Lars Oftedal (1838–1900)

Lars Oftedal (født 27. desember 1838, død 2. mai 1900 samme sted) var prest, politiker (V) og avismann i Stavanger.

Lars Oftedal

Hans sønn var redaktør og statsråd Lars Oftedal (1877–1932), og sønnesønner var Lars Oftedal (1902–1966), maskiningeniør og distriktssjef i Arbeidstilsynet og Sven Oftedal, lege og politiker for Arbeiderpartiet.

Han var en avholdt og omstridt prest og predikant, sosialreformator, stortingsmann og redaktør. Han huskes som vekkelsesleder hvor ingen lokaler var store nok for hans møter, og som grunnlegger av Stavanger Aftenblad.

Virke

Oftedal ble kapellan i 1880 og i 1885 sogneprest i St. Petri menighet i Stavanger. Han satt i bystyret i Stavanger 1877–1891 og i formannskapet 1885–1889, og i periodene 1883–1885 og 1889–1891 var han stortingsmann. Hans tid som politiker var preget av kamp mot Alexander Lange Kielland.

Oftedal var imidlertid en sosialreformator som ansporet både allmuens sosiale oppdrift og ansvarsfølelse. Den religiøse vekkelsen han sto bak spredte seg over store deler av Jæren og var preget av bønn, bibellesning, sang og avholdssak. Selv skrev han flere salmer og gav ut sangboken Basunrøst og Harpetoner som ble trykt i hele 200 000 eksemplarer. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1889.

For mange er han nok mest kjent for dramatikken rundt hans avgang fra presteembetet, hvor han etter en lengre tids rykteflom på allehelgensdag i 1891 offentlig sto fram og vedkjente at han hadde vært i et såkalt usømmelig forhold, noe som den gang medførte en offentlig skandale.

Han kom imdlertid tilbake og startet både nytt bedehus og en ny avis. Fra 1893 utgav han og redigerte Stavanger Aftenblad på folkelig og personlig vis. Han ble valgt inn i Stavanger bystyre igjen i 1898, men døde 1900.

Kilder