Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen. Latin var opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn), og var senere dominerende i den vestlige del av Romerriket. Det latinske alfabetet, som ble utviklet fra det greske, er fremdeles verdens mest brukte alfabet.
Selv om latin nå er et utdødd språk, har det hatt stor påvirkning på mange levende språk, og brukes fortsatt i akademiske miljøer. Alle romanske språk nedstammer fra vulgærlatin, og mange latinske ord finnes i norsk. I mer enn tusen år var latin et lingua franca i den vestlige verden, før det ble erstattet av fransk på 1700-tallet og engelsk på slutten av 1800-tallet. Kirkelatin er fremdeles det formelle språket i den katolske kirken, og dermed det offisielle språket i Vatikanet. Kirken brukte latin som sitt fremste liturgiske språk inntil Andre Vatikankonsil på 1960-tallet. Latin brukes også til å danne nye vitenskapelige ord og navn, spesielt ved klassifisering av dyr og planter.
Latin i Norge
I Norge forble latinkunnskaper viktige også etter at fransk hadde begynt å ta over som lingua franca på kontinentet. Fra tidlig 1700-tallet og frem til realartium ble godtatt som grunnopplæring i 1880-årene var det nødvendig med latinartium for å gjøre karriere i embetsverket.
Svært mange eldre offentlige dokumenter er enten skrevet på latin eller de er gjennomsyret av latinske begreper. Det kan derfor være nødvendig med latinkunnskaper for å gjennomføre studier av visse perioder av norsk historie på høyere nivå. For slektsforskere kan det være hensiktsmessig å lære seg enkelte ord og uttrykk som til tider opptrer i kildene.
Middelalderlatin
Middelalderlatin er den språkformen som utvikla seg fra senlatin, og som var i brukt fra omkring 800 til 1400. Språket var i utstrakt bruk innen akademia, og fungerte som et fellesspråk for forskere fra forskjellige nasjoner. Det er en del sammenfall med kirkelatin (se under), men de er også viktige forskjeller.
Kirkelatin
Kirkelatin er den formen som ble og til en viss grad fortsatt blir brukt i Den katolske kirkes liturgi. Selv om den har mange trekk fra middelalderlatin, er det også ulikheter. Blant annet har kirkelatinen bevart mange eldre former fordi man har brukt tekster og formularer som har ligget «fastlåst» i eldre tekster.
Kirkelatin er offisielt språk i Vatikanstaten. Fram til det andre Vatikankonsil i 1960-åra var kirkelatinen det eneste liturgiske språket (med unntak av prekener og andre mindre innslag på det lokale språket). I dag brukes den ofte i enkelte av de faste messeleddene, og det blilr også feiret messer på latin mer eller mindre regelmessig mange steder i verden.