene luftvernkanonen som tyskerne bygde under andre verdenskrig. 25. desember 2011 ble skulpturen lagt i bakken av ekstremuværet «Dagmar».

Bebyggelse

Ladehammeren var opprinnelig en husmannsplass under Lade gård. I 1812 var Amund Flakenberg (1738–1812) bruker av plassen. I 1816 ble den fradelt og solgt til kjøpmannen Johan Chr. Wildhagen, som i 1845 overlot eiendommen til sønnene Johan Chr. og Mathias Wildhagen. Resten av området ble fradelt Lade gård i 1891. Doktor Anton Julius Sand (d. 1916) var blant de største eierne. Hele området var i privat eie inntil kommunen kjøpte Ladehammeren i 1928.

Adressebøker fra Trondheim for 1920-årene viser at et tyvetalls navngitte gårder og plasser, som da først og fremst var i bruk som fritidsboliger, hadde adresse Ladehammeren: Fjærberg (havnevesenet), Jarlsberg, Forbregdgården, Hardland, Havneberg, Vildthagen, Haugen, Fjellheim, Karlsberg (Dr. Sands bo a/s), Heimstad, Lien (Strinda kommune), Halden, Søndre Heimstad, Solvang, Fjærli, Kveldskvile, Hornseth, Trollhaugen, Heimstad (Handelsbanken), Fagerhaug, Karlsheim, Klippen, Statens Krutthus (2) (staten), Aunes gård, Lille Lade (staten), Tingstenen (grense mot Korsvika).

7 av eiendommene tilhørte eiendomsselskapet AS Ladehammeren, som også eide grunnen til krutthusene. Politimesteren i Uttrøndelag forbød i 1918 utbygging av krutthustomten, noe selskapet mente var uberettiget og derfor stevnet staten for i 1921. Saken gikk i rettssystemet i fem år før selskapet i 1926 fikk medhold.

Litteratur og kilder

• Bratberg, Terje T.V.: Trondheim byleksikon. Utg. Kunnskapsforl. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• WikiStrinda: Ladehammeren