Lars Skjølaas

Lars (Ingvar) Skjølaas (født 1933, død 21. juli 2011 i Hov i Land) var Ap-politiker. Han var blant annet fylkesordfører i Oppland fra 1992 til 1999. Før det var Skjølaas fylkesvaraordfører og fra 1977 til 1981 vararepresentant til Stortinget. Den politiske karrieren begynte imidlertid i hjembygda Søndre Land. Skjølaas ble i 1971 vararepresentant i kommunestyret, og fra 1975 fast representant. Ved 1975-valget fikk Skjølaas flest stemmer av Ap-kandidatene. Han hadde slektstradisjoner å bygge på, for faren Bernt Skjølaas (1904-78) hadde vært Ap-ordfører i Søndre Land i 30 år.

Lars Skjølaas.

Foto: Ukjent

Oppvekst

Lars Skjølaas vokste opp på småbruket Klokkersveen i Søndre Land. Faren Bernt hadde kjøpt bruket i 1925. Han og kona Margit (1907-91) oppdro der åtte unger, med Lars som den nest eldste.

Bernt Skjølaas var alt før krigen formann i jordstyret i bygda, og var spesielt opptatt av å gjøre husmannsplassene til sjøleierbruk. I 1945 ble han ordfører, og mange av møtene ble holdt hjemme i Klokkersveen. Sønnen Lars fortalte i et intervju med Øystein Wang om betydningen dette hadde for hans politiske skolering:

«Mange av møtene ble jo holdt hjemme hos oss i Klokkersveen. En hadde ikke råd til å leie andre lokaler i den tiden. Og jeg traff jo mange av de som kom hjem til oss, og jeg snappet også opp mye av det de snakket om og var engasjert av – og jeg ble interessert selv. Også de andre søsknene mine ble jo engasjert. Ola ble jo blant annet statssekretær og Per Steinar og de andre ble også aktive. Vi ble kjent med de som kom på møtene. Fra Vestsida kom f. eks. Ole Slette, Julius Michaelsen og Kristian Inngjerdingen. De rodde over fjorden med robåt og gikk opp til Klokkersveen der møtene ble holdt. Så var det å gå ned igjen og ro tilbake utpå kvelden. Vinterstid gikk de

på ski eller brukte spark over.»

Lars Skjølaas ble altså tidlig politisk interessert, og meldte seg inn i Arbeiderpartiet som 16-åring i 1949. Men han og faren hadde en avtale om at de ikke skulle stille til kommunevalg samtidig. Først da Bernt Skjølaas trakk seg ut av politikken i 1975, ble sønnen Lars valgt inn i Søndre Land kommunestyre.

Fylkesordfører og talsmann for landbruket

Lars Skjølaas intervjues av Øystein Wang vinteren 2011, kort tid før han døde.

Foto: Øystein Wang

Tidligere fylkesmann Knut Korsæth beskreiv i Oppland Arbeiderblad fylkesordfører Lars Skjølaas som en «politiker som la vekt på å være formalist, samtidig som han var praktiker i forhold til å finne løsninger». Korsæth kjente han både som omgangsvenn, partifelle og som fylkesmann mens Skjølaas var fylkesordfører. Formalisten Skjølaas er det flere som har beskrevet, blant annet journalisten Bjørn Karsrud, som høsten 1997 dekka et fylkestingsmøte for avisa Valdres. Da hadde Thore A. Nistad (FrP) og Rigmor Kofoed Larsen (KrF) akkurat blitt valgt inn på Stortinget, midt i fylkestingsperioden. Under et fylkestingsmøte mottok de en beskjed som gjorde at de reiste seg for å gå, men da var Skjølaas raskt frampå med klubba: «Kom dekk på plass att. Vi ska itte ha sleke stortingsnykker på fylkestinget.»

Som politiker var Lars Skjølaas særlig opptatt av jord- og skogbruksspørsmål. Bakgrunnen på småbruket i Land var nok noe av forklaringa på det, i tillegg til at han arbeidde som skogbestyrer. Ap-politikeren Skjølaas var kritisk til sin egen regjerings bygde- og jordbrukspolitikk, som han mente var i ferd med å forgubbe og avfolke distriktene. Han ble intervjua av Bergens Tidende i 1996:

«Ifølge Skjølaas trues næringsgrunnlaget i fjellbygdene i Oppland og Hedmark av ulv, bjørn, gaupe og jerv. Stortingsbesluttet rovdyrforvaltning er i 1996 et stort problem for den viktigste næringen, jordbruket.

• Når i alt 10 kommuner rammes i Gudbrandsdalen fordi gaupe og jerv omtrent får vokse og spre seg fritt, er det ikke bare Rattsø-utvalget og den nye kommuneproposisjonen som kommer til å avfolke denne delen av Distrikts-Norge, sier fylkesordfører Lars Skjølaas i Oppland til Bergens Tidende.
• Du sammenligner med avfolkningstilstander på bygdene i nord-Sverige?
• Jeg roper et kraftig varsku for fjellbygdene.

Salg av melkekvoter, en restriktiv kraftutbyggingspolitikk, dagens rovdyrforvaltning og stadige utvidelser av nasjonalparker og kulturvernområder; dette er med på å svekke næringsgrunnlaget i fjellkommunene. Og da mister vi jobbene. Og da avfolkes fjellbygdene, sier Skjølaas.»

Alt før han begynte som fylkesordfører, hadde Lars Skjølaas en mengde verv i landbruksforvaltningen, blant annet som leder av fylkeslandbruksstyret og som medlem av det statlige utvalget som bisto med salg av prestegarder. Han var også varamedlem i styret for Statens landbruksbank.

På en togtur fra Lillehammer til Trondheim med alle Østlandets fylkesordførere og -rådmenn var Skjølaas den sjølsagte guiden. Oppover Gudbrandsdalen nevnte han navnet på alle gardene, hvor store de var og til og med navn på hestene! Skjølaas var svært opptatt av hester og travsport, blant annet som medlem av domskomiteen i Det Norske Travselskap.

For samfunnsinnsatsen sin ble Lars Skjølaas i 1999 hedra med Kongens fortjenstmedalje i gull.

Kilder og litteratur

• Bergens Tidende, 5. juni 1996: «Jordbruks-Norge avfolkes».
• kongehuset.no (Tildeling av ordener og medaljer)
• Menighetsblad for Søndre Land 1/2011: «I samarbeidets ånd - intervju med Lars Skjølaas» (Øystein Wang)
• NSD (Forvaltningsdatabasen)
• NTB, 18/9 1997.
• oa.no. 22. juli 2011: «Lars Skjølaas er død»
• Oppland Arbeiderblad, 3. august 2011: «Lars Skjølaas stedt til hvile»
• Opplandsarkivets avskrift av valgresultater 1945-75
• Valdres, 4/12 2010: «Å bera politisk staur»
• Lars Ingvar Skjølaas i Historisk befolkningsregister

Forgjenger:  Ola Dahl

Fylkesordfører i Oppland (1992–1999)

Etterfølger:  Hans Seierstad